I løpet av kurset vårt i nordisk litteratur har vi muligheten til å analysere pressen og aviser på 1800-tallet. Vi skal velge 15 aviser fra 1850 til 1880, og finne noe som er påfallende ved første blikk. I dette blogginnlegget skal jeg konsentrere meg om utformingen og formen på avisene og deretter på reklamene og viktigheten av dem.
Hvis man konfronterer avisene på den tiden og avisene på vår tid, kan man merke at det fins en stor utvikling som har medført forskjellige endringer. Dette kommer tydelig til uttrykk når man ser på de fire ulike avisene jeg har studert: Bergens Adressecontoirs Efterretninger, Drammens Tidende, Aftenposten og Morgenbladet.
En liten presentasjon av strukturen i avisene.
Avisene på 1800-tallet hadde noen elementer som var forskjellige fra i dag. Først og fremst var de ikke lengre enn 4 sider. Dramens Tidende kan man imidlertid av og til finne publisert med 2 sider mer enn vanlig som het «Tiillæg til Drammens Tidende» (4.5.1851).
Dessuten hadde avisene ikke den samme størrelsen: Morgenbladet og Aftenposten var f.eks. ganske store med 5 spalter på hver side mens Drammens Tidende og Bergens Adressecontoirs Efterretninger var mindre med bare 3 spalter. I tillegg var det ikke vanlig å legge til bilder mellom teksten.
Det er ganske interessant bruk av skrifttype på denne tiden: alle avisene ble skrevet i fraktur, en stilvariant av gotisk skrift som ikke er mye brukt i dag. Fraktur var dominant i tekstene, men man kunne også finne antikva, selv om den ble brukt bare i visse tilfeller som for eksempel i reklamer eller i spesielle deler av aviser (Delen om Telegrammer på Bergens Adressecontoirs Efterretninger i 2. sept. 1870 er et eksempel). Etterretninger var bare på fraktur.
Reklamene: det ekte elementet i avisa
Et element som man kan finne veldig ofte i avisene både i det 19. århundre og i nåtida er reklame. I alle aviser, som jeg har lest, kunne man merke at det var en konstant nærværelse av reklame i dem, og det er interessant å få øye på dem. I dag er de ennå stadig i avisa. Framgangsmåten i å presentere dem har riktignok endret seg helt på grunn av nyere teknologi, men målet har nok ikke ikke endret seg. Og når man kan finne reklamer hver dag i avisa, betyr det at de spiller en stor rolle for alle avisene. Med sikkerhet er reklamene en god hjelp for å stole på produkjonen av avisene fordi den sikret avisen inntekter.
På 1800-tallet kan man merke at det var forskjellige produkter som ble solgt. I tillegg kan man finne annen informasjon i form av reklamer, som f. eks. ruteplaner for skip eller tog. 
I alle avisene fins den samme strukturen for å presentere reklamene: de var ganske små og de dekket bare lite plass på en side i sammenlikning med de nåværende reklamer som også kan fylle hele siden. Dessuten var det ikke bilder, men vanligvis bare en kort beskrivelse av produkter. Det fantes ikke noe motto eller spesielle ordspliller som kunne tiltrekke oppmerksomheten til kunder.
Det var avisene som bestemte hvordan reklamene måtte fremstilles og de hadde ulik interesse med dem. Vi kan analysere f. eks. Bergens Adressecontoirs Efterretninger der reklamene hadde en viktig rolle.
De dominerte avisen, og man kan se at det er nesten 3 sider med bare reklamer og bare én side med etterretninger. I tillegg kan man merke at reklamene faktisk stod på de første sidene og ikke på slutten av den slik de gjør i de andre. Med avisen Dramens Tidende har man en annen framstilling av reklamene: her står reklamene på slutten av avisen og de dekker bare én side mens det er etterretninger som dominerer hele avisen. Morgenbladet og Aftenposten hadde en jevnere fordeling av reklamer og etterretninger.
Reklamer og McLuhan
I kommunikasjonsfeltet er Marshall McLuhan (1911-1980) en av de viktigste tenkerne. 37 år etter hans død utøver han enda stor innflytelse på den menneskelige tanken. Ifølge McLuhan var det nødvendig å analysere medier og ikke bare innholdet deres. Med den berømteste setningen “the medium is the message” oppsumerer han sin teori. Kommunikasjonsmidler er ikke nøytrale og det er ikke innholdet, men strukturen de produserer som er av innflytelse: “Indeed, it is only too typical that the “content” of any medium blinds us to the character of the medium”(McLuhan 1964). Hvis man analyserer f. eks. en utgave fra avisen Bergens Adressecontoirs Efterretninger (utgaven av 11. December 1872 er et perfekt eksempel) kan man se at etterretninger, som kan forstås som innholdet ikke har stor viktighet. På første plass finner man bare reklamer som blir disponert nesten på en uregelmessige måte. Noen reklamer dekker to spalter mens andre bare èn. Man kan se også forskjellige størrelser av bokstaver som om reklamene vil ta oppmerksomheten til leseren og oppfordre ham til å kjøpe noe.
Men hvorfor er reklamene så viktige for avisene? Ifølge Macluhan «The classified ads (and stock-market quotations) are the bedrock of the press. Should an alternative source of easy access to such diverse daily information be found, the press will fold. (…) Advertisers pay for space and time in paper and magazine, (…), they buy a piece of the reader, listener, or viewer as definitely as if they hired our homes for a public meeting (McLuhan 1964).
Avisene på denne tiden bestod ikke bare av etterretninger eller reklamene om produkter. Litteraturen spilte også en stor rolle for avisene på 1800-tallet. Man kunne finne dikt eller fragmenter av romaner som ble trykket uten bestemte regeler, og leseren kunne
lese dem som en del av avisen selv.
Sånne tekster blir sett som en del av reklamene fordi forfatterere skrev dem for underholde leserne og tiltrekke oppmerksomheten deres. Et eksempel er et fragment fra romanen fra I Schillingsgaarden av den tyske forfatteren E. Marlitt som man finner i Bergens Adressecontoirs Efterretninger (3.08.1879). Sånne tekster var så populære at leserne betalte avisene for å lese dem.
Det er sikkert at sånne reklamer kan virke rare for noen i dag, kanskje til og med uattraktive hvis vi sammenligner dem med reklamer fra i dag. Da må vi huske på at middelet og teknologien for å overføre “the message” har forendret seg radikalt i løpet av tiden. Midlene har blitt mer effektive enn før på grunn av de nye teknologiene. Likevel har avisene og reklamene samme rolle nå som da: Uten reklamer og annonseinntekter kan ikke aviser eksistere.
Litteratur:
McLuhan Marshall 1964 «The Medium is the Message» I Understanding Media: The Extensions of Man. Corte Madera: Gingko Press.
Dramens Tidende 4.05.1851, 12.08.1857
Bergens Adressecontoirs Efterretninger 2.09.1870, 11.12.1872, 3.08.1879
Morgenbladet 11.06.1863, 3.5.1860