Denne uken var vi igjen klar for å møtes på mikrofilmrommet. Planen fra sist stod ved lag, og vi så på avisenes layout og profil. For å gjøre oss opp en formening om utviklingen valgte vi oss ut tre tilfeldige utgaver, fra henholdsvis 1878, – 82 og 1902. Men, vi varsler nå et lite omslag i prosjektet vårt, som man kan lese mer om i slutten av blogginnlegget.

10. januar 1878 (nr. 4, årg. 1)

I denne, svært tidlige, utgaven av avisen er det nesten utelukkende redaksjonelt stoff. Stilen er enkel, med rette linjer og fast inndeling. Det lille av reklame som finnes er plassert i slutten av bladet. Fonten er i fraktur (bedre kjent som gotisk), mens noen av de reklamene som er trykt er antikva. Logoen er pent utformet, tar stor plass og er noe prangende, med blomster som dekorasjon. Mindre notiser er uthevet med fet skrift. Det er ingen bilder eller annet av grafisk karakter i avisen.

1.juli 1882 (nr. 156, årg. 4)

Det første som slår oss er at det i denne utgaven, bare fire år etter første, inneholder veldig mye reklame. En tydelig endring, som er lett å se. I all hovedsak er reklamen nå trykt i antikva, mens den løpende teksten er fortsatt trykket i fraktur. Noen av sakene har også fått grafiske tillegg, blant annet noen dyretegninger.

Avisen har blitt langt mer moderne på kun fire år. Logoen er større, men har et enklere preg. Blomstene er erstattet med reklamer, som nå flankerer logoen. Vi noterer oss at avisen har fått sin egen kjøps- og salgsseksjon. Her kan man både leie rom og annonsere arbeidskraft.

29.nov 1902 (43, årg. 35)

Verdens Gang blir nå trykket i rotasjonspresse, noe som synes godt. Avisen er mer ryddig og trykket er bedre. Fontene er blitt større og tydeligere, noe som også innvirker på et nytt element – saksoverskrifter. En annen nyvinning her, i forhold til 1882-årgangen, er at det på forsiden er henvisninger til saker inne i avisen.

På forsiden er det nå langt mindre reklamer enn avisen 20 år før, de er plassert lengre bak i avisen. Det er en overvekt av tobakks- og alkoholreklamer, og generelt ser reklamene «proffere» ut. Vi registrerer at mer og mer av avisens innhold nå trykkes i antikva, men at frakturskrift fremdeles er dominerende i lengre saker.

Omslaget

Tidligere i blogginnlegget har vi lovet et omslag, og det presenteres her: I første blogginnlegg skrev vi at vi: «I denne bloggserien skal vi ta en nærmere titt på Verdens Gang (idag kjent som VG), i årgangene 1878, -92 og 1902. I tillegg skal vi se på hvordan Knut Hamsun skildrer redaktøren Ola Thommessen i sin roman Redaktør Lynge (1893) og avisen Gazetten. Vi skal sammenligne disse dagsavisene og se på hva som er inspirert av virkelighet og hva som er fiksjon». Vi skal ikke vike radikalt fra dette, men har blitt enige om å presisere arbeidsmålene noe.

Denne høsten skal vi fortsette å se nærmere på Verdens Gang, men skal spisse oss nærmere inn på hvilken type saker det blir skrevet om, og hvilke saker man kan anta redaktøren selv står bak. Klarer vi å spore en utvikling eller en forandring her? Vi ønsker spesielt å se på hvilke saker som har en politisk karakter og hvilke spørsmål det debatteres rundt. En av de endringene vi vet finner sted, er overgangen fra meningsavis til nyhetsavis, og dette vil være spennende å spore i avisene. Vi ønsker å se på flere forskjellige utgaver av avisen.

De funnene vi gjør ønsker vi å diskutere opp mot teoritekster på pensum, spesielt opp mot Knut Hamsuns roman Redaktør Lynge. Ifølge ryktene tematiserer romanen Ola Thommesen, redaktøren i Verdens Gang (Gazetten i romanen) i perioden 1878 til 1910.  Boken fikk i tiden rundt utgivelsen voldsom kritikk for å være et personangrep på Thommesen – selveste Bjørnstjerne Bjørnson mente det var den mest uærlige bok noen gang utgitt i norsk litteratur. Det blir spennende å se om vi finner likheter i avisen og romanen. Er vi heldige finner vi kanskje saker som er nærmest identiske!

Sentrale spørsmål i fortsettelsen blir:

• Hvilke saker skrives det om i Verdens Gang?
• Hvilke saker står Ola Thommesen bak?
• Er det en utvikling i avisens profil og type saker?
• Hvilke politiske saker skrives det om, og er mengden politisk stoff økende?
• Finner vi saker som kan minne om hendelser fra romanen Redaktør Lynge?

Til neste gang:

• Skal vi lese et av de tidligste eksemplarene av Verdens Gang, antakeligvis et fra 1878. Hvilke saker står det om her?
• Hvilke saker står redaktøren bak, og hvilke saker er forfattet av andre?
• Klarer vi å observere en politisk profil?

Oppsummering

I denne bloggposten har vi sett at det var utvikling i Verdens Gang mellom 1878 og 1902. Denne utviklingen så vi denne uken spesielt godt i mengden reklame og hvordan avisen så ut. Vi har også spisset høstens prosjekt, og gjort oss opp en klarere mening om hva vi ønsker å se på.

Med ny giv og spissere spiss blir veien videre veldig spennende!

Hilsen,
Jørgen, Ida Marie, Solveig og Nora.

Den første uka fikk vi en skikkelig pangstart i emnet LITT2203/ALIT3303. Her vil vi forsøke å forklare det vi som studenter lærte – slik vi har forstått det – under et heldagsseminar som ble avsluttet med et besøk på datamuseet på NTNU Gløshaugen. 

Shannon og Weavers kommunikasjonsteori
Vi startet dagen med en introduksjon i Shannon og Weavers ”The Mathematical Theory of Communication” (1963). Her bygges det på Shannons og Weavers kommunikasjonsmodell fra 1949. Den har en analytisk fordel fordi den opererer uten semantikk. Forståelse kan kun vurderes dersom mottageren har fått den reaksjonen som er forventet, altså når sendt signal og mottatt signal er det samme. Dette er noe litt annet enn kommunikasjonsmodellen vi kjenner fra Roman Jakobson der budskapet, eller semantikken, er fokuspunktet:

Når Shannon og Weaver forklarer sin kommunikasjonsteori er de interessert i hvordan prosedyrene for kommunikasjonen fungerer teknisk, og om kommunikasjonen resulterer i en handling.

Når man sender et telegram gjennom en telegraf, bruker man morsesignaler. Morsesignalene er enten lange eller korte, og har teknisk sett ingenting med semantikk å gjøre. Hva morsesignalene betyr er uvesentlig, de er bare tegn som representerer en mening. Det viktige er om beskjeden kommer fram til mottakeren slik den var ment. Hvor presis og effektiv ble kommunikasjonen? Med telegrafen blir kommunikasjonen presis, fordi det er lite rom for misforståelser. Telegrafen er jo et godt medium for korte meldinger og enkle instruksjoner, men når menneskene vil sende kompliserte beskjeder egner den seg ikke like bra.

Digitale og Analoge medier
Til nå har vi snakket om morsesignaler og bokstaver. Begge disse er diskret signaler, det vil si adskilte tegn, på samme måte som tall.  Slike tegn er digitale, som vil si at de kan oversettes til elektriske impulser og sendes med maskiner som tillater det. Digitale tegn i dataverdenen består av to funksjoner – på/av (0 og 1). Akkurat nå sitter du og leser adskilte tegn i form av blokkbokstaver som oppstår gjennom denne på/av-funksjonen. Enten så finnes de (på), eller så finnes de ikke (av). 

Som et eksempel kan vi bruke forskjellene mellom teknologien som inngår i en vinylplate og en CD-plate:

En CD-plate er et digitalt medium som fungerer med på og av. Den er avhengig av elektriske signaler som gjør at den enten spiller, eller ikke. Den forsøker å etterligne naturlover, eller fysiske prosesser, men trenger et styringssystem.

I naturen skjer ting gradvis – ikke digitalt, men analogt. Menneskenes tale består av lydbølger som er sammenhengende, temperaturen ute stiger og synker gradvis. Dette kaller vi kontinuerlige analoge signaler. 

En vinylplate er et analogt medium som er fysisk. Dvs. det er naturlig for mennesket – sammenhengende i sin sendeform. Praktisk talt kan vinylplaten sende lyden uavhengig av strøm (på og av). Hvis du snurrer en plate med fingeren uten kobling til en forsterker og høyttaler, går det fortsatt an å høre lyden som sendes fra sporene i platen – selv om det høres veldig lavt.

DATAMUSEET
Datamuseet befinner seg dypt nede i kjelleren på IT-bygget på NTNU Gløshaugen. Man kan si det var et litt fremmed sted for oss humanister fra Dragvoll. På et lyst rom spaserte vi forbi alle mulige slags datamaskiner – både analoge og digitale – fra de vi kjenner fra i dag helt til tilbake til de første regnemaskinene. For det var det opprinnelige formålet til datateknologien – nøyaktig og effektiv regning. For å unngå menneskelige feil, og ikke minst overgå våre naturlige evner, måtte man finne opp teknologi som kunne løse regnestykker med presisjon og høy hurtighet.

Behandling av massedata
Regning var ikke det eneste problemfeltet som datamaskiner måtte løse. Det var også håndtering av store mengder med informasjon (massedata). I forbindelse med folketellinga i USA i 1890 ble det lyst ut en konkurranse der den som klarte å finne en maskin som kunne telle folk på en effektiv måte fikk en pengepremie. Et klokt hode, Herman Hollorith (1860 – 1929), kom da med en grusomt smart ide med bruk av hullkort. Hullkortene var på størrelse med den tidens dollarseddel større en de vi kjenner i dag), og kunne romme utrolig mengder informasjon på liten plass, for å så sendes gjennom en maskin som registrerte hvor mange hull og hvor de lå for å igjen legge det til i ’regnskapet’. Ellers kunne det ta ti år å telle alle, og innen da ville folketallet ha økt betraktelig med nyfødte barn og immigrasjon. Dette gjorde for første gang nøyaktig folketelling mulig.

Militærets bidrag
Et interessant moment er at krig er teknologiutviklende. Datateknologiens nøyaktighet gjorde at den ble attraktiv for militært bruk. En av grunnene til dette var at det åpnet opp for et kommunikasjonsnettverk som beskyttet informasjonen som var lagret og sikret kommunikasjonskanaler mellom militære stasjoner. Så hvis en av stasjonene ble truffet av et angrep var likevel ikke all informasjon rammet og kanalene var fortsatt åpne for kommunikasjon.

En annen årsak til den militære fordelen ved teknologi var at de stadig kunne utvikle bedre og mer nøyaktige metoder å oppspore mål som skulle angripes. Et eksempel var at ubåter med unøyaktige propeller avga en distinkt lyd som kunne gjenkjennes og lokaliseres. Derfor ble det konkurranse mellom land for å finne opp den mest nøyaktige teknologien. Etter hvert ble det i Tyskland oppfunnet teknologi som gjorde det mulig å regne ut en måte å produsere propellen slik at ubåten ble ugjenkjennbar og vanskeligere å finne.

Hva betyr dette for oss?
Etter denne dagen satt vi igjen med litt “information overload”, så det er vanskelig å gjengi alle detaljene vi ble forklart. Det sier litt at vi kom ikke lengre enn tidlig 1960-tallets teknologi, og da var det ennå langt igjen til PC og smarttelefonen de fleste har i lomma. Men hovedpoenget vi tok med oss er at datateknologiens mål er å skape mer nøyaktige og effektive maskiner for kommunikasjon.

På dette stadiet er det vanskelig å forstå hva alt dette har å si for våre litteraturstudier. Men etter hvert som vi begynner å lese litteraturen på dette emnets pensum håper vi å se en klar sammenheng. Hvordan knytter kommunikasjonsteorier, datateknologi og medievirkelighet seg til lesingen av Vildanden (1884) og Dracula (1897)? Og hvordan skiller det seg fra vår samtidslitteratur? Det er vi spente på å finne ut.

Over og ut,

Kristin og Belen 🙂

Skrift er en teknologi. Da mennesket begynte å omgi seg med penner, blekk og papir i alle varianter utviklet vi faktisk en teknologi. Selv om mange kanskje assosierer ordet «teknologi» med elektrisk strøm, er en kulepenn like mye et verktøy for oss – slike som gjerne oppfinnes for å løse utfordringer – som en datamaskin. Det er disse verktøyene McLuhan sikter til når han snakker om «the extensions of man» i  Understanding media: the extensions of man (1964). Duppedittene, som vi ofte kaller dem, fungerer som ekstra sterke armer, øyne som kan se lenger eller ører som kan høre venninnas stemme across the Atlantic uten problemer. Servostyring på biler, kikkerter og mobiltelefoner er alle med på å utvide vårt sanseapparat. Også skriving. Slik er penn og papir et medium, et verktøy som muliggjør å kommunisere meldinger mellom sender og mottaker, på tross av avstand i tid og rom.

Men pennen ligger ikke ensom i verktøyskuffen, langt i fra. Vi omgir oss med tusenvis av verktøy. Hvordan påvirker disse våre liv, hvordan forholder vi oss til omgivelsene og hvordan reflekterer vi over oss selv? Det er noen av spørsmålene emnet LITT2203 tar for seg, slik vi har forstått det. McLuhan sier at den samlede summen av muligheter som disse «extensions of man» gir oss er interessante. Muligheter? Hva med begrensninger? Han sier at samfunnet endrer seg, og at hvert nye medium eller verktøy igjen genererer nye. En fun-fact er at et medium som er nytt ofte er smelta sammen av to gamle, slik TV=radio+film. Men hva er det som er så spesielt med TV-en? Jo, sier McLuhan, TV-mediet lar oss være der på en helt ny måte som hverken radio eller film tidligere hadde vært i stand til. Nyhetssendinger, real-time, alt som skjer «der ute akkurat nå» kunne oppleves hjemmefra via TV-en. Vi tror emnet vil handle om hva som foregår i oss mennesker når vi ganske ubevisst er del av en mediehverdag der for eksempel empati og nærhet til mennesker på andre siden av kloden blir «naturlig» og vanlig. Hva har medie-effekten å si for vår litteraturproduksjon? McLuhan studerer endringene i samfunnet og i oss framfor å la seg distrahere av innholdet i TV-programmet, bildene eller filmmusikken; han ser forbi støyen og de mange signalene, og prøver heller å feste blikket på den samlede effekten av «alt sammen samtidig». Den samlede effekten av alt som skjer i løpet av en dag i 2016 er kanskje det vi er ute etter å se? Kanskje det er dette som er særegenheten ved vår tid, altså «the Message of our time» med stor M? Vi tror McLuhan mener nettopp dette når han sier «The Medium is the Message».

Hittil i høst har vi lært om «duppedittene», for eksempel da vi var på datamuseet. Vi har snakket om alt fra de første datamaskinene til leirtavler i Roma og om telegrafer, grammofoner, og ikke minst internett. Et overordna mål vi har satt oss er å klare å gjenkjenne disse elementene i litteraturen vi leser, fordi vi er litteraturstudenter. Vi skal lese litteratur med stor bevissthet rundt litteraturen som medium. Litteraturen er et medium som også er preget av den medievirkeligheten vi har rundt oss. Vi skal altså fokusere på andre aspekter ved tekstene enn å tolke dem eller la oss distrahere av meningen vi kan finne. Igjen, the medium is the message. Tusenkronersspørsmålet er hvordan denne oppfatninga vi har vil endre seg i løpet av semesteret. Hvordan vil vår Message til slutt se ut? Og hvordan kommer vår lesemåte til å endre seg underveis?

Vi synes det er interessant og viktig at vi får den utfordringen av å skrive blogg om våre opplevelser i dette faget – for vi er jo ikke teknikere, men litteraturstudenter. Her får vi virkelig prøvd oss i å forstå innholdet gjennom et medium som finnes i vår medievirkelighet.

I neste innlegg får vi et innblikk i hva som skjedde da vi hadde heldagsseminar om informasjonsteknologi og reiste til datamuseet på Gløshaugen.

Hilsen

Belen (master allmenn litteraturvitenskap) og Kristin (bachelor historie, nordisk fag 2)