Om man leter etter en spesifikk avis fra 1878, og til og med får den tilsendt på mikrofilm hele veien fra Gøteborg kan det jo være greit om de i den andre (svenske) enden faktisk har lest mailen sin ordentlig!
Denne uken har vi sett videre på den tyske oversettelsen av Samfundets støtter. Planen var i utgangspunktet å lese Emil Jonas svar på kritikken han fikk for oversettelsen sin i den svenske avisen Gøteborg Handel og Sjøfart, men takket være noen surrete svensker ble ikke dette noe av, da de klarte å bomme med et helt tiår på de mikrofilmene de sendte oss. Vi hadde bedt om å få utgaver av avisen fra 1878, men når vi åpnet esken med filmene stod det klart og tydelig 1887 på samtlige. Da var det bare å forlate mikrofilmrommet og sette seg ned med oversettelsen igjen. Vi har som vanlig delt inn stykket i tre, slik at alle får hver sin del å oversette. Under kommer en oppsummering av det vi har funnet denne uken. Vi starter på slutten av akt 2 i den tyske utgaven.
Den tolvte scenen i akt to fremhever Emil Jonas’ vilje til å bruke kreative evner. Ved å bruke navnet ’John’ isteden for ’Johan’ noen ganger iblant, skaper Henrik Ibsen mer bevissthet og troverdighet om hans liv i Amerika som etterlot dype spor både i Lona og Johan. Dette finner vi ikke i den tyske versjonen, hvor Johan aldri blir nevnt annerledes. Dermed oppnår Emil Jonas en rask gjenkjennelse av figurene blant leserne, men samtidig tapes noe troverdighet og livlighet blant figurene.
Videre finner vi uttrykket «Sniksnak» i en setning som bare består av dette ordet. Med tysk som morsmålet kunne man forvente at Emil Jonas valgte å bruke det tilsvarende ordet «Schnickschnack», men istedenfor erstatter han det med ordet «Stadtgeklatsch». Stort sett blir ikke betydningen endret, men man kan spørre seg hvorfor Emil Jonas valgte å unngå den nøye oversettelsen, siden betydningen hadde vært den samme. Løsningen til dette problemet kunne vi ikke finne.
Det er verdt å spørre seg om Emil Jonas var bevisst på konsekvensene som de små forandringene i den tolvte scenen medfører med hensyn til karakterframstillingen. Dette gjelder spesielt konsul Bernick og Lonas møte i denne scenen. I den norske versjonen er konsul Bernick helt vill og irvrig for å få snakke under fire øyne med henne. Bernick tilstår at han «brænde[r] efter» (s.49) å få unnskylde seg og vil «trygle om [hennes] tilgivelse» (s.49). I motsetning til disse sterke følelsene har konsul Bernick i den tyske versjonen lengtet etter å snakke med henne og vil gjerne be om tilgivelse (s.40). Videre forteller den norske konsulen Bernick på en veldig overdreven måte hvor lykkelig han har vært sammen med Betty, som etter hvert har tilpasset seg fullstendig hans ønsker. Dette avsnittet er sterkt kuttet i det tyske stykket og består av en meget kort beskrivelse av hans lykke. Ved å utelate denne intense skildringen av Bernicks oppførsel mot sin kone, blir den norske leseren bevisst på hans egoisme og selvopptatthet, mens tyskerne går glipp av dette karaktertrekket. Kanskje kommer vi til å finne ut mer om Emil Jonas motivasjon til å kutte dette, når vi får lese hans artikkel i den svenske avisen.
Andre karakterer endrer seg også under oversettelsen. Lona går fra å være en omsorgsfull søster til en egoistisk tenkende person i den tyske utgaven. Opprinnelig tilstår Bernick, at Lona vil ikke svikte han og hans løgn, fordi Lona vil ta hensyn til Bettys følelser (s.53). I den tyske versjonen blir denne følelsen til egoisme, da Bernick påpeker at Lona vil ikke svikte ham med hensyn til seg selv (s.44). Hennes motivasjon til å tie blir forandret med en enkel setning uten at Jonas’ motivasjon for denne forandringen blir tydelig.
Scenene tretten til sytten er stort sett nøyaktig oversett med unntak av noen små forandringer som ikke forandrer konteksten eller forståelse av teksten og figurene.
Videre går vi til akt tre, scene en. I den norske utgaven står det en paratekst som et eget avsnitt under overskriften «tredje akt», om at konsul Bernick kommer ut fra et rom med et spanskrør i hånden, og at han lar døren stå åpen når han kommer inn. I den tyske utgaven står dette skrevet likt, men det er plassert som en parentes rett før Bernicks replikk begynner, og ikke som et eget avsnitt. Her er det altså kun det fysiske utseende til teksten som er endret på, og ikke innholdets betydning. Det neste som skjer er at Bernick raser over Olafs rampestreker, han har sneket seg ut på natten for å gå alene ned til havna. Her er de to utgavene så og si like hele veien, med det unntaket at i den tyske utgaven sier Bernick: Olaf – der Schlingel, mens i den norske utgaven blir ikke Olaf nevnt med navn, det kan være Ibsen går ut fra at mottakerne skjønner det er Olaf det dreier seg om, mens Jonas kanskje vil friske opp i minnet til mer uoppmerksomme lesere eller teaterpublikummere?
I scene to forteller Krap Bernick om hva han tror Aune vil gjøre med Indian Girl, at han vil senke den. Her er en liten replikk fra Bernick utelatt, slik at to replikker fra Krap blir slått sammen uten at dette får noen større betydning for innholdet og det vi forstår av teksten.
Litt senere leser vi at Bernick er forskrekket, og han spør om ikke Aune er redd for at menneskeliv eller kapital skal gå tapt om “Indian Girl” synker. I den tyske utgaven er replikken der han spør Krap om Aune er redd for at kapitalen skal gå tapt, strøket, slik at han kun spør om menneskeliv. Dette kan gjøre at man får et mildere inntrykk av konsulen, da han i den tyske utgaven i større grad fokuserer på tap av menneskeliv. Når han i den originale utgaven spør om menneskeliv og kapital, gjør det ham mindre sympatisk.
Enkelte replikker er utelatt i scene tre i den tyske utgaven. Hilmar Tønnesen kommer inn og forteller at et rykte går om at utenlandske selskap har kjøpt opp eiendommer rundt den planlage jernbanestrekningen. Følgende ordveksling er utelatt fra den tyske utgaven: «Konsul Bernick: Umuligt! Hilmar Tønnesen: Så? Hvorfor tror du disse kræmmersjæle var så villige til at gå med på dit foretagende? Tror du ikke de selv havde spidset sine næser på at – ?» Etter denne utelatelsen følger den tyske utgaven igjen den norske. Det kan virke som at Jonas har strøket enkelte replikker han finner intetsigende eller unødvendige for å forbedre flyten i stykket, eller rett og slett at han kjeder seg når dialogene blir for lange.
I scene fire ser vi også tendenser til at Jonas slår sammen replikker og kutter der han finner det for godt. En samtale mellom Bernick og Lona om noe som skjedde for mange år siden, og ryktene som ble spredd, der det viste seg at Bernick var skyld i det Johan var blitt beskyldt for har blitt endret. I den tyske utgaven skrives denne delen i lengre, uavbrutte avsnitt, altså slår Jonas sammen flere replikker til et langt replikkavsnitt for Lona og Hilmar. Innholdet i replikkene er altså stort sett det samme, kun strukturen er endret på. Dette kan være gjort for at leseren ikke må skifte ståsted for annenhver setning, slik at rollefigurene får sagt mer når det er dens tur til å fortelle, for å få bedre flyt i historien og samtalen mellom de to.
Vi er nå over på akt 5 og 6 i den tyske utgaven. Johan sier i den norske utgaven at Bernick må fortelle sannheten: “for at jeg kan vinde hende, er det nødvendigt at du frigjør mig” (s. 65), uten noen nærmere forklaring på hva Bernick skal frigjøre Johan fra. Den oppmerksomme leser skjønner selvsagt hva dette handler om ut fra konteksten. I den tyske oversettelsen er det tydeligere at dette er et teaterstykke, der det av og til er nødvendig med gjentakelser og forklaringer for at publikum skal greie å henge med i handlingen, og for at stykket skal bli lettere å forstå. I den tyske utgaven sier Johan at alt avhenger av sannheten for hans del. Bernick må fortelle sannheten for å frigjøre Johan fra den mistanken som retter seg mot ham selv om han er uskyldig (s. 55).
Jonas oversetter ordet “samfund” med “Commune”. Dette er interessant, for Ibsens stykke heter “Samfundets Støtter” på norsk, og er oversatt til “Die Stützen der Gesellschaft” på tysk. Gesellschaft er altså ordet som kanskje burde vært brukt i oversettelsen – både for å spille tilbake på tittelen, men også fordi det assosieres forskjellite ting med “Commune” enn med “Gesellschaft”. Idet Bernick sier “Du kjenner ikke vår kommune lenger” (“Du kennst unsere Commune nicht mehr”, s. 55), blir det tydelig at stykket kanskje er mer stedsspesifikt enn om han hadde brukt ordet Gesellschaft, som betyr samfunn. I originalen står det jo “Du kender ikke vort samfund længer” (s. 65).
Etter at Bernick har fått fram at han står i en veldig spesiell posisjon, som, hvis den sås tvil om, kan ødelegge byens framtid, sier Johan: “Og retter jeg ikke slaget imod dig, så ødelægger jeg selv min hele fremtidslykke” (s. 65). I den tyske utgaven har Emil Jonas lagt til “Das ist traurig, aber…” (s. 56) før han sier den samme replikken som i den norske utgaven. Det er usikkert hva Jonas egentlig vil med dette. Replikken blir mer direkte på norsk, og “pakkes” inn mer på tysk. Johan har altså forståelse for at det er trist, men han må likevel først og fremst tenke på seg selv og sin egen lykke.
Det at Bernick har kjøpt det stykket med land som jernbanen skal gå gjennom, mener Lona følgende om: “Dette er vovsomt, Karsten” (s. 66). Vovsomt er et ord som sjeldent brukes i dag, men det kan bety noe sånt som farlig, drøyt, usikkert eller risikofylt. Å vove kan også sees i sammenheng med det Bernick sier i neste replikk: “Hele min formue har jeg vovet på dette” (Ibid). Han har altså satset alle pengene sine på det, og satt alt på spill for dette. I den tyske oversettelsen sier Lona “Das ist ein gewagtes Spiel, Karl!” (s. 57). Denne replikken innebærer mye av det samme som den norske replikken, men selve språkbruken er litt annerledes. Her ser vi et språk som understreker at dette ser ut som et hasardiøst, moralsk betenkelig spill, som gjør at Bernick tar en høy risiko for å ødelegge sitt gode navn og rykte.
Samtalen mellom Bernick og Skipsbygger Aune tar også en interessant vending. Mye er likt mellom oversettelsen og originalen, men den helt siste passasjen er forskjellig:
Norsk (s. 70) Tysk (s. 60)
Bernick: Altså, – “Indian Girl” sejler – Bernick: Also – “Indian Girl” segelt –
Aune: Imorgen? Aune: Morgen?
Bernick: Ja. Bernick: Ja!
Aune. Vel. Aune: Gut!
Det norske uttrykket “vel” kan bety noe ganske annet enn det tyske “gut”, særlig når “gut” har et utropstegn bak seg. Her leser vi Aunes “vel” som et uttrykk han trekker på og drar ut, noe han ikke helt vil fastsette. “Gut!” fungerer derimot som en avslutning på en samtale, som om Bernick og Aune ble enige om at skipet seiler i morgen, helt sikkert. I den norske originalen virker det som om Aune må svelge den kamelen, og bare godta det at Bernick bestemmer skipets sjøsetting.
Som dere ser har vi kommet et godt stykke videre på oversettelsen, og fikk heldigvis brukt tiden til noe fornuftig til tross for at vi egentlig var mest interesserte i å lese Emil Jonas sitt leserinnlegg denne uken. Vi satser på at svenskene klarer å sende oss riktig mikrofilm til neste uke, i så fall vil vi se på dette avisinnlegget vi er så spente på. Hvis ikke fortsetter vi videre med oversettelsen, vi kommer stadig nærmere en konklusjon på hva Jonas sin oversettelse egentlig har gjort med stykket helhetlig sett.
Nora, Thea og Linnea!
