En ny uke har passert siden forrige bloggpost, og i løpet av denne har vi sett på en utgave av Verdens Gang fra 1878. Nærmere bestemt den fra torsdag den tiende januar. Dette er ingen tilfeldighet, denne utgaven ligger nemlig ute for folk flest på nasjonalbibliotekets sider – her kan også du lese den! Målet med lesningen var å undersøke om det kunne spores eller anes noen politisk profil i avisen. Vi ønsket å finne ut hvilke saker som er skrevet av selveste redaktøren Ola Thommesen, og bare lese avisen generelt. Hva interesserer avisen seg om? Hva står det? I tillegg har vi tatt mikrofilm-ekspertisen vår til et høyere nivå: nå kan vi scanne inn mikrofilm og overføre det til minnepenn! Det blir nyttig når vi beveger oss dypere ned i det spesifikke.
Å lese i disse gamle avisene må kunne sies å ha sine utfordringer. Frakturisk (gotisk) skrift er pen å se på, men ikke fult så enkel for oss moderne mennesker å lese. Dette er en kunst som ingen av oss på gruppa mestrer helt enda, men etter ei uke med intensiv øving trenger ikke hjernen lengre å vri seg i smerte for å forstå forskjellene mellom «f» og «s». Likevel, avisen måtte leses og saken som vekket størst interesse hos oss var en sak som omhandler sentralisering. Sakens overskrift lyder: «Norges Bank ikke til Kristiania», og artikkelen, som er skrevet av en navnløs forfatter, stiller seg kritisk til sentraliseringen som foregår i vårt langstrakte land på den tida. Forfatteren skriver at «Kristiania Handels- og Bengemænd» har fått det travelt med å flytte Norges Banks hovedkvarter fra Trondhjem og ned til Kristiania i forbindelse med åpningen av jernbanen. «Det er som en Feber har bemæktiget sig Kristiania-Folket i de allersidste Aar. Did skal alt; Kristiania skal opsluge Landets øvrige Byer, eller i det mindste gjøre dem til Forstæder for Hovedstaden og Landets Bygdelag til intet mere end Kristianias Havnegange og Sæterbrug […] for at Kr.a. skal faa straale i fin Overlegenhed.» skriver forfatteren ironisk. Han mener Norges Bank har gjort en utmerket jobb i Trondhjem, derfor er en slik overføring meningsløs. Dette understreker han ved at det kan være lurt å flytte Aasmund Olavsson Vinjes levinger fra Hadeland til Kristiania sammen med Trondhjems Domkirke, når vi først er i gang.
Ellers kan vi lese at vulkanutbrudd på Island ikke er noe nytt fenomen. Dette kommer til uttrykk ved en innsamling som skal gå til de «skadelidte Islændinger» etter et vulkanutbrudd i 1875. Vi finner også en god del telegrammer som er postet i avisen, samt en god definisjon på hvilke dyr som går under definisjonen «husdyr».
Vi vet at Verdens Gang, sammen med Dagbladet, er venstreaviser. Vi vet at veien fra politikk til avis var kort, og vi vet at Thommesen på et senere tidspunkt enn 1878 støttet seg mer mot Høyre. I utgaven vår fra 1878 er det venstrepolitikken til Thommesen som skinner gjennom i spørsmålet om sentraliseringen av Norges Bank. De aller fleste artiklene i avisen på denne tida var usignerte, men vi må anta at en stor del av sakene er skrevet av Ola Thommesen. Vi kan likevel argumentere for Thommesens støtte til sakene som tas opp fordi artiklene ikke blir utgitt i avisen uten å gå gjennom redaktøren først.
Til neste gang og for framtiden:
Vi fortsetter å jobbe med året 1878 og ser på flere utgivelser fra samme år. Klarer vi å spore en klarere politisk profil enn hva vi fikk ut av utgaven vi har sett på nå?
Vårt langsiktige mål består, vi ønsker veldig gjerne å finne saker som minner om de som står beskrevet i Hamsuns Redaktør Lynge! Hvordan endrer avisen seg i årene Thommesen er redaktør, er det enkelte ting som blir tydelig i avisen?
Ha en fin uke!
Hilsen Ida Marie, Solveig, Jørgen og Nora.