I starten av 1850-årene var Norge et land som gjennomgikk en rivende utvikling innenfor mange områder. Fra å være et samfunn hvor majoriteten av befolkningen var sysselsatt innenfor jordbruket, skjedde det nå en stor vekst innenfor industrien og nye former for lønnet arbeid vokste frem.
I tiden fra 1851 til 1883 ble det bygd hele 15 jernbanestrekninger, blant annet mellom Christiania og Eidsvold og mellom Trondhjem og Støren. Utbyggingen av jernbanenettet medførte at mange nå flyttet innover til byene for å få seg jobb. Men det var ikke bare innenfor transportområdet at ting gikk raskere. Med innførselen av den elektriske telegrafen, så forandret forutsetningene seg fullstendig for nyhetsformidling. Tidligere måtte man vente i dagevis, noen ganger ukesvis, på å få nyheter. Nå kunne man plutselig spre nyheter over store avstander og i løpet av et kort tidsrom. Samtidens ulike nyvinninger hadde store effekter på det norske samfunnet. Fra 1870-tallet og fremover skiftet avisene gradvis karakter fra å være meningsaviser til å bli mer nyhetspreget.
Den teknologiske revolusjonen nådde mange europeiske land før den slo til her i landet. Men da de første tegn på at en historisk omveltning var på gang, satte det både embetsmenn og arbeidere i tale. Diskusjoner om den nye politikken ble et brennhett tema. I lys av dette tegnes det et bilde av et nytt, moderne og teknologisk Norge, med media som den kanskje størst voksende og utøvende makten, der mange forfattere inntok rollen som kvasse journalister.
Vårt eminente forskerteam består av:
- Ida Louise Skarsten, lektor i nordisk og religionsvitenskap.
- Andreas Nelu Bentzrød, bachelorgrad i nordisk språk og litteraturvitenskap
- Gerd Eli Hoel, bachelorgrad i nordisk og norsk som andrespråk.
Foto: Ida Louise Skarsten.
Med utgangspunkt i mikrofilmer, og digitalt tilgjengelige aviser fra perioden 1870 og fremover vil vi gjøre noen nedslag i enkeltuker og se på hvordan Morgenbladet utvikler seg som avis. Hva skrives det om? Hvorfor skrives det om akkurat dette? Hvilke nyheter fremmes? Blåses det opp skandalestoff i avisene?
Gruppen vil bygge sin forskning på disse spørsmålene og forsøke å belyse hva det er som blitt lagt vekt på i de ulike tidsperiodene. Kan vi se noen likhetstrekk med vår postmoderne og teknologiske verden? Vi vil også trekke inn relevant skjønnlitteratur fra forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Knut Hamsun, da alle; under visse forutsetninger, har hatt mediekultur og mediefrykt som emner.
I hvor stor grad påvirket hendelser i samtiden disse forfatternes valg av topos?
Til neste blogginnlegg vil gruppen lese et utvalg av Morgenbladets aviser, og se på nettopp noen av disse elementene.
– Vi gleder oss!