Reiser i litteraturen er temaet for NORD2111 – Litteratur før 1900 høsten 2020. Gjennom utvalgte nedslag i 1800-tallets litteratur skal vi undersøke reisens forhold til litteraturen – fra romantikernes sentimentale og fantastiske reiser ved århundrets begynnelse til polfarerne og storbyenes flanører ved århundrets slutt. 1800-tallet er en spesielt interessant periode å studere reiselitteratur opp mot: det er hundreåret da jernbanen, dampskipet og telegrafen blir oppfunnet, men også da borgerskapet, romanen og nasjonen vokser fram.
Det fremmede, eksotiske, uvanlige eller uventede er ofte en sentral ingrediens i reisefortellinger. I løpet av emnet skal vi blant anna foreta noen nedslag i temaer som reising og etnografi, romantikerne og Orienten, kvinnelige reisende, drømmen om det høye Nord og den europeiske storbyen.
Fridtjof Nansen: På ski over Grønland (minus kapittel III., X., XVI. og «Tillæg») [1890]. Boka er ikke i salg i bokhandler, men finnes tilgjengelig fra bibliotek og digitalt tilgjengelig fra bokselskap.no og i flere digitaliserte utgaver fra Nasjonalbiblioteket
Amalie Skram: To venner (1887)
Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminni frå sumaren 1860 (1861)
Studenter oppfordres til å skaffe lengre verk i fysisk format så langt det er mulig.
Sekundærlitteratur: Elisabeth Oxfeldt. Journeys from Scandinavia. Travelogues of Africa, Asia, and South America, 1840—2000. Universitetsforlaget, Oslo, 2010. Kan kjøpes eller lånes digitalt fra Universitetsbiblioteket ntnu.no/ub Hoveddelen av pensum vil bestå av kortere skjønnlitterære tekster og utdrag fra lengre verk. En tekstsamling vil bli lagt ut i Blackbord ved semesterstart.
On May 20 we submitted our application to The Research Council of Norway for the project ImagiNation. Mapping the Imagined Geographies of Norwegian Literature from 1814 to 1905.
The proposed project combines literary geography, infrastructure studies and DH methods (GIS, NER, collocation analysis) to study the shifting (and often conflicting) geographies that 19th century writers invited their readers to imagine. A summary of the project proposal can be found here.
Many were involved in the process of getting the application ready. A great big thank you to every one!
Presentasjon = en av gruppens medlemmer presenterer en relevant case for TMB, f.eks. en tekst, forfatter, historisk begivenhet, teknologisk nyvinning, etc.
Diskusjonen til hver tekst innledes og styres av personen som har blir tildelt dette.
31.01
Tid: 10.00-11.30
Diskusjon
– James Beniger: The Control Revolution, Kap 6 (+ innledning for de som tør), Anders leder diskusjonen
Presentasjon
Frode: Harald Meltzer, avisprosa og fremveksten av realismen i Norge
01.03
Tid: 10.15-11.45
Tekst
– Richard Menke: Telegraphic Realism, introduksjonen til boken, Frode leder diskusjonen
Presentasjon
Silje
21.03
Tid: 10.00-11.30
– Sara Danius: The Senses of Modernism, kap. 1, «The anti technological bias and other modernist myths. Literature and the question of technology», Silje leder diskusjonen
Presentasjon
Lars
25.04
Tid: 10.00-11.30
– Laura Otis: Networking. Communicating with bodies and Machines in the 19th Century, preface + introduksjon, Lars leder diskusjonen
– Bernhard Siegert: Cultural Techniques, introduksjon, Knut Ove leder diskusjonen
Presentasjon
Gerd Karin
13.06
Tid: 10.00-11.30
Tekst: John Guillroy: Genesis of the mediaconcept, Gerd Karin leder diskusjonen
Rapporteringskrav er kjedelige, ja visst, men de gir også mulighet til å stoppe opp, se seg bak og gjøre opp status. TMB har mottatt finansiell støtte både fra NTNUs HF-fakultet, og fra Institutt for språk og litteratur (ISL) de siste årene, og nå har tiden kommet for å rapportere om pengebruken. Hva har midlene gått til? Hvordan går arbeidet i forskergruppen? Hva er planene fremover? Våre ledere ber om en kort rapport. Jeg benytter anledningen til et lengre blogginnlegg.
Hva har vi i TMB brukt penger på? TMB ble en idé da noen av oss leste oss opp på norsk mediehistorie som kontekstmateriale for undervisning i skandinavisk realisme og naturalisme. Slått av Henrik G. Bastiansens og Hans Fredrik Dahls formidling av de voldsomme medieendringene som preget Ibsens aktive år som forfatter (1850-1899), begynte en del spørsmål å presse seg på: hvordan reagerte egentlig litteraturen på disse endringene? Var det et medialt gjennombrudd i litteraturen parallelt med, eller kanskje til og med forut for, det moderne gjennombruddet? Kan dette mediale gjennombruddet «avleses» i periodens litteratur? Har noen gjort dette tidligere? For å få svar på disse spørsmålene, etablerte vi en forskergruppe høsten 2015.
Målet var i utgangspunktet å etablere et sted hvor de mediearkeologiske og litteraturhistoriske forskningsinteressene ved ISL kunne møtes. Vi ble imidlertid raskt enige om at våre forskningsspørsmål ikke var besvart i utstrakt grad, og at det derfor burde være grunnlag for å etablere et større forskningsprosjekt på feltet.
Planen ble å bruke god tid på å utarbeide et forskningsprosjekt, og vi var (og er) i den heldige situasjon at både fakultet og institutt har villet stimulere forskergrupper som arbeider for ekstern finansiering.
Dermed: I desember 2015 hadde vi et oppstartseminar hvor vi inviterte Ibsen-ekspert Narve Fulsås, professor i historie ved UiT. Fulsås holdt en gjesteforelesning og deltok på en workshop hvor vi diskuterte tekstutkast fra flere av medlemmene i forskergruppen, og diskuterte hvordan et litteraturhistorisk forskningsprosjekt om det sene 1800-tallets mediekultur kunne settes opp.
Vårsemesteret 2016 planla vi å gjennomføre to forskningsbaserte fordypningskurs knyttet til TMB i hhv nordisk og allmenn litteraturvitenskap. Nordisk-kurset omhandlet det moderne gjennombruddet i et mediehistorisk lys, mens alit-kurset studerte litterære tekster fra romantikken til i dag ved hjelp av medieteori (McLuhan, Kittler, Ernst, Hayles, m.fl.). Vi etablerte denne bloggen, som studentene brukte aktivt i undervisningen, og vi søkte om (og fikk) støtte fra fakultetets virkemiddelapparat for å gjennomføre en studietur til Berlin.
Studieturen ble en stor suksess. Vi besøkte professor Wolfgang Ernst ved Humboldt universitetets Institut für Musik und Medienwissenschaft. Her fikk vi en omvisning og innføring i hans mediearkeologiske «fundus», og vi fikk små forelesninger av Ernst, Stefan Höltgen, Moritz Hiller og Jan Claes van Treeck.
Miniseminar med Ernst, Höltgen, van Treeck og Hiller
Jan Claes van Treeck
Vi besøkte også professor Stefani von Schnurbein ved det skandinaviske instituttet ved Humboldt, som arrangerte en workshop om undervisningsmetodikk med utgangspunkt i Victoria Benedictssons roman Pengar, og vi besøkte agenturet Felix Bloch-Erben som kunne vise oss originalkontrakter for oversettelser av Ibsens stykker til tysk.
Samtale med representanter fra Felix Bloch Erben. De tok imot oss i Renessanseteateret som ligger vegg i vegg med agenturet.
Ibsenforsker Giuliano føler auraen av Ibsens signatur
Samme høst fikk vi også støtte til et arbeidsseminar hvor Anders Kvernberg og Lars Johnsen, begge fra Nasjonalbiblioteket, kom til NTNU for å fortelle om hvilke forskningsmuligheter som ligger i deres digitaliserte arkiv. Dette seminaret var en øyeåpner for flere av oss. Vi hadde allerede tenkt at vårt forskningsprosjekt burde kunne anvende metoder fra såkalt digital humaniora – for eksempel å søke i store tekstkorpus etter forekomster av 1800-tallets medier – men vi visste ikke hvor langt de allerede hadde kommet i utviklingen av slike arbeidsredskap ved NB. Dette møtet resulterte i at vi selv begynte å gjøre systematiske ordsøk i NBs bokhylla-grensesnitt – et svært tidkrevende arbeid som har resultert i et korpus på flere tusen digitaliserte bøker, som alle inneholder «medierelaterte» ord som våre forskere er interesserte i.
Høsten 2016 fikk vi også midler fra fakultetet til å invitere professor i medievitenskap Pelle Snickars fra Umeå universitet og professor Sylvain Briens fra Sorbonne. I denne forbindelse arrangerte vi et minisymposium hvor studentene våre deltok. Snickars holdt en forelesning om prosjektet Digitala lägg, Briens snakket om medieteknologi i svensk 1800-tallslitteratur, vår egen Giuliano D’Amico snakket om 1800-tallets okkulte medier og undertegnede snakket om den elektriske telegrafen i Norge (og i litteraturen). Snickars og Briens bidro også i en workshop dagen etter hvor vi diskuterte prosjektdesign og strategi. Her fikk vi en rekke gode innspill som ble tatt med videre i prosessen med å utvikle prosjektet.
Like før jul 2016 fikk vi også tilslag på en søknad til ISL om støtte til en universitetslektorstilling som kunne frita D’Amico, Boasson og meg selv fra noen av våre undervisningsoppgaver våren 2017, slik at vi for alvor kunne komme i gang med å skrive prosjektsøknaden vår. I redusert undervisningsstilling kunne jeg ta hovedansvaret for å skrive førsteutkastet til TMBs prosjektsøknad, som skulle presenteres ved et seminar i juni 2017. Dette seminaret artet seg som en mini-konferanse, støttet økonomisk med midler både fra fakultet og institutt. Seminaret gjorde at vi fikk etablert en utvidet nasjonal forskergruppe, og at vi fikk etablert svært gode relasjoner til våre inviterte samarbeidspartnere John Durham Peters, Christine Ferguson og Matthew Rubery. Etter samme modell som tidligere arrangerte vi først et åpent symposium med presentasjoner (se seminarprogrammet her), og deretter en workshop hvor hele gruppen diskuterte hvordan prosjektbeskrivelsen burde utvikles frem mot søknadsfristen.
I august 2017 startet Frode L Boasson TMBs tredje undervisningsforløp, «Medieteknologi, journalistikk og prosarealisme. 1850-1885». Studentene har nettopp levert hjemmeeksamen. I høst fikk vi også støtte til å lønne to forskningsassistenter (Vilde Nybakken og Marie Skare Irgens) for å få hjelp til å sluttføre vårt arbeid med systematiske ordsøk i NBs database. Vilde og Marie gjorde en kjempegod jobb, men vi er fortsatt ikke helt i mål med dette arbeidet. Totalt sett er det snakk om 12 søkeord, og vi jobber oss gjennom samtlige trefflister fra perioden 1850–1910 for å hente ut alle skjønnlitterære titler som inneholder søkeordene. Målet er at dette arbeidet skal resultere i TMBs første DH-publikasjon, en slags DIY eller Lo-Fi DH-publikasjon, som vil vise at litteraturen fra perioden rommer både utviklingslinjer (makro) og spennende enkelteksempler (mikro) på hvordan de nye mediene grep inn i menneskers liv på 1800-tallet.
22. november 2017 var en milepel! Da leverte TMB søknad om prosjektstøtte til NFRs SAMKUL-program. Hele det forskernettverket vi har opparbeidet kontakt med gjennom denne 2-årsperioden deltar som samarbeidspartnere i prosjektet.
I tillegg til søknaden, har forskergruppens arbeid dermed resultert i fire fagseminarer ved NTNU, tre undervisningsforløp (alle dokumentert her på bloggen), en studietur til Berlin, et korpus av mer enn 4000 digitaliserte bøker som vi nå skal begynne å forske på. Av vitenskapelige publikasjoner som kan relateres til TMBs arbeid, kan vi foreløpig regne fjorårets introduksjonsartikkel i tidsskriftet Agora, «Wolgang Ernsts mediearkeologi» (Malvik 2016), et kommende intervju med John Durham Peters i samme tidsskrift (Eliassen, Malvik og Menage 2017/18), og viktigst: artikkelen «Oversettelse eller klønete bearbeidelse, om en uautorisert oversettelse av Samfundets støtter». Denne siste artikkelen er skrevet av Linnea Buerskogen, Nora Dörnack og Thea Segtnan, som alle tre studerte ved vårt fordypningsemne om det moderne gjennombruddet. Artikkelen er et direkte resultat av deres flittige arbeid med Emil Jonas’ uautoriserte oversettelse av Samfundets støtter, som de skrev semesteroppgave om da de fulgte kurset vårt. Studentene ble veiledet av Giuliano D’Amico, og vi er veldig stolte over at våre studenter på fordypningsnivå har maktet å produsere et så flott arbeid. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Mellom. Tidsskrift for omsett litteratur, nr. 2 2017. Flere publikasjoner kommer!
Hva gjør TMB videre? Til våren etablerer vi en lesegruppe som vil rapportere aktivt her på bloggen. Vi vil fortsette arbeidet med å skape et miljø rundt forskergruppen vår, noe som ikke minst gjelder involvering av masterstudenter tilknyttet prosjektet. I 2018 vil vi være representert ved SASS-konferansen i Los Angeles, ved kritikerseminaret på Lillehammer og på Ibsen-konferansen i Skien. Vi kommer til å bearbeide søknaden vår og søke om prosjektmidler til NFRs frister i mai og november.
On November 22. 2017, we submitted our first proposal for a research project grant from the Norwegian Research Council (NFR). Here is the first page from our proposal:
The Medial Breakthrough in Norwegian Literature 1855–1905 (TMB)
1. Introduction and relevance to the call for proposals
In a world of “social media”, “fake news”, and ”cyber wars”, historical knowledge of how advanced media systems regulate our access to the world is much needed. TMB is a research project that seeks to provide such knowledge by studying how Norwegian literature responded to historical media developments between 1855 and 1905. Our current media situation did not start with the Internet, but traces back to the second half of the 19c when the introduction of electrical telecommunication (telegraph and telephone) and analog media devices (photocamera and phonograph) radically changed the speed and ratio of human communication and perception. A rich body of otherwise diverse media- and communication scholars seem to agree that many of the concepts and cultural logics that define digital media culture, such as communication (Peters, 1999), information (Menke, 2008), digitality (Franklin, 2015), control (Beniger, 1986), code (Hayles, 2005), real-time (Otis, 2001) or networks (Mattelart, 2000), first took off with 19c media developments. Such developments reconfigured human capacities to calculate and manipulate natural environments, and paved the way for new conceptions of human nature that ruptured the idealistic worldview of Romanticism (Kittler, 1990). In a time when brains and clouds are re-conceptualized through data-storage and computing, a profound understanding of 19c media is necessary to equip us with knowledge of how and why current technologies enable and restrain our conceptions of ourselves and our environment.
We propose a broad study of Norwegian literary history that will chart the impact of media on human thought and conduct. In Norway, the publication of our first modern novel, Amtmandens Døttre (1854/55), coincided with the introduction of the postage stamp, the railroad, and the electrical telegraph. The ensuing fifty years saw the concurrent advent of modern media systems with the most influential and important period in our national literary history. This historical coincidence confronts us with a series of research questions that have never been systematically studied: How did Norwegian literature respond to the media developments from 1855 to 1905? How did such responses feed back into cultural conceptions of media and mediation? How did these conceptions inform the period’s ideas of human and non-human nature? How can a study of literary responses to 19c media developments shed light on political, ethical and epistemological challenges that are usually seen as pertaining to 21c media culture?
Our main hypotheses are 1) that the literature written between 1855 and 1905 responded to the period’s media developments by renegotiating relations between Man, nature and technology, and 2) that studying such responses will enable a literary historiography that recasts received aesthetic periods as epiphenomena of a media ecology that still governs how we look at ourselves and our environment. 19c media developments did not only introduce technological media, such as electrical telegraph, telephone, photography, phonograph and cinema, but they also involved new means of scientific communication that changed how natural phenomena were perceived and studied (including the human body), and expanded the limits of what could be seen and heard; they altered the cultural conditions of communication by enabling swift news-distribution in the press; facilitated a globalized and increasingly abstracted money-medium, and spurred new ideas of spiritual mediation between living and dead.
TMB will approach this complex field from four perspectives, ranging from the material realm of technological media (wp1), via the social realms of press (wp2) and financial media (wp3), to the spiritual realm of occult media (wp4). Our researchers will combine critical text analysis of single case studies and discursive formations with quantitative surveys of some 17000 digitized literary texts. In collaboration with the National Library (NB) we will pilot a topic modelling tool that can read large corpora of digitized books and newspapers from the period, and return frequent themes and word clusters. This digital humanities (DH) approach allows us to test our hypotheses and nuance our case studies relative to the “great unread” of the entire fifty years. TMB relates to all three of SAMKUL’s thematic areas, but most notably, we combine “Man and Nature” with “Technology and Material Environments”. From cave-paintings to oil drilling, the macro-history of Man’s relation to nature is also a history of media, understood as means of communication. 19c media infrastructures initiated a shift in this macro-history and inaugurated Man-, nature- and technology-relations that resonate in today’s media environment. By studying how literary texts responded to this shift, we aim to rekindle both scholarly and educational approaches to Norwegian literary history with new knowledge of the epistemological, political, social and spiritual upheavals that confronted human beings in the introductory phase of our modern media era.
A panel proposal from our research group has been accepted at the annual SASS conference (Society for the Advancement of Scandinavian Studies), 3-5 May 2018. We look forward to discussions of nineteenth century literature and media in sunny California. Check out the conference website here.
Etter en svært eksplosiv utvikling i avislandskapet på midten av 1800-tallet, sier det kanskje seg selv at avisene påvirket menneskene, og at menneskene og samfunnet påvirket avisene. Nye teknologiske oppfinnelser revolusjonerte hverdagen for store deler av Norge, med jernbanen, telegraf og mer effektive måter å trykke bøker på. Med alle disse nye inntrykkene som samfunnet måtte justere seg etter, er det kanskje naturlig å tenke at dette også påvirket forfattere på denne tiden, særlig med tanke på bokproduksjon. Litteratur kunne masseproduseres og nå et mye større publikum. Med dette i bakhodet kan en begynne å stusse på hvordan dette påvirket både forfattere og utformingen av avisene rundt denne tiden. Her skal jeg hvert fall lese Aftenposten fra 28. mars 1873, å se om jeg kanskje finner noe som kan peke på disse utviklingene.
En viktig ting å ha i bakhodet når man leser aviser fra tidsperioden 1850-1880, er at det var datidens forfattere som dominerte pressen og journalistikken. De aller fleste forfattere bidro til aviser med korrespondanser, føljetonger og artikler med mer. Det var sjelden forfattere kunne overleve økonomisk kun som forfatter. Mye av det forfatterne skrev ble for utgitt i diverse aviser som føljetonger, altså utdrag fra forfatterens tekster. Et glimrende eksempel på dette er «Synnøve Solbakken» av Bjørnstjerne Bjørnsson, som først ble trykket i «Illustrert ukeblad», før det senere ble utgitt i bokform. Forfatteren Aasmund Olavsson Vinje var en ivrig journalist, som var kjent for sine Kristiania-korrespondanser i Drammens Tidene, før han etter hvert startet sitt eget ukeblad Dølen.
Napoleon Bonaparte og den franske regjeringen
Etter at jernbaneavgangene har blitt listet opp, og et par annonsere for diverse tapet og rødviner trykket, kommer den første artikkelen i denne utgaven av Aftenposten. Artikkelen er titulert ”Kristiania”, og starter med å fortelle at kommende lørdag vil den franske nasjonalsamlingen holde et møte om ”prins Napoleons unndragende med hensyn til den ildvisning af Frankrig, han i sin tid var gjenstand for.” Deretter fortsetter artikkelen videre inn i fransk politikk, om hva diverse franske politikere mener og sier. Det skal sies at Napoleon døde i 1821, men tydeligvis ble han enda diskutert i Frankrike i 1873. Det er også interessant at dette ble omtalt i Aftenposten i Norge på denne tiden, men igjen viser dette at den eksplosive utviklingen av teknologi og jernbane som skjedde på denne tiden, bidro til det en kanskje kan kalle den tids globalisering. Europapolitikk farget avisbildet på 1800-tallet, og saker som dette ble sikkert diskutert rundt kaffebordet til viktigeste embetsmenn med politiske stillinger i Norge og. Europa påvirket ”lille” Norge rundt 1870-tallet kan man kanskje si.
Det meteorologiske institutt, kjellere og telegrammer
De to første sidene i avisen inneholder diverse artikler om politikk og nyheter i Norge og Europa. Det fins lengre og kortere artikler. En kan også lese hva det meteorologiske institutt melder om været, rett og slett hva nordmenn skulle forvente rundt om i Norge de kommende dagene. Lite sjokkerende er det at de melder om vind i Bodø, noe som er relativt dagligdags for Bodø i 2017 også. Det er også en seksjon for telegrammer gjennom ”det norske telegrambureau”, som melder fra London, Wien og Madrid. De melder om diverse utenriksnyheter fra Europa. En kan blant annet lese at ”Impareial” Don Carlos har frasagt seg tronen til fordel for sin sønn Jacque. Interessen den gjennomsnittlige nordmann hadde for denne nyheten på slutten 1800-tallet kan kanskje diskuteres, men europanyheter og politikk var faktisk på dagsorden i 1873.
I dette eksemplaret er det to kjellere på de første sidene i avisen. En kjeller vil altså si slutten av siden, der en kan lese sider fra en roman. Mye av disse ”kjellerne” i avisene i Norge på denne tiden var antageligvis piratkopierte fra andre land som England, og nordmenn kunne altså klippe ut disse sidene og til slutt ha en bok. Kjelleren i dette eksemplaret tyder på å være utdrag fra en bok kalt ”En pennehelt”, der man får hele fire sider i en avis. Det interessante med denne utgaven av Aftenposten er kanskje at det er hele to kjellere, i stedet for bare en.
Utklipp av en av kjellerne i denne avisutgaven.
En tur til Amerika?
Etter å ha lest gjennom to sider med artikler og diverse småreklamer, kommer det to sider med annonser. Her er det virkelig annonser i fleng! Det som fanger øyet mitt med det første, er de forskjellige turene til Amerika. Hvilket skip som reiser til Amerika, hvem kapteinen er og mye mer listet opp for å friste nordmenn til å reise til Amerika og kanskje oppleve den amerikanske drøm. En av Norges mest kjente forfattere, Knut Hamsun var faktisk en av disse nordmennene som reiste til Amerika, to ganger faktisk. En kan tenke seg til at dette kanskje har farget noe av hans forfatterskap. Han gav til og med ut en bok kalt” Fra det moderne Amerikas åndsliv” i 1889. Videre i annonsene kan vi se at det er reklame for engelske livbåter til salgs ”godt som ny, passende for et større Dampskib”, noe som tyder på at det virkelig var marked for Amerikareiser på denne tiden. Du kunne til og med selge brukte livbåter, noe som kanskje er litt forstyrrende om en tenker seg om. Flere hundre tusen nordmenn emigrerte til Amerika på denne tiden, og dette gjorde de ved å reise med dampskip. Med all den nye teknologien på 1800-tallet, ble det også produsert flere og større dampskip som kunne frakte flere mennesker. Dampskip var så utbredt at en kunne lese om det i flere bøker på denne tiden, som kommer frem i boken «Magnhild» skrevet av Bjørnstjerne Bjørnsson, blant annet. Dampskip preget hverdagen til nordmenn rundt denne tiden, men det farget deler av litteraturen som kom ut også.
Amerikanske dollars og en god del reiseartikler pryder også annonsesidene. Her gis det info om hvordan og hvor man kan veksle inn til dollars før man skal ta fatt på Amerikaturen sin, noe som kanskje bekrefter hvor utbredt det var å utvandre fra Norge på denne tiden. Et stort oppslag om Canada pryder også disse sidene, der det blir gitt diverse fakta om Canada. Overskriften ”Canada. Et nyt hjem for emigranter.” skal lokke til seg lesere, som får vite om hvordan arbeid og religion utfolder seg i dette spennende landet. Rett under er det en liten artikkel om provinsen Ontario, som er skrevet av regjeringens agent for provinsen Ontario i Canada. Amerikareiser var seriøse saker på 1870-tallet!
Utklipp fra Amerika-annonsene.
Kjøletøier, flosshatte og filthatte og diverse andre reklamer
Utenom flere annonser for å reise til Amerika, er resten av sidene fylt opp av diverse reklame for det meste en kan tenke seg til. Det som går igjen er et titalls annonser for klær og sko i alle mulige varianter: ”billige kjoletøier og buxetøier” med mer, er en gjenganger her. Det eksisterte tydeligvis et marked for klær og mote allerede da, og tyder på at forfengelighet kanskje ikke er så nytt som vi skal ha det til. En annen meget interessant annonse, er kanskje annonsen for ”Historisk Archiv.”, et månedlig tidsskrift for populære skildringer av historiske personer og begivenheter. Dette er skrevet av en prest og en advokat, og hadde antageligvis vært morsom lesing i dag. I tillegg er det muligheter for å ”subskribere” på disse verkene. Det er kanskje overraskende lesing for noen, som føler dette er et mer moderne konsept, men det var faktisk en normalitet på 1870-tallet.
Her kunne man altså abonnere på en historisk tidsskrift.
Hva skjedde 28. mars 1873?
Etter å ha lest dette eksemplaret av Aftenposten, får jeg inntrykk av at denne dagen ikke var så heftig. Det var lite som preget nyhetsbildet, og med to sider artikler og to sider annonser, fanger hvert fall annonsene mitt blikk mer enn journalistikken. Mye av annonsene omhandlet Amerikareiser, noe som kan tyde på at det var noe som preget datidens Kristiania i en stor grad. Et annet spennende element var at det var to kjellere i avisen, noe som hvert fall får meg til å tro at de som leste avisene, også skapte en etterspørsel for boklesing. De fleste nordmenn på denne tiden hadde ikke så mye penger å rutte med, og å kjøpe bøker var ganske dyrt, så derfor var det nok mange som benyttet seg av å samle på disse kjellerne for å lage egne bøker av det til slutt. Den 28. Mars 1873 var altså middels spennende, hvert fall slik Aftenposten legger det frem. Det var heller ikke særlig mye som kunne peke på at det var noen store norske forfattere som var hjernen bak artiklene i denne utgaven. Allikevel kan en bite seg merke i, som tidligere nevnt, er at det er hele to kjellere i denne avisen!
Høyer, Svennik og Ihlen, Øyvind. (1995). «Forfattere i pressen. Noen data om forbindelsen mellom forfattere og pressen i det nittende århundret», Norsk medietidsskrift nr. 1, s. 29–42
Illustrert ukeblad, utklipp av føljetongene til Synnøve Solbakken, fra 13. juni til 8 august: https://www.nb.no/nbdigital/bjornson/synnovesolbakken/
Når vi snakker eller hører om «Scandinavian design» tenker vi på all-round-designerne som Arne Jacobsen, eksklusiv hjemmeelektronikk av Bang & Olufsen eller skapelsene av Birger Dahl eller arkitekten Henrik Bull. «Scandinavian design» står for klare og myke linjer, en spesiell slags enkelhet og en nesten spartansk minimalisme. Ole Rikard Høisæther forbinder i boka si «Design på norsk» denne designstilen med en nordisk livsstil og beskriver den som et sosialdemokratisk likhetsideal, med «vakrere hverdagsvarer» til flest mulig for en overkommelig pris (liksom Ingvar Kamprad hadde det som ideal for IKEA). Selv om begrepet oppsto i 1950-årene (så omtrent et århundre ETTER perioden som jeg vil snakke om) spør jeg meg selv om det er mulig å finne noe av spor eller forgjengere til denne stilen i de tidlige norske avisene. Mennesker blir alltid preget av det som var før, spesielt når det gjelder kunstnerisk tradisjon. Så la oss se på avisene som jeg har valgt: Drammens Tidende fra 1850-årene, Den Norske Rigstidene fra 1860-årene og Bergens Addressecontoirs Efterretninger fra 1870 årene.
Noe som bør huskes: Avisene på denne tiden var helt annerledes i forhold til i dag: Skrifttypen var gotisk skrift, som vi i dag bare kjenner fra avisenes navn i tittellinjen. Dertil hadde avisene bare to til fire sider og hadde derfor lite plass til innholdet siden de trengte plass til reklame, som tok opp mellom 25% til 50% av plassen (så det var da nesten som det er i dag). På grunn av den lille plassen var redaktørene nødt til å proppe hver spalte med så mye informasjon som mulig. Så når man ser da på avisene i dag er det bare sånn:
En masse informasjon i få plass på gotisk skrift: Den Norske Rigstidene fra 15. februar 1866 og Drammens Tidende fra 18. august 1859
Uff. Det har ingenting å gjøre med spartansk minimalisme. Hver spalte er stappfull med tekst! Men det blir enda verre for øynene når man titter på reklamene, fremfor alt i Bergens Addressecontoirs Efterretninger:
En vill layout med alt som redaktørene kunne finne: Bergens Adessecontoirs Efterretniger fra den 2. september 1870
Nesten klisjé, men reell: Mısır Çarşısı i Istanbul
Selv om det nå på 1870-tallet finnes mer plass til teksten, slik at man kan faktisk se papiret, er det en vill blanding av forskjellige skrifttyper, størrelser til bokstaver og en stadig veksel mellom tykk skrift og tynn skrift. Man får nesten følelsen av at man har ekvivalenten til en arabisk klisjé-basar foran seg og ikke en vanlig avis. Det er som folk skriker til en fra hver side og det blir vanskelig å konsentrere seg om kun en ting.
En lik blanding av forskjellige elementer finnes imidlertid ikke bare i avisene fra denne tiden: Hvis man ser på Camilla Colletts I de lange nætter eller Aasmund Olavsson Vinjes Ferdaminni fraa Summaren 1860 oppdager man at bøkene også blander forskjellige sjanger inn i seg selv. Vinje kombinerer f.eks. blant annet dikt, reiseskildringer, dagboksutdrager og intervjuer. Og Collett gjorde nesten det samme, i tillegg bruker hun bokstavelig dramatiske dialoger i boka si. Men kanskjer er dette langt fra tilfeldig: Både Collett og Vinje opererte som journalister og skrev for avisene på denne tiden. Vinje var til og med redaktør av sin egen avis, Dølen. I Dølen publiserte han Ferdaminne første gang. Den kom som to hefter i stedet for avisen. Deretter ble den til en egen bok. Det vises altså at litteratur var sterkt preget av avisene på denne tiden. Til og med det fragmentariske i bøkenes kan leses i sammenheng med avisens nye skrifttyper som reklamen.
Det blir avslappende å komme tilbake til artiklene, som er langt mer regelmessig, står i klare linjer og ikke er så overdrevet eksotisk som reklamene i avisene…
Oi. Vent litt; hvis man sammenligner artiklene med reklamene vises det nøyaktig, at det finnes elementer av «Scandinavian design» i en overført måte i avisene! Eller gjør det det? Det er nå et spørsmål til leserne: Er tankegangen min for assosiativ? Gjør jeg for mye ståhei av ingenting? Det er noe jeg er spent på i kommentarene.
På 1800 – tallet hadde avismediet utviklet seg fra en postkasseadresse til en dagsavis. Hvordan stilte den politiske, konservative avisen Morgenbladet seg? Og hva kan en historiker og journalist fortelle om Morgenbladets historie? Forskergruppen har reist til Tigerstaden.
Tirsdag 1. november 2016 hadde forskergruppen en avtale med Morgenbladets journalist Håkon Gundersen i Oslo. Gundersen er journalist i Morgenbladet, og har skrevet om alt fra kulturstoff til historiske artikler. Han har en mastergrad i historie, og har arbeidet i NRK Radio og vært ansatt på journalistutdanningen i Bodø. Etter en hyggelig presentasjon ble vi geleidet opp til en liten sidefløy i Morgenbladets redaksjonslokaler, der Gundersen hadde funnet frem en samling av Morgenbladets aviser. Gruppen begynte straks å bla, mens Gundersen fortalte om avisens historie. Han forteller blant annet at Henrik Ibsen kom tilbake til Christiania på en tid hvor mye hadde endret seg rent politisk og hvor Stortinget hadde blitt en viktig maktfaktor. Gundersen hadde funnet frem en interessant artikkel i forbindelse med Ibsens tilknytning til Morgenbladet, og Ibsens som avisleser.
SÅ DU DET!: Andreas Bentzrød og Gerd Eli Hoel ser spente over den gamle avisen, sammen med Håkon Gundersen. Blant annet blir seks annonser med Ibsens «Samfundets støtter» trykket under hverandre og på samme side!Foto: Ida Louise Skarsten.
«En artikkel som jeg har funnet frem, som kan være av interesse for deres prosjekt, er skrevet av Gerhard Gran og heter Ibsen og Morgenbladet» opplyser Gundersen og finner frem artikkelen på MacBooken. «I denne artikkelen blir Ibsens forhold til Morgenbladet beskrevet. Det er tydelig at Ibsen var preget av en Morgenbladets tone. Han var arrogant og ironisk. Han hadde ingenting til overs for de som snakket om selvstendighet og løsrivelse fra Sverige.» sier Gundersen. Avisen spilte en viktig rolle under Norges nasjonsbygging, hvor nye teknologiske oppfinnelser forandret samfunnet. Avisene fikk en ny posisjon, som innebar makt. Og redaktørens rolle skulle etter hvert få større betydning. Gundersen trekker frem en av avishistoriens mest betydelige menn, nemlig Christian Friele, som tok over pennen etter redaktør Stabell. For mange var Christian Friele en innbitt og vanskelig mann. Gruppa har lest seg opp og funnet ut at blant annet Arne Garborg var kritisk til denne mannen. Håkon Gundersen finner frem et erindringsessay om Friele som Garborg har skrevet i «Kolbotn – brev» (disse finnes digitalt på Nasjonalbiblioteket).
«Har dere forresten sett disse brevene fra Arne Garborg?» spør Gundersen oss.» Han mislikte sterkt Morgenbladet og Friele som redaktør.»
Gruppa skyter inn og spør om han var svært religiøs, og til det svarer Gundersen:
IBSEN SOM AVISLESER: Forskergruppen har vært særlig interessert i å lese om Ibsen som mediekritiker, og da spesielt gjennom hans avislesning. Hvilke aviser leste han og hvorfor? Hva var det som inspirerte ham og ikke minst hvordan karakteriseres Ibsens skuespill avisen?
«Det kan nok tenkes. Ihvertfall var hans far veldig religiøs, og Garborg skrev et rystende oppgjør mot ham i boka Fred. Arne Garborg bodde i Øvre Vollgate, og hadde utsyn til Christian Friele.» sier Gundersen. «Garborg skriver i et brev: Denne mannen hev med sitt Morgenblad bøle i øvre Vollgate som du veit, mellom vaskekjerringer og anna rart. Og kvar gong ein kjem att mot vindauget og skal sjå ut, så er det framsida og baksida av Friele å få augo på. Med flossen i nakken og avispakka under armen stabber han i veg på sine podagrabein, i dag som i går.»
Det er også kjent at Friele skar tenner. Han klemte de innbitt sammen. Og noen mente dette skyldtes tix, eller tourette – syndrom, mens andre slo det helt ifra seg og påsto at det var en del av hans bevisste karakter. Dette finnes det også spor av i Bjørnsons Redaktøren fra 1875, der han skildrer en redaktør som skjærer tenner. Christian Friele ble sett på som innbitt og vanskelig.
«Når var det redaksjonen begynte å dele ut verv som kultur, politikk og utenriksredaksjoner?» spør Forskerguppen interessert.
«Det var nok i regimet av Nils Vogt, hvor mye av Morgenbladet ble endret. Artiklene som ble skrevet, ble jo heller ikke signert. Så det var vanskelig å vite hvem som skrev hva i avisen.» svarer Gundersen.
På slutten av, og utover 1890-tallet tok redaktøren en mer bestemmende rolle i avisen, og ga dermed mer arbeid til journalistene og typografene. Men det var ikke før rundt første verdenskrig at det ble en mer fullstendig avis, slik vi kjenner den, med egne kulturredaksjoner og faste spalter om mat, kunst, historie eller økonomi.
JOURNALISTEN: Håkon Gundersen, journalist i Morgenbladet i egne tanker – etter intervjuet vårt.Foto: Ida Louise Skarsten.
«De berømte lederartiklene ble ikke signert heller» opplyser Gundersen. «Man måtte være en daglig leser av avisen, får å se eller oppdage dette. Avisen gikk også over fra å bli utgitt en gang om dagen til to.» Videre forteller journalisten om avisens layout, hvor lite overskrifter det var i begynnelsen, før det ble endret av avisens neste redaktør Nils Vogt. Han skulle få en stor betydning for Morgenbladet som en kulturavis. Det kom blant annet flere annonser med kulturstoff som teater og bøker. Flere forfattere fungerte som journalister, blant annet Arne Garborg og Johan Borgen. Avisens ytre endret seg også, da det ble mere overskrifter og tydeligere redaksjonelle linjer.
«En ting er jo Olaf Thommesen som dere har nevnt i forbindelse med Knut Hamsuns Redaktør Lynge – som var en moderne avismaker, men en nærliggende person å nevne er Amandus Schibsted, som eide Aftenposten og som dessuten var den første til å bruke telegrammer.» Gundersen legger også til at Schibsted utstyrte sine journalister med nok penger til at de kunne ringe inn og formidle tekstene til redaksjonen direkte.
«Dere har jo nevnt telefonen også, og det ble også viktig for journalistene. Men mannen som overtok etter den forhatte Christian Friele var Nils Vogt, som også var en radikal modernisator. Dette ser vi tydelig i avisen når Vogt inntar redaktørrollen. Her kommer som sagt overskriften og bildene, dette fra 1893 og utover» På forskerguppens spørsmål om det er skrevet noen bedriftshistorie om Morgenbladet som et nytt medium i samfunnet på 1800 – tallet rister Gundersen skuffende på hodet.
«Det er ikke skrevet noen ordentlig, skikkelig historie om Morgenbladet, bortsett fra en mann som hadde jobbet her i alle herrens år, men han fikk bare påbegynt og kom til første bind. Bindet slutter rundt 1850 – etter det; ingenting.»
Dette er altså alt som er laget om Morgenbladets historie. Men går vi til norsk historie finner vi det jo generelt i både norsk litteraturhistorie og i kultur og politikkhistorie.» Som en god nyhet poengterer allikevel Gundersen at dette er på endringens vei og at det nå skal skrives en ordentlig historie om Morgenbladet. Forskergruppen spør når.
«I forbindelse med 200 årsjubileet, er det en erfaren historiker og forfatter som skriver på Morgenbladets historie. – jeg vet ikke hvor langt han har kommet. Den skal være klar i 2019, altså 200 år siden avisen så sitt lys. Min oppgave er å finne frem kildemateriale.” Forteller Gundersen.
TATT VARE PÅ: Morgenbladets gamle aviser er blitt tatt vare på av redaksjonen. Foto: Ida Louise Skarsten.
“Vet du hvor mange sider den første avisen var på?» spør Forskergruppen.
Gundersen forteller at det bare var ett sammenbrettet ark. Men det var absolutt ikke på det nivået vi kjenner til med sideantall i dag. I dag er det på 56 sider. «En daglig avis av alle slags innhold» En dagsavis frem til 1980 tallet – og så ble det endret.
Stilen har endret seg. Det har vært mange forskjellige, redaksjonelle linjer. Både politiske og kulturelle – alt etter hva det var som var hovedinnholdet. Det store skiftet i Morgenbladets historie skjedde i 2003 da avisen ble kjøpt opp av Fritt ord, Forlaget Pax, og Dagsavisen. Etter dette ble det mere og mere en kulturavis. Mens det i dag eies av norsk handel og sjøfartstidenegruppen.
Tidlig i forrige århundre var konkurransen med Aftenposten intens,da Aftenposten begynte å utgi et morgennummer, laget Morgenbladet også to utgaver om dagen, Morgenbladets aftennummer. Gundersen mener at Ibsen leste avisene på grunn av politikken, men også for å få med seg alt «småpratet» som skjedde i hovedstaden. Enten at noen av betydning har fått seg en ny jobb eller noen har giftet seg,
«Ibsen var nok opptatt av livet hjemme i Christiania.» tenker Gundersen. «Annonsene gir også et bilde av hva som foregår. Jeg skal se om jeg ikke finner noen sitater som Ibsen har skrevet om Morgenbladet.» Gundersen finner blant annet et sitat som er fra en julekampanje:
«Henrik Ibsen fra Roma: Morgenbladet er det eneste norske blad som holdes her» Og fra Dredsen: «Mitt abonnement til Morgenbladet er ute i mai måned, tør jeg bede dig om at fornye samme for et halvtår.»
Som et intressant sidespor forteller også Gundersen om dekningen av Krim– krigen, som ble den første store, offentlig dekte mediesaken. Etter at en svart kabel ble lagt ut ved Krimhalvøya og ut mot England, kom det etter hvert daglige telegrammer som fortalte om utviklingen av krigen. På denne tiden hadde ikke Morgenbladet noen direkte tilknytning til det som skjedde der, men avisen hadde en avtale med The times i London, hvor de trykte de artiklene som ble skrevet.
«Det var en utrolig detaljert dekning» opplyser Gundersen «Det forteller viktigheten av telegrammet som et nytt teknologisk fenomen. Folk kunne plutselig få med seg nyheter, raskere enn noensinne.» Dette sier altså noe om telegrammet som et nytt teknologisk fenomen.
EMINENTE FORSKERE: Litteraturstudentene og Ibsenforskerne Andreas, Gerd Eli og Ida Louise har i høstsemesteret blogget om Ibsens telegrammer. Les og lær! Foto: Ida Louise Skarsten
Tekst av: Andreas Nelu Bentzrød. Forskergruppen takker for intervjuet med Håkon Gundersen i Morgenbladet.
