Forelesningen ble åpnet ved at jeg holdt en introduksjon om Dracula, basert på lesingen av romanen, og Eliassens tekst ”1897 Medium”. Jeg fokuserte da på hvilke medier og registreringsteknologier som finnes i Dracula, og hvilken effekt de har, og på kontrasten mellom arkaisk og moderne som disse mediene understreker.
De viktigste mediene i romanen er utvilsomt stenografien, som vi finner i Mina og Jonathans dagbøker, fonografen som Dr. Seward spiller inn sin dagbok gjennom, og ikke minst skrivemaskinen, som mina bruker til å transkribere alle romanens dokumenter og danne et arkiv. Alle disse mediene er moderne registreringsteknologier i romanens samtid, og åpner for hurtigere registrering av ordet enn vanlig håndskrift.
Bruken av disse moderne mediene påvirker ”vampyjegernes” forhold til grev Dracula, og vice versa, ettersom greven ikke er i stand til å forholde seg til dem på samme måte som de forholder seg til ham. Greven har umenneskelige krefter, som moderniteten ikke kan overvinne, men moderniteten og dens medier danner en sfære som greven ikke har tilgang til. Deres tid sitter på skuldrene til grevens tid; dette tillater dem å se hans tid, mens han ikke kan se inn i fremtiden, som er det deres tid representerer for ham. Dette er nøkkelen til å overvinne greven; gjennom bruken av moderne medier organiseres informasjonen om greven, slik at gruppen som forfølger ham er i stand til å forutse hans handlinger, basert på hans tidligere mønstre.
I henhold til kontrasten mellom det arkaiske og moderne fremhevet vi at grev Dracula har rot i det føydale, det umoderne, førkristne. Vi finner et ekko av ham i Arthur Holmwood (senere Lord Goldhaming),gjennom hans tilknytning til aristokratiet. Draculas totale motstykke finner vi i Quincey Morris, som er høyst moderne og frisinnet.
Videre snakket vi om protagonistenes grunnlag i naturvitenskapen og rasjonalismen; Mina tyr til vitenskapelig induksjon og deduksjon i prosessen for å utelukke alternativer og finne ut hvilken rute Dracula vil benytte seg av, da de mister sporet av ham når han flykter fra London til Transilvania. Vitenskapen spiller og en viktig rolle i henhold til karakteren Van Helsing. Han står som et mellomledd mellom moderniteten og det arkaiske, ved at han kritiserer vitenskapens tendens til å ikke tro på det som ikke kan bevises, men samtidig har han mye kunnskap om moderne vitenskaper – spesielt medisin (f. eks. Blodoverføring og hypnose).
Vi snakket og om Minas rolle som kommunikasjonsteknologi i seg selv; under hypnosen, etter at hun har drukket av Draculas blod, er hun i stand til å oppfatte grevens umiddelbare sanseopplevelser. Dette var i samtiden et spill på- og en videreutvikling av tanken om trådløs radio; populærvitenskapelig epistemologi satt likhetstegn mellom radiobølger og hjernebølger. Dermed blir ideen om at en person gjennom telepati kan oppfatte andres hjernebølger mer plausibel.
Et annet viktig poeng ved romanen, er at den er høyst metalitterær. Fra begynnelsen av handler Dracula i hovedsak om det å skrive og dokumentere hendelser; minas arkiv trekker dette til et ytterpunkt omtrent midtveis i bokens løp, da hovedpersonene setter seg ned og leser det vi har lest så langt. Gjennom dette fokuset på skriveprosessen fremhever teksten arbeidet bak litteratur; det er ikke bare prosessen ved å finne på det man skal skrive, men og prosessen ved å faktisk skrive det. Skrift er et håndarbeid – et fysisk arbeid, som krever materialer. Litteratur forutsetter dermed medier, som igjen forutsetter teknologi. Skillet mellom teknologi og teknikk understrekes dermed; Mina benytter seg av teknologien som er skrivemaskinen, og teknikken som ligger i å taste hurtig.
Det har vært interessant å lese Dracula med fokus på hvilke medier som påvirker den; det åpner for en ny lesning, som ellers ville gått meg hus forbi. Jeg er spent på videre lesning i emnet, ettersom medieteknologisk perspektiv er relativt nytt for meg, og det gir en bredere lesning, med flere innfallsvinkler og fokuspunkter.