En mann som hadde stor betydning for litteraturen omkring det moderne gjennombrudd var den danske forleggeren og etatsråden Frederik Hegel (1817-1887). Som en av pionerene innenfor nyere forlagsvirksomhet på 1850-1880-tallet ble Hegel, ansett som en svært viktig mann – dog også som en mellomann og bindeledd mellom flere dansk – norske forfattere. Men hvordan?
Vi skal i dette blogginnlegget fortelle noe av hans historie, og knytte det opp mot en av hans viktigste samarbeidspartnere,nemlig vår egen Henrik Ibsen. Ibsen og Hegel hadde et sterkt forretningsmessig samarbeid, da Hegel har stått som ansvarlig redaktør og forlegger for mange av Ibsens skuespill. Men hvordan har dette skjedd? Hva hadde Hegels forretningsmessige utvikling som forlagsmann å si for det moderne gjennombrudds litteratur? Og hvilken rolle spilte Gyldendalske Boghandlers Forlag som en litterær institusjon i samtiden?
For å forstå noe av dette, må vi gå tilbake til hvordan Hegels virke i forlaget startet. Han ble født i Fredensborg i Danmark og gikk etter konfirmasjonen i lære hos Gyldendalsk Boghandlers Forlag i København. Her fikk Hegel i tidlig alder innblikk i boktrykkerkunstens verden, og ble selv satt av Kansellriråd og forlagsmann Jacob Deichmann – til å jobbe i trykkeriet. Deichmann som egentlig hadde avlagt juridisk embetseksamen og begynte å jobbe for rentekammeret i 1805/1806 – giftet seg med Søren Gyldendals datter Bolette, og ble dermed raskt tilknyttet forlaget Gyldendal. Han tok etter hvert over bedriften som eier. Søren Gyldendal grunnla Gyldendalske Boghandel og Forlag i 1770. Frederik Hegel fikk altså sin arbeidplass under Deicmanns vinger. Han jobbet seg raskt oppover i gradene og lærte forlaget å kjenne. Hegel fikk snart ta del i forlagets handel og forretningsvirksomheter og ble etter hvert en ettertraktet forlagsmann. Da Deichmann ville trekke seg tilbake – tok han like godt over hele bedriften og kunne titulere seg som forretningsfører og senere universitetsbokhandler.
Litteraturen i Danmark (København) hadde fått en ny og stor pioner innenfor forlagsvirksomhet. Gyldendal kunne også feire 100 års jubileum i 1870 og på Hegels 70 års dag, ble han høyt ansett av både kritikere, forfattere og kollegaer i virksomheten.
Men hvordan kommer Ibsen inn i det hele? Som en døråpner står forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson under Hegels forfatterlise og han anbefaler Ibsen redaktøren. Ibsen fatter umiddelbart interesse. Vi kan blant annet nevne en liste over norske forfattere som Hegel gjerne ville arbeide med så ut:
1858:
- Camilla Collett. (Da særlig Amtmandens Døtre, og diverse essay.
1860 og utover 70,80- tallet.
- Bjørnstjerne Bjørnson
- Henrik Ibsen
- Jonas Lie
- Alexander Kielland
- Amalie Skram
Med både danske, så vel som norske forfattere på listen, medførte det at samarbeidet med norske forfattere ble lettere ved at Collett eller Bjørnson kunne anbefale andre nykommere innenfor litteraturen. Hegel og Ibsen stiftet på denne tiden bekjentskap, og her begynner også all brevveksling dem imellom. Dette blir starten på et langgvarig samarbeid. Her begynner en ny karriere og en ny storslått era for den skandinaviske litteraturen – for Henrik Ibsen – har kommet for å bli.
Ibsen ble en av Norges største forfattere gjennom tidene. Han var en A-kjendis innenfor litteraturmiljøet som andre forfattere som Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder, Amalie Skram, Hans Jæger og Arne Garborg så veldig opp til. Mens andre fryktet ham og mislikte hans stil og mente den var for gammel, for utgått – at det trengtes ny vind i seilene. Knut Hamsun sto for denne debatten da han senere begynte sitt foredrag omkring i Norge. Hegel ble for mange forfattere svært viktig, og mange sto i et personlig tillitsforhold til ham. Danske forfattere som var på banen under det moderne gjennombrudd var: Brødrene Brandes – Edvard og Georg, Erik Skram (ektefelle til Amalie Skram, hvor hun fikk sitt forfatternavn fra) og Holger Drachmann, J. P. Jacobsen. Forlaget Gyldendal vokste seg større og større for hver år.
Hvordan fremtrer så den telegrafiske kontakten mellom Hegel og Ibsen. Vi fant totalt 8 telegrammer som Ibsen sendte til Hegel i tidsperioden 1880-1886. Hvorfor er det så få telegrammer vi finner? Bakgrunnen ser ut til å være todelt. Den ene kan være at ikke alle telegrammene er bevart. Den andre kan være at Ibsen kanskje anså telegramformen for å være for knapp i starten. For når vi har sett på brevmaterialet som er bevart så er det en omfattende brevveksling mellom Ibsen og Hegel. Hvordan er så tonen i telegrammene? Ibsen tiltaler Hegel som Justisråd Hegel eller Herr Hegel. Det virker altså som om det er en gjennomgående formell kontakt mellom dem. Når vi ser på innholdet i de 8 telegrammene så bekrefter dette førsteinntrykket. Tematikken dreier seg kun om arbeidet og betalingen for den. Fra beskjeder om at Ibsen nylig har ferdigstilt en akt i et av sine dramatiske stykker til tillatelser for ulike teater om å sette dem opp. Etter at Ibsen har fått beskjed om at Hegel har dødd av gastrisk feber den 27 desember 1887, sender han et kondolansetelegram til sønnen Jacob Hegel.
Til Jacob Hegel
München, 28 desember 1887
“Jacob Hegel Kbhv
Budskabet modtaget med dyb Sorg og inderlig Deltagelse. Den Bortgangne uforglemmelige og uerstattelige paa store Omraader.
Henrik Ibsen.” (Fulsås,2009, s.427)
Vi ser her at Ibsen sender telgrammet til Jacob dagen etter at faren Fredrik døde. Så telgrammediet gir Ibsen mulighet til å uttrykke sin kondolanse og medfølelse med Hegels familie kort tid etter at han har fått nyheten.
I neste uke vil vi se på Ibsens telegrammer fra 1890-tallet. Hva vil vi finne der mon tro?
Teksten er skrevet av Andreas Bentzrøed og Gerd Eli Hoel
Andreas Bentzrøed, Gerd Eli Hoel og Ida Skarsten
Kilder:
Beyer, Edvard. (1975) Norges litteraturhistorie – Fra Ibsen til Garborg (bind 3) J.W.Cappelens Forlag. s.56-85,86,88.
Fulsås, Narve.(2009) Henrik Ibsens skrifter 14, Innledning og kommentarer. Oslo: Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. W.Nygaard).