Velkommen til «Litteratur, medier og materialiteter»

Denne bloggen har til hensikt å synliggjøre forsknings- og undervisningsaktivitet knyttet til de to undervisningsforløpene «NORD 2100: Det moderne gjennombruddets materialiteter» og «LITT 2203: Litteratur, medier og modernitet», ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Undervisningsforløpene springer ut av et forskningsinitiativ ved instituttet, som ønsker å undersøke hvordan mediesystemer i vid forstand (presse, telegrafi, jernbane, fotografi, kontorteknologier, distribusjonssystemer, osv.) påvirket skandinavisk litteratur i perioden 1870–1920.

Man tenker gjerne på medier og mediekultur som spesifikt for vår egen digitalteknologiske tid, men kanskje er det vel så rimelig å tenke at bruk av medieteknologier er det som gjør oss til mennesker i utgangspunktet? Hulemalerier, auditive og optiske varslingssystemer av tam-tam-trommer eller vaktbål, alfabeter, kikkerter, biblioteker, boktrykkerkunst, jernbane, telegraf, fotografi, datamaskin – til alle tider har vi mennesker anvendt medieteknologier for å beherske våre omgivelser.

Skjønnlitterære tekster har til alle tider båret vitne om hva slags mediekultur de skrives i, men i litteraturvitenskapen har dette tradisjonelt sett vært lite vektlagt. I vår undervisning og forskning vil vi rette særlig oppmerksomhet mot det sene 1800-tallets litteratur, samtidig som vi skal ha en solid kunnskapsteoretisk forankring i den digitale mediekulturen. Vi ønsker å dra nytte av at digitalisering av gamle bøker, aviser, tidsskrifter, brev, kontrakter, osv. nå gjør historien tilgjengelig for oss på nye måter, og vi tror at historisk bevissthet om forholdet mellom mennesket og dets medieteknologier gir oss økt kunnskap om hvem vi er (og hvor vi er på vei) i dag.

På denne bloggen skal studenter og faglærere være forskere sammen, for å finne ut mer om hvordan historiske materialiteter – fra copyrightkontrakter via telegraflinjer til digitale tekstbehandlingsprogrammer – har satt sitt preg på litteraturen opp gjennom historien. Her ønsker vi å publisere arbeidsrapporter, faglige og didaktiske refleksjoner, nyheter, bilder, lenker, osv. Vi håper at bloggen kan bli et upretensiøst «møtested» hvor vi holder oss selv og andre oppdatert om hva vi driver med.

 

Illustrasjonsbildet til dette første blogginnlegget er ikke tilfeldig valgt. Bildet er tatt av den kjente, norske fotografen, Anders Beer Wilse, og det er hentet fra Nasjonalbibliotekets digitale fotoarkiv. Wilse var ingeniørutdannet. I 1884 reiste han til USA, hvor han jobbet som jernbaneingeniør og senere som fotograf. Tilbake i Norge ble han med sine landskapsfotografier en svært populær formidler av «det norske» (Bastiansen og Dahl 2008: 193).

I Norsk mediehistorie påpeker Henrik Bastiansen og Hans Fredrik Dahl at Wilses landskapsfotografier synliggjorde en viktig brytning i «det norske», mellom bondesamfunn og industrisamfunn. Denne brytningen er fint innfanget i dette bildet.

Bildet er tatt på Eidsvoll en januardag i 1910. Eidsvoll er i seg selv et symboltungt sted hva gjelder «det norske», men også i mediehistorisk sammenheng. Hit gikk landets første jernbane fra Christiania i 1854, og mens man arbeidet med denne hovedbanen trakk man like gjerne opp Norges første telegraflinje, som kunne testes allerede i desember 1853 (Bastiansen og Dahl 2008: 160).

I Wilses bilde ser vi en skiløper med nisselue, som kikker opp på telegraflinjene. I bakgrunnen ser vi en jernbanebro.

Det er vanskelig å avgjøre om det er «nissegutten», eller om det er den moderne kommunikasjonsteknologien, som er mest iøynefallende ved dette bildet. Kanskje er det kombinasjonen? Den amerikanske kommunikasjonsteoretikeren John Durham Peters skriver at medieinfrastrukturer helst opererer tilbaketrukket, i det skjulte, for at noe annet (innholdet) skal kunne tre frem (Peters 2015: 34). Han oppfordrer imidlertid oss humanister til å bli mer oppmerksomme på de medieinfrastrukturene vi er så avhengige av. Denne oppfordringen skal vi forsøke å ta på alvor. Det norske telegrafnettet, som nissegutten kikker opp mot, nådde Sverige – og dermed Europa – allerede i 1855. I 1857 kunne man (om pengene strakk til) telegrafere via Sardinia til Afrika, fra 1866 var sjøkabelen mellom Europa og Nord-Amerika operativ, Australia ble koblet på i 1871, og en ny atlanterhavskabel sendte telegrammer mellom Portugal og Brasil fra 1874. Hvordan kan dette globale informasjonsnettverket ha preget menneskets oppfatning av tid og rom på 1800-tallet?

Med skjønnlitteraturen som åsted, skal vi utforske slike og lignende spørsmål. Hjertelig velkommen til alle deltakere på bloggen, både studenter, faglærere og andre interesserte!

Anders Skare malvik

Litteratur:

Bastiansen, Henrik G. and Dahl, Hans Fredrik. 2003. Norsk mediehistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Peters, John Durham. 2015. The Marvelous Clouds. Chicago og London: University of Chicago Press.

Rafto, Thoralf. 1955. Telegrafverkets historie. Bergen: A. S. John Griegs Boktrykkeri.