Denne uken har vi fortsatt med å se på utgivelsene fra 1878 – rett og slett fordi vi fant ut at nasjonalbiblioteket sitt nettarkiv inneholder mange flere utgaver fra det året enn vi først trodde. I tillegg ønsket vi å se om vi kunne spore en litt klarere politisk profil enn det vi fant i den utgaven vi studerte sist uke.
I boken Redaktør Lynge er redaktøren helt klart en venstrevridd mann, men vi ser også noen tendenser til at han vender seg mot høyresiden av politikken mot slutten av boken gjennom de ulike sakene han skriver om i avisen Gazetten. Om dette er på grunn av at han rett og slett skifter politisk standpunkt eller bare vil nå ut til nye lesere er usikkert, men det som er sikkert er at bokens hovedperson er sterkt inspirert av Ola Thommessen – en høyst reell redaktør av den velkjente avisen verdens gang. Vi syntes derfor at det hadde vært interessant å forsøke og spore Thommessens politiske meninger og standpunkter i noen av verdens gangs utallige saker.
I dette blogginnlegget skal vi ta for oss en utgave som ble utgitt den 19 desember 1878. Vi befinner oss altså helt på slutten av Thommessens første år som redaktør for verdens gang, og vi var spente på hvilke saker som var aktuelle nå som redaktøren forhåpentligvis hadde blitt litt mer varm i trøya. En av de første sake
ne som lyste mot oss var en sak om det danske folketings oppløsning. Her skrives det om en regjering uten penger i en presset situasjon der en falsk finanslov gir regjeringen unødvendig mye spillerom. Hovedsaken er at
det danske venstrestyrte folketinget bevilget 2 millioner kroner til et «negeropprør», men bevilgningen gikk ikke igjennom. Regjeringen gikk av som følge av dette, men påfølgende dag ble det gitt 500 000 til «negeropprøret» likevel. Det kommer tydelig frem at avisen mener at den tidligere danske regjeringen har opptrådt dårlig, men at de heller ikke har noe i mot at de ville gi bort penger til opprøret. Artikkelen er usignert, men man forstår at det er redaktørens politiske mening som skinner igjennom.
I en annen stor sak som vi finner litt lenger ut i avisen kan vi lese at bare 151 av 107 000 mennesker møtte opp for å stemme fram Kristianias nye formannskap. Overskriften lyder: «En Oplyst Hovedstad». Vi leser dette som en klart ironisk og sarkastisk overskrift, og vi antar notisen er skrevet av Ola Thommesen selv siden notisen ikk
e er signert.
Vi har ikke helt klart å finne ut av hva et «formandsvalg» var, men vi antar det er valg av byens borgerskapsrepresentasjon som omtales – altså det vi i dag kjenner som bystyret. Man kan lese mer om dette her: (https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_eligerte.asp), som er stedet vi har funnet informasjonen om dette. I notisen står det at alle Morgenbladets menn ble valgt, altså alle de kandidatene Morgenbladet hadde fremmet eller hadde hatt på sin valgliste. På denne tiden var det nemlig vanlig at avisene presenterte listene vi i dag finner i stemmelokalene. Morgenbladets liste inneholdt antakeligvis et knippe etablerte, konservative menn fra det etablerte borgerskapet, mens Verdens Gangs liste antakeligvis fremmet venstreorienterte personer. Dette kan vi ikke verifisere, men med den kunnskapen vi har om avisenes politiske standpunkt må vi anta dette.
Denne notisen synes vi er veldig interessant med tanke på det politiske vi ønsker å se på. Den sarkastiske og ironiske tonen i overskriften viser at Thommesen antakeligvis var svært misfornøyd med valgresultatet. Det virker nesten som om Thommesen insinuerer at valgresultatet kom som et resultat av en uopplyst befolkning som kanskje ikke visste bedre. Hvis vi legger synsing til side så ser vi klart at dette er et stikk til de konservative og et uttrykk for misnøye med valgresultatet.
I samme avis kan vi også lese Thommesens redegjørelse rundt hans forgjenger i redaktørstolen, Harald Sverdrup, som på denne tiden var stortingspresident. Sverdrup hadde fått kritikk i avisen «Fædrelandet» for å fremdeles være nært knyttet til Verdens Gang. Blant annet får Verdens Gang kritikk for å ha trykket en artikkel «Fædrelandet» mener var Sverdrups. Dette avviser Thommesen, og ber avisen, samt et par andre som skriver om disse usannheter, om å rette opp i denne faktafeilen.
Etter at nok en uke har passert har vi dukket dypere inn i en spennende verden der vi litt etter litt avdekker nye spennende saker og kuriositeter fra Kristianias politiske og kulturelle liv på slutten av 1800-tallet. Vi gleder oss til å gå videre med å utforske senere utgaver av avisen, og neste ukes prosjekt blir som følger å undersøke noen utvalgte utgaver fra 1890-tallet. Vil vi oppdage noen saker som minner om de vi leser i Redaktør Lynge, eller kommer vi til å se en forandring i avisens politiske profil? Det vil tiden vise!
Vi snakkes!
Hilsen Jørgen, Nora, Ida Marie og Solveig