Det er ikke bare studentene som har kollokviegruppe og hjemmelekser. I TMBs lesesirkel leser og diskuterer vi også litteratur som har relevans for de faglige interessene til forskningsgruppen – blant annet teori om litteratur og geografi, kart, steder og romlighet, teori om litteratur og teknologi, og studier i nye forskningsmetoder innen digital humaniora.
26. februar 2020
Franco Moretti: «Introduction» og «The Nation State» i Atlas of the European Novel (1997)
Til stede: Knut Ove Eliassen (som presenterte teksten) Frode Lerum Boasson, Anders Skare Malvik, Joachim Friis, Christopher Messelt og Marit Sjelmo.
Tidlig i vår sto det som snart må kunne kalles en gammel klassiker på pensum, nemlig Franco Morettis Atlas of the European Novel fra 1997, en studie som står seg bemerkelsesverdig godt til tross for at teknologien har tatt noen sjumilssteg siden den kom ut. Morettis hypotese, at det å tenke med kart kan være et interessant verktøy for litteraturforskere, er åpenbart relevant for oss. Men hva kan vi lære av Morettis funn og metoder i vårt eget prosjekt om litterær geografi? Moretti åpner opp både enkeltverk, sjangre og hele perioder for nye lesninger ved å plotte bestemte aspekter ved tekstene i kart, grafer og tabeller. Et sentralt diskusjonsspørsmål ble om Moretis studie, som ble utgitt lenge før massedigitalisering, maskinlæring og korpusanalyse, egentlig kan sies å modellere en metode vi kan lære så mye av. Kanskje er Morettis metode først og fremst relevant som et eksempel på hvordan analyser av skjønnlitterære tekster kan visualiseres og tenkes – for eksempel i form av kart, grafer og tabeller.
04. mars 2020
Umberto Eco: «Mysteriet i Rue Servandoni» (1993)
Doreen Massey: «En global fornemmelse for sted» (1997)
Til stede: Anders Skare Malvik (presenterte Masseys artikkel), Knut Ove Eliassen (presenterte Eco), Silje Haugen Warberg, Marius Warholm Haugen, Tatjana Kielland Samoilow, Frode Lerum Boasson, Joachim Friis, Christopher Messelt, Marit Sjelmo, Gerd Karin Omdal og John Brumo.
I lesegruppas siste møte før pandemien feide inn over landet og stengte campus, hadde vi to artikler på blokka: Doreen Massey, «En global fornemmelse for sted» (1997) og Umberto Ecos foredrag «Mysteriet i Rue Servandoni» fra 1993. Masseys artikkel fremsetter en påstand om at globaliseringen med sin sammentrekning av både tid og rom gjør det nødvendig med en ny forståelse for det lokale og for lokale identiteter forbundet med geografisk avgrensede steder. Hennes forståelse av stedet som en «konstellation af sociale relationer, som mødes og flettes sammen på et specifikt locus» fremkalte ingen stor diskusjon, men kanskje heller en enighet om at artikkelen fra 1997 forutså en rekke teoretiske problemstillinger som siden har blitt grundig teoretisert, blant annet av forskere innenfor feltet litterær geografi, og dermed ikke fremstår like presserende lenger.
Der Masseys artikkel gir en følelse av å forsøke å gjøre opp status og peke fremover innen et spesifikt forskningsfelt, er Umberto Ecos foredrag «Mysteriet i Rue Servandoni» mer sentrert om noen kjernespørsmål innenfor litteraturstudiet, nemlig: Hvilken ontologisk og referensiell status har et fiksjonsunivers og det som foregår i det? Hva er sammenhengen mellom steder i et fiksjonsunivers og faktiske steder, kanskje spesielt i tilfeller der stedsnavnet i det skjønnlitterære verket har en referensiell motpart i virkeligheten? Dette er en interessant problemstilling med tanke på forskningsprosjekter som skaper sammenhenger mellom kart (en empirisk, «virkelig» geografi) og toponymer i skjønnlitterære verk (en litterær geografi).
TMB starter opp med lesegrupper igjen til høsten, når verden (forhåpentligvis) har kommet på rett kjøl igjen.
Umberto Eco plotter Aramis’ fiktive vandringer i Paris i artikkelen «Mysteriet i Rue Servandoni»
In the very beginning of the year where no sign of pandemic crisis had made its way to our latitudes, a big part of the research group on Literature, Technology and Media travelled to Paris. Here, we had been kindly hosted by Centre Universitaire de Norvège à Paris (CUNP) to gather scholars connected to our research between literary representations of places and the development of historical infrastructures around the 19th century. The next couple of days we would head dive into themes on relations between literary geography, infrastructure studies, digital humanities and media history.
From the outset the scene was set: we checked in at a hotel located in front of Sorbonne Université with the nearest café «Critical Theory» living up to its name. After discovering parts of the Sorbonne neighbourhood on the first evening, we were ready for the seminar next morning at Maison des Sciences de l’Homme in the 6th arrondissement, a nice walk from the hotel. Under the main headline «Literary Geographies and Infrastructure 1814-1905» our keynote speakers Gerhard Lauer, Barbara Piatti and Sylvain Briens sparked new life into our research by giving inspiring presentations as well as discussing and revising our most recent project proposal throughout the seminar.
Gerhard Lauer began by introducing us to his work for the Digital Humanities Lab at the University of Basel. Here he is engaging historical and computational methods to look at aesthetic practices broadly speaking. He told us about how he relates digital humanities and German literary history in his project on Heidi, the iconic «book of the Alps» from 1880. His research evolves around how literary traditions have been invented, fx certain descriptions of place and landscape, in books such as Heidi. But also, how the German literature that was mentioned, read and written about in the 1800s is widely different than what has been canonized today.
Moreover, he gave insights into important questions to take into account when working with digital humanities in the research of older literature. Some of the questions that we touched on in the following discussion were how to clearly specify what we want the method of literary geography to cast light on and how to model emotions in DH analysis; how to quantify negative and positive emotions expressed in texts through quite mechanical DH tools such as statistics and algorithms.
After lunch, Barbara Piatti was next up. She holds a phd in German literary studies, has been working for various academic institutions such as ETH Zurich and is now an independent scholar. Her significant relevance to the research group is her strong commitment to literary geography, among other things through her ambitious project A literary atlas of Europe. With her team she has created digital maps from the immense wealth of fictionalized European landscapes and cities. The literary atlases of the project make the specific geography of literature visible digitally. This allows detailed analyses of European places occupied by fictions, thus opening up new horizons for literary geo- and historiography.
We were introduced to some of the maps that Piatti and the rest of the project group have developed. Among them I remember especially the map of Prague that sparked memories of many a past reading experience. Piatti’s maps really makes the wandering reader’s mind visually graspable. Moreover, the different version of maps that she showed us made it clear in just how many ways it is possible to visualize a research project when practicing literary geography in this way.
Before finishing for the day, Anders Malvik and Frode Boasson presented their preliminary thoughts on the geography of Knut Hamsun’s writing and how they have been using DH methods to plot the many geographical mentions in his oeuvre. Also, we discussed the political implications of doing literary geography and how to make the project of literary mapping cast light on political issues. After a well-earned break, we were invited by center leader of CUNP Johannes Hjellbrekke and administrator Kirstin Skjelstad, to an aperitif before we all went out for dinner. This was a great way of getting to know not only the invited speakers but also our contacts at the CUNP. Social gatherings like these also reminded me how the research group’s work is tightly connected to a wider academic field in Europe and abroad. Over dinner we could toast to a successful first day of seminar.
On our second day we started out with Sylvain Briens, who told us about his research under the title «Borealism – for a sensible atlas of the North». Briens has an interesting background for exploring the intersection between technological developments and modern literature. Before becoming a Nordic literature professor at Sorbonne Université, he was an engineer in the telecommunication industry, and he has among other projects studied the representations of the telephone and the train in Swedish literature. In his presentation, Briens traced displacements and transformations in references to the North in fiction. He explained his notion of borealism as a framework for thinking the North in spatial terms without essentializing its meaning.
Afterwards the rest of the seminar consisted of 4 presentations from people who are all part of the research group at NTNU. Christopher Messelt invited us into the work in progress with his phd dissertation on how coastal communities are represented in literature and how themes such as generation, history and local industry are developed in fiction. In the presentation Christopher put an emphasis on the literary lighthouse and offered interesting historical and literary perspectives on the topoi of coastal infrastructures.
Before the official ending of the academic part of our trip, Marit Sjelmo and I presented some tentative ideas on the projects that we want to pursue as (hopefully) future phd-students. Marit told us about her interest in the Norwegian author Maurits Hansen, who is under-researched, but was the first Norwegian author to introduce genres such as the detective story. He has also contributed widely to the national identity of Norway, writing shortly around the time of the ratification of the Norwegian constitution. Jumping forward in time, I presented my analysis of works by the contemporary Danish artist and writer Amalie Smith. She is working with imaginaries of technological tools such as the algorithm and connecting these to older pre-digital tools such as the loom. In the context of the seminar, it was a way to look at how artists today are also investigating and commenting on new technologies surrounding them, just as authors did around the Modern Breakthrough.
Knut Ove Eliassen summed up the seminar with some concluding remarks on what to think about when moving forward with the project. Among other things he reminded us that we must always pose critical questions as to what kinds of knowledge we want to gain from the analytical gestures that we perform with literary geography and digital humanities. To ask ourselves what kinds of spatial mediations we refer to when we talk about geography and how to distinguish between real, fictional and extra-fictional space.
It is not an overstatement to say that we got lots of new energy and inspiration for our various research projects in the city of light, not least on the last afternoon where some of us went on a tour of Hemmingway’s Paris, led by Paris-connoisseur Knut Ove. We ended up in one of the iconic cafés in Montparnasse, before reuniting with everyone for dinner in front of the Seine, saying a proper goodbye to Paris and bringing some of its life back to the cold and dark January of Trondheim. A big thanks to everyone involved in this trip!
Til høsten skal vi i emnet Litteratur, teknologi og medier utforske forholdet mellom litterære beskrivelser av steder og historisk bestemte teknologier. Emnet tar for seg fem skandinaviske romaner utgitt mellom 1887 og 2017. Vi skal studere hvordan disse romanenes behandling av steder også rommer beskrivelser av, forhold til og symptomer på teknologiske endringer. Hvordan preger teknologi menneskets forhold til sine fysiske omgivelser til forskjellige tider? Studiet av litterære steder kan hjelpe oss å se dette forholdet i en historisk kontekst. Ved å studere litterære steder i et teknologihistorisk perspektiv, vil dette emnet gi os et spennende perspektiv til å reflektere kritisk over teknologiens påvirkning på samfunnet.
I tillegg til de fem romanene vil emnet ta for seg et bredt spekter av teorier om henholdsvis sted og teknologi fra det 20. og det 21. århundre samt kortere skjønnlitterære tekster.
Skjønlitterært pensum:
Bjørnstjerne Bjørnson: Jernbanen og kirkegården (1866) (fortelling)
August Strindberg: En dåres försvarstal (1887) (leses på fransk (originalspråket) eller svensk)
Herman Bang: Ved vejen(1887) (leses på dansk)
Knut Hamsun: Ringen sluttet (1936)
Kjartan Fløgstad: Dalen Portland (1977)
Tine Høeg: Nye Rejsende (2017) (leses på dansk) En detaljert undervisningsplan samt kompendium vil legges ut på Blackboard før oppstart.
Reiser i litteraturen er temaet for NORD2111 – Litteratur før 1900 høsten 2020. Gjennom utvalgte nedslag i 1800-tallets litteratur skal vi undersøke reisens forhold til litteraturen – fra romantikernes sentimentale og fantastiske reiser ved århundrets begynnelse til polfarerne og storbyenes flanører ved århundrets slutt. 1800-tallet er en spesielt interessant periode å studere reiselitteratur opp mot: det er hundreåret da jernbanen, dampskipet og telegrafen blir oppfunnet, men også da borgerskapet, romanen og nasjonen vokser fram.
Det fremmede, eksotiske, uvanlige eller uventede er ofte en sentral ingrediens i reisefortellinger. I løpet av emnet skal vi blant anna foreta noen nedslag i temaer som reising og etnografi, romantikerne og Orienten, kvinnelige reisende, drømmen om det høye Nord og den europeiske storbyen.
Fridtjof Nansen: På ski over Grønland (minus kapittel III., X., XVI. og «Tillæg») [1890]. Boka er ikke i salg i bokhandler, men finnes tilgjengelig fra bibliotek og digitalt tilgjengelig fra bokselskap.no og i flere digitaliserte utgaver fra Nasjonalbiblioteket
Amalie Skram: To venner (1887)
Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminni frå sumaren 1860 (1861)
Studenter oppfordres til å skaffe lengre verk i fysisk format så langt det er mulig.
Sekundærlitteratur: Elisabeth Oxfeldt. Journeys from Scandinavia. Travelogues of Africa, Asia, and South America, 1840—2000. Universitetsforlaget, Oslo, 2010. Kan kjøpes eller lånes digitalt fra Universitetsbiblioteket ntnu.no/ub Hoveddelen av pensum vil bestå av kortere skjønnlitterære tekster og utdrag fra lengre verk. En tekstsamling vil bli lagt ut i Blackbord ved semesterstart.
On May 20 we submitted our application to The Research Council of Norway for the project ImagiNation. Mapping the Imagined Geographies of Norwegian Literature from 1814 to 1905.
The proposed project combines literary geography, infrastructure studies and DH methods (GIS, NER, collocation analysis) to study the shifting (and often conflicting) geographies that 19th century writers invited their readers to imagine. A summary of the project proposal can be found here.
Many were involved in the process of getting the application ready. A great big thank you to every one!
Presentasjon = en av gruppens medlemmer presenterer en relevant case for TMB, f.eks. en tekst, forfatter, historisk begivenhet, teknologisk nyvinning, etc.
Diskusjonen til hver tekst innledes og styres av personen som har blir tildelt dette.
31.01
Tid: 10.00-11.30
Diskusjon
– James Beniger: The Control Revolution, Kap 6 (+ innledning for de som tør), Anders leder diskusjonen
Presentasjon
Frode: Harald Meltzer, avisprosa og fremveksten av realismen i Norge
01.03
Tid: 10.15-11.45
Tekst
– Richard Menke: Telegraphic Realism, introduksjonen til boken, Frode leder diskusjonen
Presentasjon
Silje
21.03
Tid: 10.00-11.30
– Sara Danius: The Senses of Modernism, kap. 1, «The anti technological bias and other modernist myths. Literature and the question of technology», Silje leder diskusjonen
Presentasjon
Lars
25.04
Tid: 10.00-11.30
– Laura Otis: Networking. Communicating with bodies and Machines in the 19th Century, preface + introduksjon, Lars leder diskusjonen
– Bernhard Siegert: Cultural Techniques, introduksjon, Knut Ove leder diskusjonen
Presentasjon
Gerd Karin
13.06
Tid: 10.00-11.30
Tekst: John Guillroy: Genesis of the mediaconcept, Gerd Karin leder diskusjonen
Rapporteringskrav er kjedelige, ja visst, men de gir også mulighet til å stoppe opp, se seg bak og gjøre opp status. TMB har mottatt finansiell støtte både fra NTNUs HF-fakultet, og fra Institutt for språk og litteratur (ISL) de siste årene, og nå har tiden kommet for å rapportere om pengebruken. Hva har midlene gått til? Hvordan går arbeidet i forskergruppen? Hva er planene fremover? Våre ledere ber om en kort rapport. Jeg benytter anledningen til et lengre blogginnlegg.
Hva har vi i TMB brukt penger på? TMB ble en idé da noen av oss leste oss opp på norsk mediehistorie som kontekstmateriale for undervisning i skandinavisk realisme og naturalisme. Slått av Henrik G. Bastiansens og Hans Fredrik Dahls formidling av de voldsomme medieendringene som preget Ibsens aktive år som forfatter (1850-1899), begynte en del spørsmål å presse seg på: hvordan reagerte egentlig litteraturen på disse endringene? Var det et medialt gjennombrudd i litteraturen parallelt med, eller kanskje til og med forut for, det moderne gjennombruddet? Kan dette mediale gjennombruddet «avleses» i periodens litteratur? Har noen gjort dette tidligere? For å få svar på disse spørsmålene, etablerte vi en forskergruppe høsten 2015.
Målet var i utgangspunktet å etablere et sted hvor de mediearkeologiske og litteraturhistoriske forskningsinteressene ved ISL kunne møtes. Vi ble imidlertid raskt enige om at våre forskningsspørsmål ikke var besvart i utstrakt grad, og at det derfor burde være grunnlag for å etablere et større forskningsprosjekt på feltet.
Planen ble å bruke god tid på å utarbeide et forskningsprosjekt, og vi var (og er) i den heldige situasjon at både fakultet og institutt har villet stimulere forskergrupper som arbeider for ekstern finansiering.
Dermed: I desember 2015 hadde vi et oppstartseminar hvor vi inviterte Ibsen-ekspert Narve Fulsås, professor i historie ved UiT. Fulsås holdt en gjesteforelesning og deltok på en workshop hvor vi diskuterte tekstutkast fra flere av medlemmene i forskergruppen, og diskuterte hvordan et litteraturhistorisk forskningsprosjekt om det sene 1800-tallets mediekultur kunne settes opp.
Vårsemesteret 2016 planla vi å gjennomføre to forskningsbaserte fordypningskurs knyttet til TMB i hhv nordisk og allmenn litteraturvitenskap. Nordisk-kurset omhandlet det moderne gjennombruddet i et mediehistorisk lys, mens alit-kurset studerte litterære tekster fra romantikken til i dag ved hjelp av medieteori (McLuhan, Kittler, Ernst, Hayles, m.fl.). Vi etablerte denne bloggen, som studentene brukte aktivt i undervisningen, og vi søkte om (og fikk) støtte fra fakultetets virkemiddelapparat for å gjennomføre en studietur til Berlin.
Studieturen ble en stor suksess. Vi besøkte professor Wolfgang Ernst ved Humboldt universitetets Institut für Musik und Medienwissenschaft. Her fikk vi en omvisning og innføring i hans mediearkeologiske «fundus», og vi fikk små forelesninger av Ernst, Stefan Höltgen, Moritz Hiller og Jan Claes van Treeck.
Miniseminar med Ernst, Höltgen, van Treeck og Hiller
Jan Claes van Treeck
Vi besøkte også professor Stefani von Schnurbein ved det skandinaviske instituttet ved Humboldt, som arrangerte en workshop om undervisningsmetodikk med utgangspunkt i Victoria Benedictssons roman Pengar, og vi besøkte agenturet Felix Bloch-Erben som kunne vise oss originalkontrakter for oversettelser av Ibsens stykker til tysk.
Samtale med representanter fra Felix Bloch Erben. De tok imot oss i Renessanseteateret som ligger vegg i vegg med agenturet.
Ibsenforsker Giuliano føler auraen av Ibsens signatur
Samme høst fikk vi også støtte til et arbeidsseminar hvor Anders Kvernberg og Lars Johnsen, begge fra Nasjonalbiblioteket, kom til NTNU for å fortelle om hvilke forskningsmuligheter som ligger i deres digitaliserte arkiv. Dette seminaret var en øyeåpner for flere av oss. Vi hadde allerede tenkt at vårt forskningsprosjekt burde kunne anvende metoder fra såkalt digital humaniora – for eksempel å søke i store tekstkorpus etter forekomster av 1800-tallets medier – men vi visste ikke hvor langt de allerede hadde kommet i utviklingen av slike arbeidsredskap ved NB. Dette møtet resulterte i at vi selv begynte å gjøre systematiske ordsøk i NBs bokhylla-grensesnitt – et svært tidkrevende arbeid som har resultert i et korpus på flere tusen digitaliserte bøker, som alle inneholder «medierelaterte» ord som våre forskere er interesserte i.
Høsten 2016 fikk vi også midler fra fakultetet til å invitere professor i medievitenskap Pelle Snickars fra Umeå universitet og professor Sylvain Briens fra Sorbonne. I denne forbindelse arrangerte vi et minisymposium hvor studentene våre deltok. Snickars holdt en forelesning om prosjektet Digitala lägg, Briens snakket om medieteknologi i svensk 1800-tallslitteratur, vår egen Giuliano D’Amico snakket om 1800-tallets okkulte medier og undertegnede snakket om den elektriske telegrafen i Norge (og i litteraturen). Snickars og Briens bidro også i en workshop dagen etter hvor vi diskuterte prosjektdesign og strategi. Her fikk vi en rekke gode innspill som ble tatt med videre i prosessen med å utvikle prosjektet.
Like før jul 2016 fikk vi også tilslag på en søknad til ISL om støtte til en universitetslektorstilling som kunne frita D’Amico, Boasson og meg selv fra noen av våre undervisningsoppgaver våren 2017, slik at vi for alvor kunne komme i gang med å skrive prosjektsøknaden vår. I redusert undervisningsstilling kunne jeg ta hovedansvaret for å skrive førsteutkastet til TMBs prosjektsøknad, som skulle presenteres ved et seminar i juni 2017. Dette seminaret artet seg som en mini-konferanse, støttet økonomisk med midler både fra fakultet og institutt. Seminaret gjorde at vi fikk etablert en utvidet nasjonal forskergruppe, og at vi fikk etablert svært gode relasjoner til våre inviterte samarbeidspartnere John Durham Peters, Christine Ferguson og Matthew Rubery. Etter samme modell som tidligere arrangerte vi først et åpent symposium med presentasjoner (se seminarprogrammet her), og deretter en workshop hvor hele gruppen diskuterte hvordan prosjektbeskrivelsen burde utvikles frem mot søknadsfristen.
I august 2017 startet Frode L Boasson TMBs tredje undervisningsforløp, «Medieteknologi, journalistikk og prosarealisme. 1850-1885». Studentene har nettopp levert hjemmeeksamen. I høst fikk vi også støtte til å lønne to forskningsassistenter (Vilde Nybakken og Marie Skare Irgens) for å få hjelp til å sluttføre vårt arbeid med systematiske ordsøk i NBs database. Vilde og Marie gjorde en kjempegod jobb, men vi er fortsatt ikke helt i mål med dette arbeidet. Totalt sett er det snakk om 12 søkeord, og vi jobber oss gjennom samtlige trefflister fra perioden 1850–1910 for å hente ut alle skjønnlitterære titler som inneholder søkeordene. Målet er at dette arbeidet skal resultere i TMBs første DH-publikasjon, en slags DIY eller Lo-Fi DH-publikasjon, som vil vise at litteraturen fra perioden rommer både utviklingslinjer (makro) og spennende enkelteksempler (mikro) på hvordan de nye mediene grep inn i menneskers liv på 1800-tallet.
22. november 2017 var en milepel! Da leverte TMB søknad om prosjektstøtte til NFRs SAMKUL-program. Hele det forskernettverket vi har opparbeidet kontakt med gjennom denne 2-årsperioden deltar som samarbeidspartnere i prosjektet.
I tillegg til søknaden, har forskergruppens arbeid dermed resultert i fire fagseminarer ved NTNU, tre undervisningsforløp (alle dokumentert her på bloggen), en studietur til Berlin, et korpus av mer enn 4000 digitaliserte bøker som vi nå skal begynne å forske på. Av vitenskapelige publikasjoner som kan relateres til TMBs arbeid, kan vi foreløpig regne fjorårets introduksjonsartikkel i tidsskriftet Agora, «Wolgang Ernsts mediearkeologi» (Malvik 2016), et kommende intervju med John Durham Peters i samme tidsskrift (Eliassen, Malvik og Menage 2017/18), og viktigst: artikkelen «Oversettelse eller klønete bearbeidelse, om en uautorisert oversettelse av Samfundets støtter». Denne siste artikkelen er skrevet av Linnea Buerskogen, Nora Dörnack og Thea Segtnan, som alle tre studerte ved vårt fordypningsemne om det moderne gjennombruddet. Artikkelen er et direkte resultat av deres flittige arbeid med Emil Jonas’ uautoriserte oversettelse av Samfundets støtter, som de skrev semesteroppgave om da de fulgte kurset vårt. Studentene ble veiledet av Giuliano D’Amico, og vi er veldig stolte over at våre studenter på fordypningsnivå har maktet å produsere et så flott arbeid. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Mellom. Tidsskrift for omsett litteratur, nr. 2 2017. Flere publikasjoner kommer!
Hva gjør TMB videre? Til våren etablerer vi en lesegruppe som vil rapportere aktivt her på bloggen. Vi vil fortsette arbeidet med å skape et miljø rundt forskergruppen vår, noe som ikke minst gjelder involvering av masterstudenter tilknyttet prosjektet. I 2018 vil vi være representert ved SASS-konferansen i Los Angeles, ved kritikerseminaret på Lillehammer og på Ibsen-konferansen i Skien. Vi kommer til å bearbeide søknaden vår og søke om prosjektmidler til NFRs frister i mai og november.
On November 22. 2017, we submitted our first proposal for a research project grant from the Norwegian Research Council (NFR). Here is the first page from our proposal:
The Medial Breakthrough in Norwegian Literature 1855–1905 (TMB)
1. Introduction and relevance to the call for proposals
In a world of “social media”, “fake news”, and ”cyber wars”, historical knowledge of how advanced media systems regulate our access to the world is much needed. TMB is a research project that seeks to provide such knowledge by studying how Norwegian literature responded to historical media developments between 1855 and 1905. Our current media situation did not start with the Internet, but traces back to the second half of the 19c when the introduction of electrical telecommunication (telegraph and telephone) and analog media devices (photocamera and phonograph) radically changed the speed and ratio of human communication and perception. A rich body of otherwise diverse media- and communication scholars seem to agree that many of the concepts and cultural logics that define digital media culture, such as communication (Peters, 1999), information (Menke, 2008), digitality (Franklin, 2015), control (Beniger, 1986), code (Hayles, 2005), real-time (Otis, 2001) or networks (Mattelart, 2000), first took off with 19c media developments. Such developments reconfigured human capacities to calculate and manipulate natural environments, and paved the way for new conceptions of human nature that ruptured the idealistic worldview of Romanticism (Kittler, 1990). In a time when brains and clouds are re-conceptualized through data-storage and computing, a profound understanding of 19c media is necessary to equip us with knowledge of how and why current technologies enable and restrain our conceptions of ourselves and our environment.
We propose a broad study of Norwegian literary history that will chart the impact of media on human thought and conduct. In Norway, the publication of our first modern novel, Amtmandens Døttre (1854/55), coincided with the introduction of the postage stamp, the railroad, and the electrical telegraph. The ensuing fifty years saw the concurrent advent of modern media systems with the most influential and important period in our national literary history. This historical coincidence confronts us with a series of research questions that have never been systematically studied: How did Norwegian literature respond to the media developments from 1855 to 1905? How did such responses feed back into cultural conceptions of media and mediation? How did these conceptions inform the period’s ideas of human and non-human nature? How can a study of literary responses to 19c media developments shed light on political, ethical and epistemological challenges that are usually seen as pertaining to 21c media culture?
Our main hypotheses are 1) that the literature written between 1855 and 1905 responded to the period’s media developments by renegotiating relations between Man, nature and technology, and 2) that studying such responses will enable a literary historiography that recasts received aesthetic periods as epiphenomena of a media ecology that still governs how we look at ourselves and our environment. 19c media developments did not only introduce technological media, such as electrical telegraph, telephone, photography, phonograph and cinema, but they also involved new means of scientific communication that changed how natural phenomena were perceived and studied (including the human body), and expanded the limits of what could be seen and heard; they altered the cultural conditions of communication by enabling swift news-distribution in the press; facilitated a globalized and increasingly abstracted money-medium, and spurred new ideas of spiritual mediation between living and dead.
TMB will approach this complex field from four perspectives, ranging from the material realm of technological media (wp1), via the social realms of press (wp2) and financial media (wp3), to the spiritual realm of occult media (wp4). Our researchers will combine critical text analysis of single case studies and discursive formations with quantitative surveys of some 17000 digitized literary texts. In collaboration with the National Library (NB) we will pilot a topic modelling tool that can read large corpora of digitized books and newspapers from the period, and return frequent themes and word clusters. This digital humanities (DH) approach allows us to test our hypotheses and nuance our case studies relative to the “great unread” of the entire fifty years. TMB relates to all three of SAMKUL’s thematic areas, but most notably, we combine “Man and Nature” with “Technology and Material Environments”. From cave-paintings to oil drilling, the macro-history of Man’s relation to nature is also a history of media, understood as means of communication. 19c media infrastructures initiated a shift in this macro-history and inaugurated Man-, nature- and technology-relations that resonate in today’s media environment. By studying how literary texts responded to this shift, we aim to rekindle both scholarly and educational approaches to Norwegian literary history with new knowledge of the epistemological, political, social and spiritual upheavals that confronted human beings in the introductory phase of our modern media era.
A panel proposal from our research group has been accepted at the annual SASS conference (Society for the Advancement of Scandinavian Studies), 3-5 May 2018. We look forward to discussions of nineteenth century literature and media in sunny California. Check out the conference website here.
I dette blogginnlegget ønsker jeg å diskutere brevets innflytelse på romansjangeren. Brevveksling i perioden dette emnet tar for seg er en måte å få innflytelse på medienes søkelys. Vi har sett eksempler på hvordan brevveksling har blitt en del av romaners innhold, slik som i Familien Paa Gilje. Jeg ønsker å undersøke brevet som litterær sjanger, se på hvilken rolle det spiller i pressen rundt 1850-1885 og diskutere brevets innhold og dialogiske art med teoretisk forankring i teorier fra Kittler, Bourdieu og med innspill fra Bakhtin.
Brev?
Brevet kan regnes som en av de eldste tekstsortene vi har. Brevet ble benyttet tidligst i den skriftkulturelle fremveksten til å meddele nyheter og andre instruksjoner mellom romlig adskilte partnere (Detering, H. und Arnold, H. L. 1996). Brevveksling var særlig viktig og populær skriftform under reformasjonen. Det ble brukt til å spre informasjon mellom en avsender og en mottaker. Brevveksling la også ett grunnlag for senere tids fiktive diktning. Det utviklet seg også til å bli en egen romanform, nemlig brevromanen.
Det er derimot viktig å trekke ett skille mellom private brev og brev som en litterær sjanger. Siden antikken har brev blitt brukt og ansett som en litterær sjanger. Brevet som litterær sjanger har vært både prosaisk og lyrisk. Innhold har vært alt fra livsbetraktninger, tanker og meninger til kritikk, satire, fortellinger og romaner selv. I Norsk litteraturhistorie har mange store forfattere brukt brevformen i sine romaner. Noen eksempler er Amtmandens Døttre av Camilla Collet, Familien paa Gilje av Jonas Lie og indirekte i Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg ønsker å gå nærmere inn på eksempler fra Familien paa Gilje senere i denne bloggposten.
Brevet og pressen?
Jeg har i forkant av denne oppgaven lagt opp ulike numre av Trønderavisa, som på denne tiden gikk under navnet Innherreds-Posten. Denne avisa dekket hovedsakelig Nord Trøndelag. Første eksempel er fra ett nummer utgitt den 6. Desember 1865:
Med liten skrift kan vi lese avisas ønske om å motta tips via brev.
At en avis ber om tips i brevform innebærer at det vil være vanskelig å vite noe om hvorvidt en nyhet er publisert med utgangspunkt i ett tips via ett brev eller om det er andre forhold som ligger bak. På grunn av dette kan egentlig alle nyheter og saker i avisa være på grunn av ett brev som kilde. En annen måte brevet opererer på er å vekke en journalists søkelys slik at journalisten oppsøker en sak nærmere. På denne måten fungerer brevet som en slags veiledning frem til en nyhetssak.
Her har jeg imidlertid ett sikkert eksempel fra en fast spalte i Innherredsposten fra 15. August 1886:
Spalten «Telegrammer» tar opp viktige begivenheter fra storbyer i Europa som var av interesse.
Her ser vi en kort oppsummering av nyheter fra Christiania, Wien og Florens. Spalten har overskriften «Telegrammer» og fungerer på flere måter som ett brev uten at det faktisk er ett brev. Gjennom de numre av innherredsposten som jeg har lagt opp er dette den meste åpenbare måten en kan påvirker avismediet. Utover dette vil det ikke være hensiktsmessig å trekke inn videre eksempler på informasjon som er trykket med bakgrunn i ett brev, for dette opplyses ikke nødvendigvis om og det vil være vanskelig å kunne påvise hvor stor innflytelse brevet har på avismediet.
Det vi vet er at brevet er denne tidens måte å gi en avis tips på som går utover den muntlige måten å gjøre dette på. Brevet ga andre som ikke befant seg i en avisredaksjonens indre krets muligheten til å påvirke mediet. Innspillene via brev var sannsynligvis om konkrete hendelser i nyhetsbildet slik som telegram-spalten viser, men også med prosaisk og lyrisk innhold som tidligere nevnt er en del av brevet som litterær sjanger.
Brevkorrespondanse mellom karakterene i Lies roman
Nå ønsker jeg å se nærmere på hvilken rolle brevet har i romanen. Romanen Familien paa Gilje omhandler en familie på Gilje med sine tre døtre på 1840tallet. Tematikken er både familieforhold og kvinnesak. Hver av døtrene kvinneskjebner og deres mulighet til å forme sin egen fremtid. Inger-Johanne er det utradisjonelle eksempelet på hvordan en kvinne kjemper imot å bryte mønsteret med ekteskap mot sin vilje og undertrykking av selve institusjonen. Hennes søster Thinka er en drømmende pike som må gi avkall på sin drøm for ekteskapets skyld og Thela som ikke giftes bort må leve hos sin søster som hushjelp.
I romanen finnes det flere passasjer som er skrevet i brevform. Ett eksempel er brevet fra Inger-Johanne fra Christiania hjem til sine foreldre på side 74-75 i romanen. Hun starter brevet med «Kjære Foreldre, …» og forteller så videre om livet hos sin tante og besøkene av Grip og ikke minst kaptein Rønnow og hva hun mener om han.
Det blir mer og mer korrespondanse utover i romanen og brevene er for det meste fra Inger-Johanne til sine foreldre på Gilje men også til sin søstre Thinka. Det forekommer også brev mellom kaptein Jæger og kaptein Rønnow og mellom tanten Alette, som Inger-Johanne bodde hos og Ma, moren til Inger-Johanne.
Brevets innhold skaper avisen og romanen?
For å gi min undersøkelse av brevets innflytelse på romanmediet mer dybde ønsker jeg å trekke inn ett par teorier. Den første teoretikeren jeg finner nevneverdig er den tyske litteraturviteren og medieteoretikeren Friedrich Kitttler. På grunn av omfanget på oppgaven kan jeg ikke gjøre ett veldig dypt dykk ned i Kittlers hovedideer i teksten «Grammofon, Film, Typewriter». Kittler hevder at ett mediums innhold alltid skaper andre medier (Kittler, F. 1986). Brevet, som er eldre enn både avisen og romanen, kan ifølge dette sitatet være grunnen til både avisen og romanen. Modellen for hvordan ett medium fungerer med sender, en melding som sendes gjennom ett medium og hvordan den ender opp hos og forstås av en mottaker beskriver kanskje brevet som medium bedre enn f.eks. romanmediet.
Nyheter og budskap ble skriftlig delt gjennom brev, og dette kan ha utgjort behovet for både romanen og avisa. Brevet var ikke ment for å distribueres like bredt som det romanen og avisen gjør. Innholdet i romanen og avisen er like fullt dekkende på de områder brevet tidligere fungerte. Romaner kan inneholde prosaiske og lyriske elementer som det kan inneholde alt fra livsbetraktninger, tanker og meninger til kritikk, satire, fortellinger. Avisen dekker også meninger, livsbetraktninger, tanker, kritikk, satire, til og med fortellinger og i aller høyeste grad prosaiske elementer. På denne måten kan man følge Kittlers tankegang om at et mediums innhold kan skape andre medium.
På tiden brevet som litterær sjanger var viktig, var ikke en vid distribusjon viktig enda. Under reformasjonen var det de mest sentrale aktørene som trengte å samle sine tanker og ideer, gjennom brevet, og deres distribusjonsmåte foregikk hovedsakelig muntlig. Mest fordi skriftlig kompetanse ikke var en selvfølge blant folk flest enda. Når denne kompetansen etter hvert begynte å vokse utover klassegrensene vokste sannsynligvis også behovet for andre måter å dele tanker og ideer på. Dette kan være grunnen til romanens og avisens fremvekst.
Dialogisitet og feltteoretisk
Den russiske språkforskeren Michail Bakthin presenterte teorien om at den senere tids sjangre, inkludert avisartikler og romanen, i høyere grad enn tidligere er av en mer dialogisk art (Claudi, M. 2013). Dramaet fra antikken for eksempel ble laget for å kunne sette opp en teaterforestilling, og denne kunstformen bærer preg av monologisk utforming. Den antikke lyrikken ble også laget for å kunne fremføre, med tause tilskuere.
Siden fremveksten av romanen og avismediet skjer i lys av en nyere tids tettere forbindelse mellom verk, som gir inntrykk av at verk er i dialog med hverandre og bygger på hverandre, vil det være nyttig å se nærmere på Bourdieus feltteori. Denne teorien er mer aktuell i nyere tid, da litteraturen som vi har større tilgang til og medier generelt har noe å si for hva en skaper.
Jeg ønsker å ta utgangspunkt i Bourdieus grafiske fremstilling av feltteorien enkelt skissert i Paint (Bourdieu, 1996: 124). Denne modellen viser hvordan feltene rundt og feltet hvor litteratur oppstår fungerer. Denne modellen fortjener flere sider med utgreing, men med hensyn til denne oppgavens omfang ønsker jeg å forholde meg til denne tegningen. Det 3. gule feltet innerst er det artistiske feltet hvor litterære verk og annen kunst oppstår. Det 2. oransje feltet, representerer maktfeltet rundt det artistiske feltet hvor ett verk oppstår. Maktfeltet inneholder alle aktører som kan påvirke publiseringen av ett verk. Dette innebærer myndigheter, loven, pressen, enkeltpersoner som kritikere, redaktører osv. Det 1. røde feltet representerer det sosiale feltet ett verk oppstår i.
Hvis vi tar Familien paa Gilje (1883) som eksempel innebærer det at det artistiske feltet er okkupert av Lie selv og andre forfattere i samtiden. Her kan Ibsen, Collett og Bjørnson nevnes. Lies verk gis ut etter Colletts Amtmandens Døttre som gis ut på nytt i 1879. Denne romanen inneholder også passasjer med brev og en lignende kvinneforkjempende og familiedramatisk tematikk. En tematikk som Bjørnson tar opp i Magnhild fra 1877 og Ibsens Et dukkehjem fra 1879.
Maktfeltet bærer preg av at Lie i likhet med de fleste store forfattere på denne tiden hadde gått på Heltberg Studentfabrikk og at han derfor tilhørte en mektig krets. Det er også slik at forfattere på denne tiden også hadde pressen på sin side da det var mange forfattere som både drev en egen avis og bidro med stoff til pressen (Høyer og Ihlen 1995). I tillegg var forfattere på denne tiden beskjeftiget i øvrige yrkestitler utover deres forfatterskap som også bidro til å gi dem innflytelse. På denne unike måten kunne en forfatter ta del i både det artistiske feltet og maktfeltet.
Det sosiale rommet er Christiania i 1883 med inspirasjon fra Christianias familieforhold på østkanten i 1840 årene. Til dette feltet ville det være nyttig å gi en diskursiv og kontekstuell beskrivelse av det samfunnet Jonas Lie bodde i når verket hans oppsto i 1883.
Behovet for en kontekstuell forklaring på ett verk, konkret ved bruk av Bourdieus feltteori, kan komme av at litteraturen har utviklet seg til å bli ett felt med mer merkbare sammenhenger. Det romantiske idealet om geniet som ser en helhet og enhet i det ellers uoversiktlige livet vil være motsetningen til denne ideen. Kanskje er det brevet som er overgangen fra kunsten som monologisk til kunsten som utrykk på dette store samspillet?
I denne bloggen har jeg sett på hva ett brev i litterær sammenheng er, hvilken rolle brevet har i forhold til pressen, hvordan brevet blir en del av romanen med Lies roman som eksempel. Jeg har stilt spørsmål rundt hvorvidt brevets innhold kan være en inspirasjon i konstrueringen av romanen og jeg har diskutert dialogisitet som ett trekk i både brevet og romanen. Til slutt prøvde jeg å se på Bourdieus feltteori som behovet for å belyse samspillet rundt skrivingen av ett litterært verk.
Outro
Antikken grunnla en rekke overordnede kunstsjangre som bar preg av monologisitet. Disse sjangrene ble utvidet og formet gjennom tidens tann og alle epokers nye behov. I dette emnet er endestasjonen prosa-realismen hvor romanen som sjanger oppstår som en klart definert sjanger i norsk sammenheng. Romanen var i stand til å påpeke misforhold i samfunnsideal og hvordan livet egentlig var i praksis i alle lag og klasser. Dermed beveget litteraturen seg til å bli samfunnskritisk med bidrag til en debatt som ønskeutfall. Dette gjorde litteraturen til ett felt med flere merkbare forbindelser.
Romanen kan på denne måten se ut som den fungerer litt på samme måten som et brev. Den er et bidrag til en overordnet debatt som til forskjell fra brevet kan engasjere, nå folk og distribueres på en annen måte. Forfatter har et budskap som skal treffe leserne og kaste nytt lys på den verden de befinner seg i gjennom en fiktiv fremstilling. Hovedforskjellen er kanskje et ønske om at budskapet skal nå flere mottakere enn en mottaker av et brev.
Litteratur
Bourdieu, P. «For en vitenskap om litterære verk». I Symbolsk makt. Pax forlag. Oslo.
Claudi, M. 2013. Litteraturteori. Fagbokforlaget. Vigmostad & Bjørke AS.
Detering, H. und Arnold, H. L. 1996. Grundzüge der Literaturwissenschaft. Deutschen Taschenbuchverlag. München.
Høyer, S. og Ihlen, Ø. 1995. «Forfattere i pressen. Noen data om forbindelsen mellom forfattere og pressen i det nittende århundret», Norsk medietidsskrift nr. 1.
Innherredsposten August 1886 (s. 2)
Innherredsposten 6. Desember 1865(s. 1)
Kittler, F. 2009. «Grammofon, Film, Typewriter – forord og innledning». I Mediefilosofi, Cappelen Damm, Oslo.
