Ph.d.-grad, hvorfor det? Hvordan kan den brukes i arbeidslivet og inn i det grønne skiftet? Ph.d.-snakk 4. november i Varmetekniske laboratorier ga (de fleste) svarene.

For første gang arrangerte alumninettverksgruppa ved NTNU – institutt for energi- og prosessteknikk Ph.d.-snakk, der de fremmøtte fikk møte alumner med ph.d.-grad og høre inspirasjonsforedrag.

På programmet sto inspirasjonsforedrag fra Kjersti Røkenes i Cegal Sysco, Henrik Holmberg i Asplan Viak og Karl Oskar Pires Bjørgen i SINTEF Energi. Samtlige har disputert ved NTNUs institutt for energi- og prosessteknikk (EPT) i løpet av de siste 1 til 12 årene.

Forelsket i fag

Natasa Nord som nå er professor og nestleder ved EPT disputerte selv ved instituttet.

– Velg Ph.d. hvis du er forelsket i faget, sa Natasa Nord innledningsvis. Hun er nestleder for utdanning ved EPT. Hun mente at det har skjedd noe helt spesielt med stipendiatene hun har veiledet når de har fått en publikasjon: – Ingen er så vakker som den dagen de får publisert sin egen vitenskapelige artikkel.

Du blir en spesialist

Henrik Holmberg disputerte i 2016 med en avhandling om grunnvarme, ved NTNU EPT.

– Du får forme din egen hverdag, understreket Henrik Holmberg. – Du blir en spesialist. Holmberg skrøt av en svært givende hverdag i Asplan Viak, og sa at selv om det er et slit å ta en ph.d.-grad, så er det verdt det. Han fortalte om en rekke spennende prosjekter innenfor grunnvarme han har vært involvert i. Holmberg mente at uten ph.d.-graden hadde han ikke hatt en like variert og spennende prosjektportefølje. Eksempelvis nevnte han GeoTermosen i Drammen som fikk Årets miljøpris 2020 under Zerokonferansen.

Brenner for vindkraft

Kjersti Røkenes disputerte i 2009 med en avhandling om vindkraft.

– Velg noe du brenner for, var beskjeden fra Kjersti Røkenes. – Når du er ferdig er det kun du i hele verden som kan akkurat det du kan, så godt, sa hun, og la til at i arbeidslivet senere har hun ofte slått opp i diplom- og doktorgradsoppgaven. Hun valgte seg vindkraft under ph.d.-studiet, og har siden jobbet innenfor det.

Røkenes sa også at lab-arbeidet var noe av det kjekkeste under ph.d.-studiet, og at det var gøy å bli en del av selve lab-miljøet og alt som foregikk der av praktisk arbeid og omvisninger. – Der lærte jeg meg å bruke drill, flirte hun.

Utforske egne ideer

Karl Oskar Pires Bjørgen disputerte i 2020 med en avhandling om biodrivstoff.

– Selvsagt er det verdt strevet, sa Karl Oskar Pires Bjørgen. Han har sin nåværende arbeidsplass for SINTEF Energi i samme bygning som da han var stipendiat ved NTNU. – Noe av det som er mest spesielt vil jeg si er friheten til å utforske egne ideer. Bjørgen vektla også at en doktorgrad er anerkjent i samfunnet.

I diskusjonen etter foredragene kom det blant annet spørsmål om arbeidsgivere etterspør ph.d.-grader eller mastergrader. – Du står ut i søknadsbunken med en ph.d., sa Røkenes.

Minst en alumn fikk seg et gjensyn med EPTs laboratorier i etterkant av besøket.


Ph.d.-snakk ble arrangert av NTNU Alumni Energi- og prosessteknikk.

Se også:

Ledige stillinger ved NTNU

Maren jobber med forskningsformidling og kommunikasjon ved NTNU - institutt for energi- og prosessteknikk.