En lyspære, en snurt tysk professor og en nærende drikk fra Frydenlund bryggeri: Dagbladet, nyttårsaften 1879

I Dagbladets siste utgave for året i 1879, onsdag 31. desember, kunne den oppmerksomme leser, i en beskjeden notis under overskriften «Forskjellige Nyheder», komme over følgende:

Edisons nyeste lampe er endnu langt fra færdig, og skjønt det brændte Papir har vist sig som et udmærket Materiale istedetfor Platina (Lamperne havde brændt uafbrudt i 36 Timer uden at Papiret havde undergaaet nogen Forandring) saa staar dog endnu tilbage Løsningen af den Hovedvanskelighed for Lampernes Benyttelse til Husbrug, at Lysstyrken ikke kan beregnes efter Behovet.

Drøye to måneder tidligere, i oktober 1879, fikk den ikke ukjente oppfinneren Thomas Edison sitt kanskje største gjennombrudd i arbeidet med den elektriske lampen. Med en hittil uprøvd bomullstråd som materiale får Edison og hans medhjelpere en lyspære til å brenne i nær 40 timer (Steen Hansen, 1933, s. 60). I de følgende ukene er det stor interesse fra omverden rundt dette og ryktene florerer i mediene, kunne det virkelig være sant? Det er sannsynligvis disse ryktene Dagbladet har fått tak i og skriver om, informasjon som sikkert har blitt ganske konkret i løpet av to måneder. Allikevel, det endelige svaret om lyspæren kommer ikke før den 31. desember, bare noen timer etter at Dagbladet har gått i trykken, på en offentlig visning ved Edisons eget forskningssenter: «Det var nyttårskvelden 1879. Ekstratogene førte over 3000 mennesker til Menlo Park. Mange av Amerikas mest fremstående menn var med. Hundreder av elektriske lamper gjorde natt til dag. Begeistringen var endeløs.» (Steen Hansen, 1933, s. 62).

En noe heldig/uheldig publisering av Dagbladet og en betydningsfull historisk hendelse runder altså av perioden vi beskjeftiger oss med i kurset NORD2100, litteratur og medieperspektiv i 1850-1880. Jeg vil her gi en liten presentasjon av noe av det vi finner i Dagbladet 31. desember 1879 og se det i (elektrisk) lys av vårt pensum.

Den elektriske lyspæren er et sentralt eksempel i medieteoretiker Marshall McLuhan sin artikkel «The Medium is the Message» fra 1964:

The electric light is pure information. It is a medium without a message, as it were, unless it is used to spell out some verbal ad or name. This fact, characteristic of all media, means that the “content” of any medium is always another medium. (s. 8)

McLuhan mener at innholdet i et medium blir viet så mye oppmerksomhet at vi glemmer betydningen av mediet selv. Det han vil fram til med eksempelet om det elektriske lyset, er at vi ikke tenker over det som ren informasjon fordi det som regel fører med seg et annet budskap. Du legger ikke merke til selve lyset i en reklameplakat, fordi det som står på plakaten stjeler oppmerksomheten din. McLuhan skriver at det er det samme om lyset blir brukt til å lyse opp et baseballstadion eller en lampe på et operasjonsbord, siden det i bunn og grunn er lyset som gjør baseballkampen og operasjonen mulig er det også selve lyset som blir budskapet. Derfor skal man se bak det «forstyrrende» innholdet og rette fokuset mot det mediet som gjør det mulig for innholdet å komme fram. Dette er et av perspektivene vi bruker i kurset vårt når vi ser på avisen som medium. Er det avisen som gjør mye av litteraturen i 1850-80 mulig?

Det første man legger merke til når man ser på Dagbladet, 31. desember 1879, er at den er overraskende forståelig å lese sammenlignet med andre aviser fra samme periode. Grunnen til dette er at Dagbladet er først ute i Norge med å gå over fra fraktur (gotisk skrift) til den skrifttypen vi er vant med i dag (Andersen, 2012, s. 202). Dette skjer en gang mellom januar og juli i 1879, en periode som dessverre er et sort hull i Nasjonalbibliotekets digitale Dagbladet-arkiv og jeg har foreløpig ikke funnet ut akkurat når de skifter. Jeg kan derimot se for meg at dette var en voldsom overgang for Dagbladets lesere!

Omtrent hele forsiden og det meste av avisen generelt vies to ulike oppsummeringer av året som har gått. Første overskrift er rett og slett: «Europa i 1879», som da virker til å få større oppmerksomhet enn neste seksjon «Tilbakeblikk paa Norges økonomiske Stilling i 1879». Til tross for en lang artikkel om Europas tilstand, er ikke journalisten imponert over nyhetsåret 1879: «Rigt på Begivenheder kan det Aar, som i dag udløber, ingenlunde kaldes. Ingen politisk Mærkedag vil for den senere Erindring være knyttet til Aaret 1879 (…) Tilsyneladende er vi ved Aarets Udgang ikke længer fremme end ved dets Begyndelse.» (Dette kan jo virke noe strengt bedømt i ettertid, men hvilken betydning Edisons lyspære og Albert Einsteins fødsel skulle ha for framtiden kunne de jo vanskelig være klar over). Som seg hør og bør er det også flere hint av litteratur å spore i denne nyttårsaftenutgaven av Dagbladet.

Føljetongromaner fikk i løpet av perioden 1850-80 en sterk posisjon i avisene. Dette var romaner som ble publisert del for del i avisene, enten innlemmet i avisens «kjeller» eller i form av en utklippsroman (fire sider i hver avisutgave, som man klipte ut og til slutt kunne sette sammen til en fullstendig bok!). En «kjeller» var en avgrenset del av en avisutgave, gjerne markert med en tydelig strek, forbeholdt litteraturstoff. I følge Norsk presses historie var det her i landet Den Constitutionelle, i 1841, som var først ute med fenomenet som allerede hadde vært populært i lang tid på kontinentet. I vår utgave av Dagbladet har de da selvfølgelig en føljetongroman på plass i kjelleren sin, nemlig den oversatte Søstrene av den tyske forfatteren Georg Ebers. Ut i fra noen raske internettsøk virker det ikke som om Ebers har noen stor posisjon i litteraturhistorien (dette er riktignok ikke noe jeg kan slå fast), jeg har i det hele tatt hatt problemer med å finne stoff om denne romanen. Allikevel er det en ting som virker klart: den er utgitt for første gang på originalspråket i 1879, det er med andre ord et rykende ferskt verk avisen skjenker sine lesere. I pressehistorien heter det nettopp at Dagbladet en gang på 1870-tallet reklamerte med at de hadde «de nyeste og bedste Romaner» blant sine føljetonger (s. 344).

I mine søk etter informasjon om Søstrene, kom jeg over noe som kan tyde på at denne føljetongen muligens var en smule for fersk. Kun to dager senere, den 2. januar 1880 publiserer Dagbladet en lengre notis om nettopp sin egen føljetong:

Professor Dr. Georg Ebers har i et Kjøbenhavnerblad indtrykket en Protest mod, at et dansk Blad samt Dagbladet har begyndt at meddele som Føljeton en Oversættelse af hans Bog ”Søstrene”, da han har faaet en Boghandler i Kjøbenhavn til at overtage Forlaget af en dansk Oversættelse, der skal udkomme til Vaaren. (utdrag)

Kopirett og beskyttelse av åndsverk var en utfordring for forfattere på denne tiden siden det ikke fantes et håndfast lovverk, noe som var spesielt vanskelig ved oversettelser (Eide, s. 357). Dette viser seg klart her med stakkars Professor Dr. Ebers, som tydeligvis hadde en avtale med en dansk bokhandler om en oversettelse som ikke skulle komme før til våren samme år. Hva trykker Dagbladet rett under notisen om protesten fra Professoren? Jo, neste del av romanen hans så klart.

Ebers er ikke den eneste forfatteren som setter farge på avisen, både Ibsen og Bjørnson er aktuelle nyttårsaften 1879. Et Dukkehjem hadde sin premiere i København samme måned, men i Norge er det andre stykker som står på plakaten. Det da ti år gamle De unges Forbund skal vekke latter hos publikum på Kristiania Theater, «et lystspill i 5 Akter af Henrik Ibsen» lokker de med i en reklameannonse. Bjørnsons Leonarda var derimot nytt for året og har beveget seg utenfor landegrensene. Dagbladet kan melde at det nå «gjør den største Lykke paa Helsingfors Theater» (noen måneder tidligere, 20. september, skrev Dagbladet om oppsetningen på Kristiania Theater at «Sjelden, maaske aldrig, har et stykke gjort en saa sand Lykke paa Kristiania Theaters scene»). En skulle derfor tro at det også var en sann Lykke å være Bjørnson på denne tiden, men under «Forskjellige Nyheder» er det trykket noe som vitner om at han ikke var like tipp topp i alles øyne. Her gjengir avisen en Kristiania-korrespondanse fra svenske Aftonbladet om nasjonalistiske Bjørnsons retur fra et utenlandsopphold:

Hans Besøg her har været ledsaget av mindre «Vrøvl» (jfr. dog Redaktionsartikelen i Morgenbladet for i Lørdags) end sædvanligt, og de Anstrengelser, hans faa Venner har gjort for at fæste Opmærksomheden paa hans Personlighed, har ikke baaret Frugt. – – Under sin Fraværelse er han dømt til Bøder i et Injuriesøgsmaal, der var anlagt mod ham i Hedemarken.

Dagbladet tar selvfølgelig avstand fra denne korrespondansen (de beskriver heller Bjørnsons tilbakekomst som «storartet»), og trykker den med den hensikt å vise «hvad det ministerielle Partis Kristiania-Korrespondenter er istand til at opvarte med». Noen gnisninger å ane mellom svenske og norske medier 25 år før unionsoppløsningen der, altså!

Dagbladet 31. desember 1879 inneholder dermed flere ting som viser hva vi driver med i NORD2100. Edisons lyspære vitner om den rivende teknologiske utviklingen som fant sted i denne perioden, en periode hvor både norske presse og litteratur blomstrer. Det elektriske lysets betydning er vi alle klar over, blant annet ble det ikke lenger nødvendig med bruk av gass i gatebelysning og folk som måtte tenne og slukke disse kveld og morgen. Dette ville for eksempel hatt direkte påvirkning på hverdagen til den lille gutten, som i Kiellands Arbeidsfolk løper rundt på morgenkvisten: «En gutt med en stige kom løpende nedad fortauet: «Å – omforlatelse, Di! Vil dem ikke slenge Dem mot veggen litt; jeg skulle sløkke gassen»» (Kielland, s. 472). Til slutt kan vi spørre oss: Hvor mye hadde egentlig pressen å si for framveksten av den moderne romanen? Var det avisen som gjorde romanen mulig, som lyspæren gjorde elektriske gatelys mulig?

PS. Siden det er fredag og vi står på terskelen til helg, kan vi alle ta til oss noen velvalgte ernæringsråd fra Dagbladets reklamesider:

Bokøl anbefales af Frydenlunds Ølbryggeri. Dette Øl udmærker sig ved en saa stor Rigdom paa nærende Bestanddele, at det, saavidt vides, heri ikke overtræffes af nogen anden norsk Ølsort, og tror jeg mig derfor berettiget til at afgive den Erklæring, at dette Øl maa ansees for en forholdsvis meget nærende Drik.
– Christiania i Februar 1879, Chr. S. Tobiesen

Kilder:

Andersen, P.T. (2012) Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget
Dagbladet, utgaver:
20.07.1879: https://www.nb.no/items/5b0bd397549779ae1614a0c4932288a4?page=0&searchText=leonarda
31.12.1879: https://www.nb.no/nbsok/nb/883f14e3144b3dbd80818ce2e7b22cd0?index=1#3
02.01.1880: https://www.nb.no/items/d0b3b0e25f6b6907ce0b8795fe8f6fe5?page=0&searchText=georg%20ebers
Eide, Martin (red.) (2010) Norsk presses historie 1660-2010 bind 1. Oslo: Universitetsforlaget
McLuhan, M. (1964) «The Medium is the Message» i Understanding Media: The Extensions of Man (2005) London: Routledge
Steen-Hansen, H. (1933) Boken om Edison: Skaperen av en epoke. Oslo: Cappelen