Spør en forsker: Kan man lage vannkraftverk av et svømmebasseng?
Vi har mottatt dette spørsmålet via bloggen. Send gjerne ditt spørsmål til en forsker, du også!
Spørsmål:
Jeg har et spørsmål jeg har tenkt på en stund. Hvis man har en beholder med vann, gjerne et basseng, også har man et rør under bassenget/beholderen. Dette røret går så videre inn i en turbin og vi får strøm. Akkurat det som skjer i et vannkraftverk. Men hva om vannet som kommer ut på den andre siden av turbinen fortsetter igjennom et rør og så blir dyttet opp og rundt igjen til beholderen/bassenget?
Det jeg mener er at det trykket vannet får etter turbinen vil gjøre at vannet kommer et stykke også detter det ned igjen, siden det ikke er noe som drar det oppover. Enn om det er mulig å lage en pumpe som bruker 1/3 strøm av det den turbinen lager? Altså turbinen går inn til en generator og lager 3/3 av strøm er det da mulig å lage en pumpe som pumper opp alt vannet tilbake i beholderen/bassenget, men som bare bruker 1/3 strøm av det generatoren produserer. [red.anm. spørsmålet er noe forkortet.]
Svar:
Hei og takk for spørsmålet ditt. Hvis jeg har forstått deg riktig så skal vannet fra et reservoar gå gjennom en turbin, og 1/3 av strømmen turbinen lager skal gå til en pumpe som pumper vannet tilbake til reservoaret.
Det hadde vært topp om dette hadde virket, for da hadde verdens energiproblem vært løst én gang for alle! Da hadde vi fått den resterende 2/3 av energien fra ingenting! Dessverre får man ikke energi fra ingenting, ei heller i dette tilfellet. Selv uten å ta høyde for forskjellige energitap (tap i strømning i rør, tap i virvler i vannet, osv.), så må man bruke like mye energi for å løfte en vannmengde opp til et visst nivå ved hjelp av en pumpe som man kan få ut av samme vannmengde som strømmer gjennom en turbin. Inkluderer man tapene så vil man får mindre ut av turbinen enn hva man må putte inn i pumpen.
På den andre siden, det finnes såkalte pumpekraftverk der man nettopp pumper vann opp og lar vannet gå tilbake gjennom turbiner! Man gjør derimot ikke dette samtidig. Man pumper vann i én periode når elektrisiteten er billig for å lagre energi til senere tidspunkt der man får bedre pris for elektrisiteten. Totalt sett kaster man faktisk bort litt energi, men sitter igjen med inntekt fordi man har kjøpt billig, og selger dyrere. Denne formen for lagring av elektrisk energi er faktisk den mest brukte globalt sett, og representerer lagring av elektrisitet tilsvarende enorme mengder av batterier!
Interessert i å lese flere populærvitenskapelige artikler om vannkraft? Ta en kikk på artikler i Gemini om vannkraft.
PS. Elever som kommer til Researcher’s Night 30. september 2022 i Trondheim kan se en ekte vannturbin i aksjon i NTNUs Vannkraftlaboratorium. Se hele programmet for Researcher’s Night her.
Pål-Tore Selbo Storli
Førsteamanuensis Pål-Tore Selbo Storli jobber ved NTNU - institutt for energi- og prosessteknikk. Han jobber med vannkraftteknologi, primært knyttet til hjertet av et vannkraftverk: turbinen.
Pål-Tore Selbo Storli
Search
Søk
Categories
- Arctic Research
- Arkitektur
- Bærekraft
- Bioingeniørfag
- Biologi
- Biology
- Biomedical Laboratory Science
- Biotechnology
- Bioteknologi
- Chemical Engineering
- Chemistry
- Climate
- Computer Science
- Datateknologi
- Digital
- Elektronikk
- Energi
- Energi
- Energy
- Engineering
- Engineering
- Environment
- Food Science
- Forskning
- Fysikk
- Fysikk
- Havbruk
- Informasjonsteknologi
- Informasjonsteknologi
- Ingeniørvitenskap
- Kjemi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kreftbehandling
- Kybernetikk
- Marine Technology
- Materialer
- Materials Science
- Materialteknologi
- Matvitenskap
- Meninger
- Miljø
- Min ph.d.
- My PhD
- My PhD
- My postdoc
- Nanotechnology
- Nanoteknologi
- Ocean
- Oil and gas
- Physics
- Research
- Simulering og visualisering
- Spør en forsker
- Studentliv
- Sustainability
- Ukategorisert
- Universitetsliv
- University Life
Kategorier
- Arctic Research
- Arkitektur
- Bærekraft
- Bioingeniørfag
- Biologi
- Biology
- Biomedical Laboratory Science
- Biotechnology
- Bioteknologi
- Chemical Engineering
- Chemistry
- Climate
- Computer Science
- Datateknologi
- Digital
- Elektronikk
- Energi
- Energi
- Energy
- Engineering
- Engineering
- Environment
- Food Science
- Forskning
- Fysikk
- Fysikk
- Havbruk
- Informasjonsteknologi
- Informasjonsteknologi
- Ingeniørvitenskap
- Kjemi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kreftbehandling
- Kybernetikk
- Marine Technology
- Materialer
- Materials Science
- Materialteknologi
- Matvitenskap
- Meninger
- Miljø
- Min ph.d.
- My PhD
- My PhD
- My postdoc
- Nanotechnology
- Nanoteknologi
- Ocean
- Oil and gas
- Physics
- Research
- Simulering og visualisering
- Spør en forsker
- Studentliv
- Sustainability
- Ukategorisert
- Universitetsliv
- University Life