NTNU Universitetsbibliotekets fagside for arkeologi

Arkeologi og Gunnerusbiblioteket

Gunnerusbiblioteket i Trondheim er en del av Universitetsbiblioteket ved NTNU og er kjent for å være Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Det spiller en viktig rolle innen forskning og studier, særlig innen arkeologi og historiske fag. Biblioteket har en stor samling av eldre bøker, manuskripter, kart og arkivmateriale som er relevant for studier av Norges kulturarv, arkeologi og historie.

Biblioteket er stengt fra 3. September 2024 til Mars 2025.

Det er påvisst asbet ved biblioteket og NTNU eiendom skal jobbe med asbestsanering i løpet av våren.

Da kan du finne oss på Lysholm hver Onsdag og Torsdag

Lysholmbibliotek

Historisk betydning:

Biblioteket er oppkalt etter biskop Johan Ernst Gunnerus (1718–1773), som var en av grunnleggerne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Gunnerus var en pioner innen naturvitenskap og arkeologi i Norge og samlet viktige gjenstander og dokumenter som fremdeles er relevante for dagens forskning.

Kurs om informasjonkompetanse for studenter og ansatte:

Kursene fokuserer på å gi studentene ferdigheter og verktøy for å:

• Finne relevante og pålitelige kilder til forskningen deres.
• Vurdere kvaliteten og troverdigheten til informasjon.
• Bruke biblioteksressurser som databaser, kataloger og spesialsamlinger effektivt.
• Sitere og referere riktig for å opprettholde akademisk integritet.

Hvem kan delta?

Selv om undervisningen er spesifikt knyttet til arkeologi og kulturminneforvaltning, kan kursene tilpasses til andre fagområder. Jeg samarbeider gjerne med faglærere for å skreddersy innholdet etter studentenes behov.

Kontaktinformasjon

Jeg jobber som fagansvarlig for arkeologi, museologi og arkivstudier, kulturhistorie og digitale vekrtøy og tilbyr kurs i informasjonskompetanse i samarbeid med faglærere. Undervisningen min er en integrert del av læreplanen for arkeologi og kulturminneforvaltning, men jeg holder gjerne kurs for andre fagområder også.

Ta gjerne kontakt med meg hvis du ønsker å arrangere et kurs eller har spørsmål om hvordan jeg kan bidra til undervisningen. Jeg ser frem til å høre fra deg!

Alexandra

The following article was presented at Europeana.pro: https://pro.europeana.eu/post/echoing-project-develops-training-modules-based-on-open-innovation-for-the-cultural-heritage-sector


eCHOIng project develops training modules based on open innovation for the cultural heritage sector
Since 2022, eCHOing, an Erasmus+ project bringing together academics, activists and practitioners, has been exploring how academia driven open-innovation can support the post-pandemic recovery of cultural heritage. Discover the training modules that the project has developed on this topic.The recovery of the cultural heritage sector after the most restrictive phase of the COVID-19 pandemic has been analysed from many different angles, such as innovation in libraries or digital delivery in museums during the pandemic. The eCHOIng project, however, has taken an unconventional approach by seeking to identify how open innovation can help in the process of post-pandemic recovery.

The term ‘open innovation’ refers to a situation where an organisation doesn’t just rely on internal knowledge, sources and resources (such as its own staff or R&D) but also uses external sources (such as customer feedback, published patents, competitors, external agencies, the public) to drive innovation. In the cultural heritage sector, it means initiatives or activities where institutions co-create or co-develop project ideas in collaboration with citizens, students and institutions from other sectors or industries.

This may look like a paradox: after all, open innovation practices rely on the engagement and wider participation of citizens, and the pandemic restricted various forms of communication! However, exploring the activities of a sizable group of small cultural heritage organisations, eCHOIng identified that many are actively looking for ways to re-engage citizens and are keen to explore more opportunities for engagement and innovative services.

Bringing together cultural heritage institutions and higher education
The project found that despite many cultural heritage institutions looking to explore engagement, small institutions face the difficulty of relying on compact numbers of staff members. Collaboration with academia can therefore be vital to implement new projects. Besides co-creation of joint innovative projects, higher education institutions can support the upskilling of staff from the cultural heritage sector.

eCHOIng took a two-pronged approach to this topic by exploring working models of collaboration between academia and cultural institutions, and also answering some of the emerging educational gaps. Unsurprisingly, many higher education curricula have yet to offer up-to-date modules related to digital transformation. Such topics would also be in demand within the context of continuous professional development of professionals, especially from smaller cultural heritage organisations.

The training modules
To address this need, eCHOing has developed a number of training modules for students of higher education institutions, as well as staff from the cultural and creative sector and cultural organisations. The modules are designed to inspire and equip cultural heritage organisations with the tools and resources needed to effectively conceive, develop, and manage open innovation collaborations.

The project website provides a complete picture of the process followed, which resulted in the development of six training modules responding to needs within the current recovery process, from craft as an empowering tool to co-designing projects.

The Europeana Initiative’s Glossary of Terms and the Impact Playbook were very helpful while working on the modules’ content, both in terms of positioning concepts within the modules and as inspiration.

Lessons learned
The online modules were finalised through internal and external reviews, and run in four different university courses during the spring semester of 2023. They were embedded in four different courses where 120 students were trained.

Here are some of our reflections from the work on the modules:

In the current setting, we need training which follows an agile approach and allows us to identify and quickly develop content on emerging topics. Identifying these topics in the case of eCHOng involved a co-creation process where needs from the cultural heritage sectors were compared with topics within the helm of academic research.

Agile approaches with frequent revisions are needed for this type of content.

This approach possibly could lead to identifying microcredentials (qualifications) which can be offered to both students and professionals.

Delivery online requires more preparation than face to face – the biggest time investment is planning activities and exercises to monitor progress.

There are plenty of current developments of MOOCs, digital courses and continuous professional development. It would be beneficial to exchange more experiences and introduce quality standards for courses which require expedient preparation and frequent updates.

Share your thoughts!
You can share your thoughts on this work by providing feedback to the project team!
https://www.ntnu.edu/echoing

Introduksjon: Prosjektet eCHOing «Recovery of cultural heritage through higher education-driven open innovation»,inviterer sine partnere til å svare på dette  undersøkelse om beredskapen  til HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJON (HEIs) i Europa for å nå ut til små og mellomstore kulturminneorganisasjoner (CHOer)  og har som mål å etablere forståelse for hvordan samarbeidsprosjekter kan styrke revitalisering av kulturminnesektoren i en periode etter pandemien.  

På dette stadiet av prosjektet ønsker vi å 

a) samle inspirerende eksempler på HEIs-CHOs samarbeid om open innovation initiativer og kartlegge mulighetene skjult bak slike samarbeid og,  

(b) prøve å samle informasjon om HVORVIDT HEIs kan hjelpe CHOer med å overvinne krisen etter pandemien, og dermed på hvilke måter kan CHOer dra nytte av HEIs kunnskapsoverføring   

Du inviteres til å svare på spørsmålene ut av din rolle (vitenskapelig ansatte/student, CHO-ansatte/frivillige osv.). Resultatene skal inngå i en studie som skal offentliggjøres som en rapport i juni 2022.  

Alle data vil bli behandlet i samsvar med GDPR, noe som garanterer anonymiteten til svarene dine. VED Å SVARE PÅ DENNE UNDERSØKELSEN LAR DU OSS BRUKE SVARENE DINE (ANONYME) FOR RAPPORTENE VÅRE. 

I tilfelle du vil vite mer om prosjektet vårt, kan du besøke nettstedet vårt på https://echoing.eu/ og våre offisielle sosiale mediekontoer eller abonnere på vår mailingliste på https://echoing.eu/ # 

Undersøkelsen vil være åpen til 20. 3.22 

TA undersøkelsen her https://forms.gle/Kr1dPvbu5LnVEVJeA

For eventuelle spørsmål angående spørreskjemaet, kontakt alexandra.angeletaki@ntnu.no   

Din tid og bidrag er høyt verdsatt! Tusen takk! 

OBS: Dette prosjektet er finansiert med støtte fra Erasmus+-programmet i EU. EU-kommisjonens støtte til produksjonen av dette dokumentet utgjør ikke en godkjenning av innholdet, som bare gjenspeiler forfatternes synspunkter, og Kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for noen bruk som kan gjøres av informasjonen i det. 

Bibliotekseminar ARK 1001, 17.10.2019,

På Gunnerusbiblioteket 2. etasje

Instruktør: Alexandra Angeletaki,

Fagansvarlig Martin Callanan

Del 2 17.10.2019: Å referere til kilder

1. Intro: Hva er det som er tilgjengelig via Google Scholar, bibliotekdatabaser og andre kilder,
2. NTNU UB Arkeologi bloggen med ressurser.
3. Tips om APA på endnote: https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil og generelt om APA https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Bruke+referansestilen+APA

Hvorfor oppgi kilder ? sjekk kildene her

Hvordan kan du unngå plagiering?

Hva gjelder når du bruker bilder og arbeid fra andre?

Gruppene jobber konkret med å bruke bestemte kilder til deres arbeid og problematiserer rundt følgende temaer:

1.anerkjenner andre forfatteres arbeider

2.har lest litteratur om emnet

3.setter ditt arbeid inn i en større faglig sammenheng

4.behersker teknikken med å oppgi kilder

Korrekt bruk av kilder medfører også at leseren kan: 

1.identifiserer å gjenfinne de kildene du har brukt

2.identifisere dine avsnitt, tanker og konklusjoner

Feil eller manglende bruk av kilder kalles plagiering.

Plagiering medfører at du stryker på oppgaven, og at du kan miste retten til å ta eksamen.  

• Individuell arbeid: Skriv en liste over ressurser du har tenkt å bruke fra pensumliste ( eller annet) for å besvare oppgaven. Skriv referansen riktig og beskriv med 2-3 setninger hva er det fra den konkrete boka eller artikkel du har tenkt å bruke i oppgaven.

Engaging with Digital Heritage: Including you end users in strategy discussions on heritage protection.
The NTNU UB, Gunnerus library branch has been running workshops for several years for students of archaeology, archive studies and heritage or Museum professionals in order to map the relationship they consider as important in their study activities when it comes to climate change or war as a factor for deterioration of heritage monuments. The workshops are based on design methods whose core philosophy is to include end-users as active participants in the design process and reflect on how we interact, work and learn in the context of a targeted activity, through observation, discussions, and teamwork so that a concrete idea is produced.

• 

 Previous research has suggested that visitors of a cultural heritage site or museum desire interaction and personalization in exhibits, but others have suggested that successful cases of ‘edutainment’ are far too seldom. 

In 2019 we are running a course with engineering students on a masters level at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) who is challenged through a subject called experts in team to find solutions on how technology can be used to disseminate History and Archaeology for younger generations and make it more interesting. Issues of 3d models of archaeological sites authenticity have also been addressed by the students. 

Including your end users in the process of choosing your strategy can be a way to go for museums and cultural heritage institutions as proposed here.

En fargerik palett med ideer om studentprosjekter ble presentert på Gunnerus bibliotek i går. «Eksperter i team» er et mastergradskurs der NTNU studenter utvikler sine tverrfaglige samarbeidskompetanse og får mulighet til å forberede seg på sitt arbeidsliv. Landsby 9 jobbet i løpet av vårsemesteret med ideer om digital formidling av fortiden og diskutert mulighetene og begrensningene teknologien kan tilby som et verktøy. Tanken var å jobbe tverrfaglig og diskutere utfordringene teknologien utgjør om levetiden og dokumentasjonsstrategiene for dagens digitale dataproduksjon som Museum og Bibliotek delen omhandler. Kreative ideer om hva som ville være den beste strategien for å strukturere og formidle metadataene til arkiver og spesielle samlinger i fremtiden er en krevende og kontinuerlig oppgave for biblioteket vårt, og forslag fra unge fagfolk er en måte å holde seg i tråd med den nåværende teknologiske utviklingen . Samtidig er kontakt med allmennheten den viktigste faktoren for utvikling av nye visualiseringsverktøy, og lar oss tenke på nye måter å nærme seg våre brukere og deres interesser og oppnå. IDI og mine kolleger samt studentene som jobbet med stor entusiasme gjennom semesteret gir oss mulighet til å eksperimentere gjennom dette samarbeidet. Jeg må også takke IDI professor Letizia Jacceri for veiledning og veilede meg alle disse årene gjennom en rekke samarbeidsprosjekter.

• 

Gunnerusbiblioteket inviterer til seminar om akademisk skriving

Den 27. mars klokka 15.00-16.00 på studentarealet, 2. Etasje

Foredraget blir på engelsk

Dimitra Christidou, a senior researcher in the NTNU Department of Computer Science.

‘Museum exhibitions and their visitors’ how do we approach learning in museums, research methodologies and “peer Feedback” as a tool to improve writing performance and critical thinking.

will take as its departing point the methods used for conducting evaluation in museums. By discussing the ways in which researchers approach and explore learning in museums, the seminar aims at triggering inspiration regarding the methodologies one can use to explore a phenomenon or a question. In the seminar, we will also discuss the importance of ‘Peer feedback’ for improving writing performance and critical thinking.

Dimitra Christidou is a senior researcher in the Department of Computer Science at the Norwegian University of Science and Technology where she is working for the H2020 COMnPLAY SCIENCE project.. Her research focuses on museum learning, visitor studies, multimodality, and embodied interaction. Dimitra holds a PhD in Museum Studies from University College London (UCL) and has worked as a researcher in the museum sector in Sweden, Austria and Greece.