Den første uka fikk vi en skikkelig pangstart i emnet LITT2203/ALIT3303. Her vil vi forsøke å forklare det vi som studenter lærte – slik vi har forstått det – under et heldagsseminar som ble avsluttet med et besøk på datamuseet på NTNU Gløshaugen.
Shannon og Weavers kommunikasjonsteori
Vi startet dagen med en introduksjon i Shannon og Weavers ”The Mathematical Theory of Communication” (1963). Her bygges det på Shannons og Weavers kommunikasjonsmodell fra 1949. Den har en analytisk fordel fordi den opererer uten semantikk. Forståelse kan kun vurderes dersom mottageren har fått den reaksjonen som er forventet, altså når sendt signal og mottatt signal er det samme. Dette er noe litt annet enn kommunikasjonsmodellen vi kjenner fra Roman Jakobson der budskapet, eller semantikken, er fokuspunktet:
Når Shannon og Weaver forklarer sin kommunikasjonsteori er de interessert i hvordan prosedyrene for kommunikasjonen fungerer teknisk, og om kommunikasjonen resulterer i en handling.
Når man sender et telegram gjennom en telegraf, bruker man morsesignaler. Morsesignalene er enten lange eller korte, og har teknisk sett ingenting med semantikk å gjøre. Hva morsesignalene betyr er uvesentlig, de er bare tegn som representerer en mening. Det viktige er om beskjeden kommer fram til mottakeren slik den var ment. Hvor presis og effektiv ble kommunikasjonen? Med telegrafen blir kommunikasjonen presis, fordi det er lite rom for misforståelser. Telegrafen er jo et godt medium for korte meldinger og enkle instruksjoner, men når menneskene vil sende kompliserte beskjeder egner den seg ikke like bra.
Digitale og Analoge medier
Til nå har vi snakket om morsesignaler og bokstaver. Begge disse er diskret signaler, det vil si adskilte tegn, på samme måte som tall. Slike tegn er digitale, som vil si at de kan oversettes til elektriske impulser og sendes med maskiner som tillater det. Digitale tegn i dataverdenen består av to funksjoner – på/av (0 og 1). Akkurat nå sitter du og leser adskilte tegn i form av blokkbokstaver som oppstår gjennom denne på/av-funksjonen. Enten så finnes de (på), eller så finnes de ikke (av).
Som et eksempel kan vi bruke forskjellene mellom teknologien som inngår i en vinylplate og en CD-plate:
En CD-plate er et digitalt medium som fungerer med på og av. Den er avhengig av elektriske signaler som gjør at den enten spiller, eller ikke. Den forsøker å etterligne naturlover, eller fysiske prosesser, men trenger et styringssystem.
I naturen skjer ting gradvis – ikke digitalt, men analogt. Menneskenes tale består av lydbølger som er sammenhengende, temperaturen ute stiger og synker gradvis. Dette kaller vi kontinuerlige analoge signaler.
En vinylplate er et analogt medium som er fysisk. Dvs. det er naturlig for mennesket – sammenhengende i sin sendeform. Praktisk talt kan vinylplaten sende lyden uavhengig av strøm (på og av). Hvis du snurrer en plate med fingeren uten kobling til en forsterker og høyttaler, går det fortsatt an å høre lyden som sendes fra sporene i platen – selv om det høres veldig lavt.
DATAMUSEET
Datamuseet befinner seg dypt nede i kjelleren på IT-bygget på NTNU Gløshaugen. Man kan si det var et litt fremmed sted for oss humanister fra Dragvoll. På et lyst rom spaserte vi forbi alle mulige slags datamaskiner – både analoge og digitale – fra de vi kjenner fra i dag helt til tilbake til de første regnemaskinene. For det var det opprinnelige formålet til datateknologien – nøyaktig og effektiv regning. For å unngå menneskelige feil, og ikke minst overgå våre naturlige evner, måtte man finne opp teknologi som kunne løse regnestykker med presisjon og høy hurtighet.
Behandling av massedata
Regning var ikke det eneste problemfeltet som datamaskiner måtte løse. Det var også håndtering av store mengder med informasjon (massedata). I forbindelse med folketellinga i USA i 1890 ble det lyst ut en konkurranse der den som klarte å finne en maskin som kunne telle folk på en effektiv måte fikk en pengepremie. Et klokt hode, Herman Hollorith (1860 – 1929), kom da med en grusomt smart ide med bruk av hullkort. Hullkortene var på størrelse med den tidens dollarseddel større en de vi kjenner i dag), og kunne romme utrolig mengder informasjon på liten plass, for å så sendes gjennom en maskin som registrerte hvor mange hull og hvor de lå for å igjen legge det til i ’regnskapet’. Ellers kunne det ta ti år å telle alle, og innen da ville folketallet ha økt betraktelig med nyfødte barn og immigrasjon. Dette gjorde for første gang nøyaktig folketelling mulig.
Militærets bidrag
Et interessant moment er at krig er teknologiutviklende. Datateknologiens nøyaktighet gjorde at den ble attraktiv for militært bruk. En av grunnene til dette var at det åpnet opp for et kommunikasjonsnettverk som beskyttet informasjonen som var lagret og sikret kommunikasjonskanaler mellom militære stasjoner. Så hvis en av stasjonene ble truffet av et angrep var likevel ikke all informasjon rammet og kanalene var fortsatt åpne for kommunikasjon.
En annen årsak til den militære fordelen ved teknologi var at de stadig kunne utvikle bedre og mer nøyaktige metoder å oppspore mål som skulle angripes. Et eksempel var at ubåter med unøyaktige propeller avga en distinkt lyd som kunne gjenkjennes og lokaliseres. Derfor ble det konkurranse mellom land for å finne opp den mest nøyaktige teknologien. Etter hvert ble det i Tyskland oppfunnet teknologi som gjorde det mulig å regne ut en måte å produsere propellen slik at ubåten ble ugjenkjennbar og vanskeligere å finne.
Hva betyr dette for oss?
Etter denne dagen satt vi igjen med litt “information overload”, så det er vanskelig å gjengi alle detaljene vi ble forklart. Det sier litt at vi kom ikke lengre enn tidlig 1960-tallets teknologi, og da var det ennå langt igjen til PC og smarttelefonen de fleste har i lomma. Men hovedpoenget vi tok med oss er at datateknologiens mål er å skape mer nøyaktige og effektive maskiner for kommunikasjon.
På dette stadiet er det vanskelig å forstå hva alt dette har å si for våre litteraturstudier. Men etter hvert som vi begynner å lese litteraturen på dette emnets pensum håper vi å se en klar sammenheng. Hvordan knytter kommunikasjonsteorier, datateknologi og medievirkelighet seg til lesingen av Vildanden (1884) og Dracula (1897)? Og hvordan skiller det seg fra vår samtidslitteratur? Det er vi spente på å finne ut.
Over og ut,
Kristin og Belen 🙂