Av Marit Sjelmo
Det er ikke bare studentene som har kollokviegruppe og hjemmelekser. I TMBs lesesirkel leser og diskuterer vi også litteratur som har relevans for de faglige interessene til forskningsgruppen – blant annet teori om litteratur og geografi, kart, steder og romlighet, teori om litteratur og teknologi, og studier i nye forskningsmetoder innen digital humaniora.
26. februar 2020
Franco Moretti: «Introduction» og «The Nation State» i Atlas of the European Novel (1997)
Til stede: Knut Ove Eliassen (som presenterte teksten) Frode Lerum Boasson, Anders Skare Malvik, Joachim Friis, Christopher Messelt og Marit Sjelmo.
Tidlig i vår sto det som snart må kunne kalles en gammel klassiker på pensum, nemlig Franco Morettis Atlas of the European Novel fra 1997, en studie som står seg bemerkelsesverdig godt til tross for at teknologien har tatt noen sjumilssteg siden den kom ut. Morettis hypotese, at det å tenke med kart kan være et interessant verktøy for litteraturforskere, er åpenbart relevant for oss. Men hva kan vi lære av Morettis funn og metoder i vårt eget prosjekt om litterær geografi? Moretti åpner opp både enkeltverk, sjangre og hele perioder for nye lesninger ved å plotte bestemte aspekter ved tekstene i kart, grafer og tabeller. Et sentralt diskusjonsspørsmål ble om Moretis studie, som ble utgitt lenge før massedigitalisering, maskinlæring og korpusanalyse, egentlig kan sies å modellere en metode vi kan lære så mye av. Kanskje er Morettis metode først og fremst relevant som et eksempel på hvordan analyser av skjønnlitterære tekster kan visualiseres og tenkes – for eksempel i form av kart, grafer og tabeller.
04. mars 2020
Umberto Eco: «Mysteriet i Rue Servandoni» (1993)
Doreen Massey: «En global fornemmelse for sted» (1997)
Til stede: Anders Skare Malvik (presenterte Masseys artikkel), Knut Ove Eliassen (presenterte Eco), Silje Haugen Warberg, Marius Warholm Haugen, Tatjana Kielland Samoilow, Frode Lerum Boasson, Joachim Friis, Christopher Messelt, Marit Sjelmo, Gerd Karin Omdal og John Brumo.
I lesegruppas siste møte før pandemien feide inn over landet og stengte campus, hadde vi to artikler på blokka: Doreen Massey, «En global fornemmelse for sted» (1997) og Umberto Ecos foredrag «Mysteriet i Rue Servandoni» fra 1993. Masseys artikkel fremsetter en påstand om at globaliseringen med sin sammentrekning av både tid og rom gjør det nødvendig med en ny forståelse for det lokale og for lokale identiteter forbundet med geografisk avgrensede steder. Hennes forståelse av stedet som en «konstellation af sociale relationer, som mødes og flettes sammen på et specifikt locus» fremkalte ingen stor diskusjon, men kanskje heller en enighet om at artikkelen fra 1997 forutså en rekke teoretiske problemstillinger som siden har blitt grundig teoretisert, blant annet av forskere innenfor feltet litterær geografi, og dermed ikke fremstår like presserende lenger.
Der Masseys artikkel gir en følelse av å forsøke å gjøre opp status og peke fremover innen et spesifikt forskningsfelt, er Umberto Ecos foredrag «Mysteriet i Rue Servandoni» mer sentrert om noen kjernespørsmål innenfor litteraturstudiet, nemlig: Hvilken ontologisk og referensiell status har et fiksjonsunivers og det som foregår i det? Hva er sammenhengen mellom steder i et fiksjonsunivers og faktiske steder, kanskje spesielt i tilfeller der stedsnavnet i det skjønnlitterære verket har en referensiell motpart i virkeligheten? Dette er en interessant problemstilling med tanke på forskningsprosjekter som skaper sammenhenger mellom kart (en empirisk, «virkelig» geografi) og toponymer i skjønnlitterære verk (en litterær geografi).
TMB starter opp med lesegrupper igjen til høsten, når verden (forhåpentligvis) har kommet på rett kjøl igjen.
