Slik er kreftforskernes nye hverdag
Koronapandemien får konsekvenser for mye, men forskningen fortsetter i full styrke. Prosjektleder Kathrine Redalen og hennes team jobber som aldri før og er blitt kløppere på digitale verktøy.
Forskningsprosjektet CURIE har som formål å gjøre den persontilpassede kreftbehandlingen enda bedre. Ved hjelp av MR-bilder ønsker forskningsgruppen å undersøke hvordan diagnostisering og behandling kan optimaliseres for hver enkelt pasient.
Det viktige prosjektet fikk 4 millioner i støtte under forskningstildelingen høsten 2018. Oppstart var året etterpå, og siden har det vært travle dager. Koronaviruset har ikke satt noen demper på hverken arbeidslysten- eller kapasiteten.
Vi jobber veldig aktivt, og hittil går det meste etter planen. Dagene med hjemmekontor er annerledes enn det vi hadde sett for oss da vi startet å jobbe med prosjektet, men det går egentlig forbausende bra selv om noen av oss må sjonglere jobb og hjemmeundervisning av barn, sier Kathrine Redalen, som til vanlig holder til ved Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Selv om arbeidsdagene ved NTNU er byttet ut med hjemmekontor, holdes det hyppig kontakt med kolleger via digitale verktøy som Teams, Slack og Zoom. Hver eneste dag starter forskningsgruppen med et morgenmøte kl. 09:30.
Det er en fin måte å orientere og oppdatere hverandre på. I morgenmøtet legger vi en plan for dagen og arbeidet fremover. Noen av oppgavene våre er kortsiktige, mens andre må planlegges lenger frem i tid. Det er uansett fint å få en oversikt og vite hvordan man ligger an i løypen, sier Redalen.
Tidlig diagnose
CURIE-prosjektet handler om hvordan MR-bilder kan bedre kreftbehandlingen for hver enkelt pasient. Strålebehandling er viktig i moderne kreftbehandling og gis ofte i kombinasjon med cellegift, immunterapi og kirurgi. For å kunne tilby persontilpasset behandling er det viktig med god diagnostikk av sykdommen.
Fordelene med MR-bilder er mange. De kan gi detaljerte bilder og godt overblikk over sykdomsutbredelse og informasjon om hele kreftsvulsten. Vi har likevel tro på at det er mulig å utnytte potensialet i enda større grad, sier Redalen.
Det vil si å videreutvikle metoden for opptak og analyse av MR-bilder slik at den blir mer presis enn den er i dag. Ved å samtidig ta i bruk metoder innen kunstig intelligens kan man også automatisere og effektivisere mange prosesser. På sikt kan dette få positive ringvirkninger for både diagnostisering, behandling og helseøkonomi.
Jo tidligere det er mulig å stille en diagnose, desto bedre er det. Jo mer presis diagnosen er, desto bedre er det også. Dette vil føre til større sannsynlighet for riktig behandling, og da blir det mindre bivirkninger for pasienten og mindre kostnader for helsevesenet, sier Redalen.
Internasjonal gruppe
Prosjektet ledes av Redalen og hun har fått med seg de fremste ekspertene på området. Disse holder til ved NTNU, St. Olavs hospital, Akershus universitetssykehus (Ahus) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I tillegg er det med en internasjonal forskningsgruppe med base i Dublin.
Heldigvis rakk vi et fysisk møte i Trondheim med alle prosjektpartnerne tidlig i 2020. Der fikk vi hilst på hverandre og snakket oss gjennom det vi skal gjøre. Nå som alle kjenner hverandre, er det også enklere å jobbe digitalt. Vi vet tross alt hvem som sitter i den andre enden, sier Redalen.
Store deler av analysearbeidet og metodeutviklingen var allerede godt i gang da koronapandemien inntraff, og prosjektet har gått som planlagt til tross for en annerledes hverdag. Redalen er imponert over gruppen og hva de har fått til så langt.
De fleste av gruppemedlemmene er internasjonale stipendiater med et begrenset kontaktnett utenom jobb. Derfor er det å drive forskningsprosjektet tilnærmet som normalt veldig viktig at vi får til. Dette gir mening og en litt mer normal hverdag for mange i en ellers usikker tid. Det er gøy å sitte på hjemmekontor og skape nye resultater, dele entusiasme og skrive artikler fra forskningen vår.
Redalen synes det er spennende at de nå lærer seg nye digitale ferdigheter.
Vi er allerede i gang med å iverksette et nytt digitalt verktøy for registrering av PROMs (patient reported outcome measures) der pasienter kan besvare spørsmål om bivirkninger av strålebehandling via mobiltelefonen. Dette verktøyet skal vi bruke i den nye kliniske studien i hode- og halskreft i CURIE-prosjektet, som vi starter til høsten. Dette er veldig lærerikt og noe vi kommer til å få stor glede av også etter koronapandemien, sier hun.
Dette blogginnlegget ble først publisert på Kreftforenings nettsider 22. april, 2020
Kreftforeningen
Kreftforeningen er en organisasjon som jobber for å forebygge og bekjempe kreft - samt bedre livskvaliteten for kreftpasienter og deres pårørende. Organisasjonen ble etablert i 1938.
