Letingen etter Ibsens telegrammer fortsetter. Vi har nå begynt å kikke på tidsperioden 1880-1889. Tidligere fant vi kun ni telegrammer i perioden 1875-1879, og vi stilte en rekke spørsmål om i hvor stor grad Ibsen sendte telegrammer? Spiller prisene noen rolle i denne saken? Og ikke minst, vil vi finne en økning i telegram-bruken til Ibsen?
Ja, det gjør vi! Fra 1880 til 1889 finner vi hele 31 telegrammer! Vi finner blant annet en del svar på invitasjoner, og jubileums/bursdagshilsener. Men majoriteten av telegrammene er sendt i «hastesituasjoner», spesielt jobbrelaterte situasjoner.
Vi biter oss merke i en spennende sak datert 14. februar 1880. Ibsen sendte da et telegram fra München til den danske skuespilleren og teaterdirektøren Wilhelm Foght angående oppføringen av «Et Dukkehjem». Telegrammet er skrevet på tysk og oversettelsen i kommentarbindet er som følger:
Til Wilhelm Foght, München 14.02.80
«Så snart fem hundre kroner betalt til bokhandler Lund Kristiania, enerett til oppførelse for denne vinter innrømmet.
Ibsen.» (Fulsås, 2009, s.114)
Kort tid etter henvendelsen fra Foght får Ibsen en ny forespørsel om oppføringen av «Et Dukkehjem». Denne gang fra grosserer Oskar Salicath. Ibsen har på dette tidspunktet ikke kjennskap til hvem Salicath er, men han tror at han har tatt over stillingen etter Foght og at rettighetene må overføres til ham. Han gir Salicath en lavere pris ettersom han tror at teaterselskapet er i trøbbel og at Foght har blitt avskjediget av denne grunn. (Fulsås, 2009, s.28-29)
Til Oskar Salicath, München, 20.02.80
«Først fire hundre kroner innbetalt til bokhandler Lund Kristiania, så enerett til slutten av oktober. Senere bare delt rettighet.
Ibsen» (Fulsås, 2009, s.120)
Slik det fremgår av disse telegrammene hadde Ibsen gitt begge to rett til å oppføre «Et dukkehjem.» Både Foght og Salicath sendte flere telegram til Ibsen, hvor de skriver at de har betalt honoraret til Lund, og at stykket skal vises via deres selskap. Foght nevner også at han har Lund på sin side, når han skriver at det er han som har eneretten på stykket.
Det hele ender i et kappløp mellom Foght og Salicath, hvor de reiser rundt i Norge for å presentere stykket. Salicath hadde første forestilling i Fredrikshald, og Foghts selskap nådde på denne turneen både Tromsø og Hammerfest. Det hele førte til at begge reiste søksmål mot den andre. Da Salicath til slutt spilte langt fra Kristiania, nedla Ibsen rettslig innsigelse mot ham. Ved underrettsdom i Kristiansund i juli 1880 ble Salicath ilagt en bot på 50 kr for overtredelse av §35 i Lov om beskyttelse af den saakaldte Skrifteiendomsrett av 8.juni 1876. (Fulsås, 2009, s.122)
I neste innlegg vil vi fortsette å se på telegrammer som kan være av interesse. Vi lurer også på om det den gang nye mediet Telegrafen påvirket innhold og stil i samtidslitteraturen hos blant annet Ibsen og Bjørnson?
Teksten er skrevet av Ida Louise Skarsten (Lektor i nordisk språk og litteratur)
Kilder: Fulsås, Narve.(2009) Henrik Ibsens skrifter 14, Innledning og kommentarer. Oslo: Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
Andreas Bentzrød, Gerd Eli Hoel og Ida Skarsten