Et tidsperspektiv – Literature, Technology, and Media

Norsk mediehistorie så en massiv utvikling på 1800-tallet, med oppfinnelser som telegrafen og grammofonen, samt utbyggelsen av jernbanen. I takt med denne utviklingen ser vi en stor økning i mennesker med høyere kunnskapsnivå grunnet økte lese- og skriveferdigheter. Mye av denne utviklingen kan man takke den raske avisutviklingen for. Moderniseringen av pressen, og utviklingen av journalistikk som sjanger, ga avisene en sterkere plass i norsk offentlighet, og en ser tendenser til en profesjonalisering av journalistikk som fagfelt ut over 1800-tallet (Eide 2010: 370).

Omkring 1850 ble det mulig å benytte seg av tremasse for å trykke opp aviser og bøker, dette skapte et prisfall som gjorde avisene mer tilgjengelig. Slike faktorer ligger til grunn for den gradvise moderniseringen av pressen. Vi har da å gjøre med en prosess eller en overgang til det moderne mediet snarere enn et brudd (Aarseth 2009). Det er nettopp denne overgangen som vil være tema for dette blogginnlegget, og nærmere bestemt tiden fra noe skjer til det skrives om i avisene. Dette gjøres ved hjelp av et lite utsnitt av en svært interessant forfatterjournalists enmannsforetak, Dølen skrevet av Aasmund Olavsson Vinje.

For å undersøke dette nærmere, har jeg benyttet meg av to tekster som omhandler utviklingsprosessen i norsk mediehistorie. Asbjørn Aarseths tekst, ”Det moderne gjennombrotet i mediehistorisk perspektiv”, tar for seg en side av det moderne gjennombrudd som omhandler hvilken effekt mediene har hatt i denne prosessen. ”Norsk presses historie” av Martin Eide (red.), tilbyr en historisk gjennomgang av tema, samt underkapitler som tar for seg forfatter og journalister fra den aktuelle tidsperioden, 1850-1870. Ved hjelp av de to tekstene, samt relevante eksempler Dølen og andre aviser, skal jeg forsøke å gi et bilde på tidsrommet fra noe skjer til det er skrevet om, og hvorfor.

Vinje publiserte første utgave av Dølen 10. Oktober 1858, og den bestod av 4 sider tekst. Han kalte det selv eit vikublad, som han ga ut med ujevne mellomrom i en periode på tolv år. Allerede dagen etter første utgave, 11. Oktober 1858, skriver Aftenbladet om dette nye ukebladet som ”igaar gjorde sin indtrædelse i denne unorske verden.”

Et slikt tempo i journalistikken virker overraskende, spesielt med Aarseths (2009) beskrivelse av hurtigheten i pressen. Han skriver om en tydelig avstandsfaktor i avisene på 1850-tallet grunnet land tidsperiode mellom hendelse og publikasjon. Det som virker å melde seg som årsaken avsløres spennende nok i Morgenbladets notis om nyheten samme dag. I avisen står det ”Den tidligere bebudede blad…”, noe som forteller oss at utgivelsen og dens dato er annonsert i forkant. Slik informasjon gjør det vanskelig å kunne si noe spesifikt om tidsperspektivet, annet enn at det slik kunnskap er avgjørende for å kunne opptre presis.

Etter et første eksempel som ikke ga oss mye informasjon om teknologiutviklingens rolle, kan det være greit å sette ting i perspektiv. Det kan det nevnes at da Napoleon døde på St. Helena 5. mai 1821, før den elektriske telegrafens inntreden, kom beskjeden til England med skipskurér 4. juli, to måneder senere (Aarseth 2009). I Vinjes tilfelle blir tidens gang også tydelig på et noe annerledes vis. Den tiden da han skriver Ferdaminni fraa sumaren 1860 (heretter referert til som kun ferdaminni), som er en reiseskildring med tydelig journalistiske preg. Teksten har en personal synsvinkel og kan på mange måter minne om en dagbok eller blogg. Det føles fristende å antyde at Vinje også er en av vår tids første bloggere da hvert kapittel av Ferdaminni kunne blitt publisert som individuelle blogginnlegg. Det er dog ikke sikkert Vinje ville likt denne sammenligningen spesielt godt dersom han levde i dag. Boken skrives også i retrospekt som kanskje kan minne mer om journalistikk og hans eget ukeblad, eller som Eide (2010) skriver, litterær journalistikk. En sjanger som blander journalistikk med personlige elementer. Dette gjør at verket i denne teksten regnes som en form for pressepublikasjon og dens tidsperspektiv er relevant.

Vinje gir ut siste originale utgave av Dølen 3. juni 1860, og publiserer første del av boken februar 1861. Denne sendes til de som abonnerer på Dølen, som en kompensasjon for de siste 8 månedene, tiden har han brukt på å reise til Trondheim for å se kroningen av kong Karl 15. av Sverige til kong Karl 4. av Norge i Nidarosdomen, samt å forfatte verket (Eide2010: 336). Reisen hans er lang, den gjøres for fot, med tog og med båt. Det er åpenbart at tiden ville vært forkortet dersom framkomstmidlene var flere. Likevel skriver Vinje i Ferdaminni, om sin begeistring for jernbanen og de mulighetene den gir. Det virker i all hovedsak å være reisen som utgjør hovedessensen i verket. Vi kan altså slå fast at både boken og ukebladproduksjonen ville gått raskere dersom Vinje hadde hatt tilgang på hurtigere framkomstmidler.

Vinje publiserte andre del av Ferdaminni i juni samme år, men denne måtte leserne betale for (Haarberg 2015). Den første anmeldelsen av andre del tilgjengelig på nasjonalbiblioteket sine nettsider er av Morgenbladet 5. august 1861, 3 måneder etter utgivelsen. Selv om dette er relativt lang tid, bør det nevnes at det ikke alltid trenger å være tid som er årsaken, men kanskje heller prioriteringer gjort av de ulike avisene.

Siste utgave av Dølen kommer ut 24. juli 1870, 6 dager før Vinje dør. Det går noen dager etter dette før vi får et klart eksempel på at medieutviklingen ikke enda kan regnes som utpreget moderne. 30. juli 1870 skriver Dagbladet at Vinje er meget syk og innlagt på rikshospitalet. Ved enkel matematikk kan vi skjønne at det er akkurat denne dag Vinje faktisk dør. Avisene har ingen mulighet til å få en slik beskjed så raskt og det går 4 hele dager før Dagbladet igjen skriver om han, denne gangen en dødsannonse.

Det tok altså 4 dager fra Vinje dør til det når Dagbladet, som også er den første avisen til å omtale det. Etter 2 dager kommer det en lengre tekst i samme avis, noen minneord om Vinje. Det er interessant å se hvor lang tid det tar før nyheten når Verdens Gang (VG). 10. august, elleve dager etter hans død er hele deres forside dekket med et bilde av han, og det er brukt mye plass i avisen for å dekke dette. Det vil igjen være vanskelig å si noe om andre faktorer, slik som hvorvidt de holder igjen nyheten eller ikke, men trolig kan vi fastslå at farten på medieutviklingen er en sentral faktor.

På tiden da Vinje døde var telegrafnettet i Norge så godt utbygd at Finnmark også var koblet på (Aarseth 2009). Dette sier oss at nyheten trolig gikk over telegrafen, som transporterte informasjon i øyeblikket. Årsaken til at det likevel ofte tok noen dager før avisene hadde tilgang på nyheter skyldtes ofte økonomi. Avisene måtte skaffe seg et nett av korrespondenter, noe som var svært kostbart. Løsningen ble etterhvert å etablere såkalte telegrambyrå, da informasjonen ofte gikk over dette nettet (Aarseth 2009). Hvorvidt Verdens Gang var påvirket av nevnte faktorer er vanskelig å si, men det er interessant å se at det tar nesten to uker før de får dette på trykk. Det må kunne tenkes at redaktøren hadde tilgang på Aftenpostens utgave fra 4. august, og kunne valgt å publisere en artikkel. Samtidig må det nevnes at Verdens Gang har den lengste og mest omfattende dekningen av Vinje. Dette må tenkes at tar tid.

Etter å ha sett på ulike eksempler fra Vinjes liv i avisene, kan vi altså se at det ikke nødvendigvis er noen klar sammenheng mellom tid og teknologiutviklingen. Det er andre faktorer som må tas hensyn til for å kunne si noe sikkert om hvorfor ting tar tid i pressen. Dette er komplekse faktorer som det ikke nødvendigvis er mulig å si noe sikkert om.

Det er spesielt ett av eksemplene som gjør seg gjeldende i spørsmålet om tidsperspektivet i tiden. Det som står frem som spesielt spennende i sammenheng med teknologiutvikling er når Vinje reiser for å skrive Ferdaminni og hele prosessen ender opp med å ta over et helt år med reisen og tekstproduksjon. Det er mulig å spørre seg hva som ville skjedd dersom Vinje ikke hadde muligheten til å ta toget deler av strekningen. Da hadde vi nok hatt et helt annet tidsperspektiv å forholde oss til. Trolig også et helt annet verk.

Selv om Ferdaminni av mange regnes som en tidlig form for journalistikk, er det nok stor enighet om at avisene har kortere holdbarhet og dermed er mer påvirket av teknologiutviklingen. Det er også klart at den elektriske telegrafen har hatt stor betydning sett i et tidsperspektiv når vi ser på slike eksempler som hvor lang tid det tok før verden fikk vite at Napoleon var død. Det tok også tid før verden fikk vite at Vinje var død, men som vi har sett, bare 4 dager. I gjennomgangen av Dølen og andre aviser fra tiden da teknologiutviklingen tok fart, har også blitt tydeligere at det ikke nødvendigvis er dette som avgjør hvor fort nyheter sprer seg. En annen faktor som virker å være sentral er prioriteringer. Hvorvidt avisene har gjort både økonomiske og plassrelaterte prioriteringer. Vi kan altså slå fast relevansen av å ta for seg flere sider av hvorfor det tok tid før avisene publiserte nyheter, da det virker å være en sammensatt årsak.

Litteratur

Aarseth, Asbjørn. (2009). Det moderne gjennombrotet i mediehistorisk

perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.

Eide, Martin (red.). (2010). Norsk presses historie 1660-2010 bind 1. Oslo:

Universitetsforlaget.

Haarberg, Jon. (2015). Ferdaminne. I Store norske leksikon. Hentet 21.

Oktober 2017 fra https://snl.no/Ferdaminne

Aftenbladet 11. Oktober 1858

http://www.nb.no/nbsok/nb/1a41ffed8d140c212b60e8c95ba4b278?index=4

Dagbladet 30. Juli 1870

http://www.nb.no/nbsok/nb/5dfc42cc62792b761393a95607dadb6e?index=1

Dagbladet 3. august 1870