Førre veke har me haldt fram med å sjå på skilnadar i avisa mellom dei to førjolstidene (1875 og 1895). Gruppa har sett litt på marknadsføring og plassering av reklame.
Fokus: Marknadsføring
I 1895 ser me at butikkane byrjar å fortelje korvidt dei er sundagsopne ikkje. Dette er ikkje noko me finn mykje av i 1875. Eit døme på dette kan me sjå under:
Me veit ikkje om det var vanleg å halde butikkane ope på sundagane i 1875, men det kan vere noko som me vil sjå nærmare på denne veka. Om dei ikkje haldt ope, så kan me kanskje tenkje oss at næringslivet byrjar å verte meir og meir profittorienterte og prioriterer sal framfor den tradisjonelle kviledagen.
Fokus: Hvor og hvordan er reklamen plassert?
Reklamen i 1895 er langt mer ryddig i plasseringen enn i 1875. I 1895 kan en tydelig se at blekket er sterkere og de fleste annonsene er innrammet. Dette gjør det mye lettere å skille de forskjellige annonsene og å finne det man er ute etter. I 1875 var annonsenes plassering mye mer kaotisk og det varierte i stor grad hvorvidt reklamene var innrammet eller ikke. Innrammingen var også kraftigere og det forekom flere like rammer og færre dekorative. Nedenfor kan en se en avisside med annonser fra 1875 og en fra 1895.
(En annen påfallende forskjell er at avisen i 1895 blir utgitt på søndager. Dette ble den ikke i 1875.)
I 1875 ble reklamene plassert i all hovedsak etter nyhetsstoffet. Men ofte var det også et par annonser på førstesiden etter den første nyhetsspalten. Det sistnevnte fenomenet forekommer hyppigere i 1895. I søndagsutgaven (22.12.1895) Består de to første spaltene kun av reklame. Deretter kommer nyhetsstoffet før en får reklame igjen etter kun litt over en side med nyheter. Dette forekommer ikke i onsdagsavisen (18.12.1895). Her er det kun en større reklameannonse for aftenposten. Denne annonsen kommer før alt nyhetsstoff. I denne avisen er det ca 1 og ½ side nyhetsstoff, før reklameannonsene fortsetter. Reklamesidene varierer, men det er ca 2-4 sider med reklame, dette gjelder både 1875 og 1895. Nedenfor kan en se forskjellene på Onsdagsavisen og Søndagsavisens reklamering på forsiden.
Plasseringen av reklameannonser i 1895 og i 1875 har noen varierende trekk, men i hovedsak er de svært like. Unntakene og som at det er mer, eller annerledes plassering av reklame på første side behøver ikke å være en forskjell fra de to årstallene. Vi har kun sett på en uke og de forskjellene vi har sett være gjeldende i 1895 kan ha forekommet i 1875 til andre tider. Men vi har likevel sett en grunnleggende endring i avisens utrykk. I 1875 er aviseutgavene rotete, i 1895 har de et ryddigere oppslag med et kraftigere blekk og bedre adskilt reklame. Utfra dette kan en konkludere med at avisens annonsedel var mer profesjonell og brukervennlig i 1895 fremfor i 1875.
Retorikk i reklamer fra 1875 og 1895 sammenliknet
Jeg, Stina, har denne uken forsøkt å sammenlikne retorikken i reklamene i Aftenposten fra 1875 og 1895. Jeg valgte å ha fokus på produkter som jeg tenkte kunne opptre hyppig på reklamesidene før jul: Julebakst og julepresanger. I tillegg til dette ville jeg også se på reklamen for bøker for å se om utviklingen av ”Bokjula” kan speiles i Aftenpostens reklamer.
Julebakst
I 1875 kunne man på førstesiden av Aftenposten finne noen små og diskrete reklamer for forsinkringsselskaper. Disse reklamene kan man ofte finne igjen på avisens andre side, der reklamen gjerne startet i 1875. I Aftenpostens eksemplar fra fredag 17. desember 1875 fant jeg to reklamer for julekaker som hadde blitt plassert midt blant reklamen for forsikringer. Kanskje ville de forsikre seg om at det ble ordentlig jul?
Som eksempelet viser kunne julekaker leveres i alle størrelser og både av den fineste og av den simplere sort. I den øverste reklamen er ”julekaker” ordet som fanger oppmerksomheten til leseren og i brødteksten er ”fineste” uthevet. (Bildet til høyre er hentet fra Aftenposten desember, 1875.)
Jeg valgte å se på reklame for leveranse av julekaker og julekaker til salgs fordi det var flere tilfeller av dette i utgavene fra 1875, men da jeg så på utgavene fra 1895 fant jeg ikke noe av dette. Kan det ha noe å gjøre med at den uka fra 1895 vi har valgt å undersøke er nærmere jul enn hva uka fra 1875 er, eller sluttet folk å selge sånne tjenester/ reklamere for det i avisene? Reklamene som finnes fra 1895 er derimot reklame for konkrete ingredienser til julebaksten. Fremdeles er det viktig å understreke at kvaliteten er god og at det ikke er forfalsket:
Bildet er hentet fra Aftenposten desember 1895
Bildet er hentet fra Aftenposten desember 1895
Julegaver
I utgavene fra 1875 er reklamen som rettes mot den mer velstående del av folket pent utsmykket og fremtredende, mens reklamer for julegaver til tjenestefolk for eksempel er mindre forseggjort og fremtredende. Språket er også mer ydmykt en hva det er i utgaven fra 1895. Språket i reklamene er ydmykt og formelt og kommer som oftest kun med anbefalinger til julegaver.
I utgavene fra 1895 er det generelt mer reklamer for julegaver og mye mer utsmykket med tegninger og border. En side fra 1895 appellerer nok mye mer til vårt reklamevante øye enn en side fra 1875.
Aftenposten 17.12.1875:
Aftenposten 20.12.1895:
Språket er fullt av imperativer og mindre høflig enn i reklamene fra 1875. Det ser ut som at firmaene og kjøpmennene som har blitt tildelt liten reklameplass og ikke har mulighet til å smykke ut reklamene sine er de som bruker utropstegn og andre forsøk på å fange leserens oppmerksomhet. På samme måte som reklamen i 1875 er det stort fokus på ”billigste”, ”fineste” og ”bedste”, men nå er det også fokus på at varene, og julegavene spesielt, skal være nyttige.
Bildet er hentet fra Aftenposten desember 1895
Bøker
En gjenganger i reklamene for bøker er at «”følgende titler” eller ”nedstaaende Bøger” er hos undertegnede utkommen». Bokreklamene tar verken mye oppmerksomhet eller mye plass, sammenliknet med reklamene fra 1895. Bildet til høyre er hentet fra Aftenposten desember 1875
Utsnittet til høyre viser en reklame med overskriften ”Juleklap!” (legg merke til utropstegnet, dette var relativt uvanlig i 1875). Denne reklamen er plassert midt i andre bokreklamer og hvis man leser den videre teksten ser man at dette også er en reklame for bøker, hvor en kjøpmann mener at disse bøkene er utmerkede julegaver. Som vi kommenterte i et tidligere innlegg kan man tydelig se kontrasten mellom kjøpmannens kredibilitet og forbrukerens tillit på den tiden, sammenliknet med i dag. Bildet til høyre er hentet fra Aftenposten desember 1875.
I 1895 finner man fremdeles det forholdet at bokreklamer er mindre utsmykket enn reklamer for andre forbruksvarer og julegaver. Noen bruker en slags logo mens andre varierer med ulike fonter og skriftstørrelser på samme måte som i 1875. Likevel ser man at noen av de store forlagene har mulighet til å ha store reklamer. Her har Aschehoug en reklame på en halv side!
I 1895 får bøker med kristen tilknytning svært stor plass sammenliknet med de andre reklamene på siden. Og det ser også ut til å være mer fokus på forfatter og tittel på verket enn hvem det er som gir det ut.
På en annen side (hehe), fant jeg et eksempel på en reklame hvor produktet ikke presenteres først, men snarere noe som kan likne på dagens ”klikkbaits” (sånt som ”Du vil ikke tro hva denne kvinnen gjorde!):
Ofte, blant annet på utklippet med Aschehoug ovenfor, står det ”faaes i enhver bog- og papirhandel (…)” og andre liknende ting. Dette kan peke på utviklingen av bokproduksjonen og hvordan kulturen for hvordan man ga ut bøker endret seg i retning dagens masseproduksjon.
