Vannkraft i Nepal: reisebrev

Tradisjonen tro har masterstudentene ved Vannkraftlaboratoriet reist til Nepal rundt for å delta på den årlige vannkraftkonferansen som avholdes ved Kathmandu University (KU). Formålet er å stadfeste samarbeidet mellom NTNU og KU, samt gi studentene et lite innblikk i hvilke tekniske utfordringer som det jobbes med innenfor vannkraft ellers i verden.

Jeg heter Johannes Kverno, og har jobbet som vitenskapelig assistent ved Vannkraftlaboratoriet på NTNU etter at jeg fullførte mastergraden min der våren 2018. Jeg var med på turen som representant for NTNU. I år var vi en gjeng på 9 studenter pluss ph.d.-stipendiat Nirmal Acharya, prosjektkoordinator Shreejana Poudyal fra FME HydroCen og undertegnede.

Målet med den 14 dager lange reisen var blant annet at studentene våre skulle få delta på CRHT-IX-konferansen, og besøke forskningssenter HydroLab hvor de modellerer elveløp og vassdrag i Nepal. I tillegg til å besøke andre utdanningssteder og næringsliv rakk vi også å være turister og fikk se alt fra neshorn og aper til syv av verdens fjorten høyeste fjell. Inklusive Mount Everest!

Vannkraftmuligheter og utfordringer

I år var temaene for vannkraftkonferansen CRHT på Kathmandu University blant annet «Numeriske og eksperimentelle teknikker», «Produksjonsmuligheter og utfordringer i Nepal», og «Pumper og energisystemer».

På grunn av dårligere forhold i berggrunnen i Nepal har de en del utfordringer som norsk vannkraftbransje har sluppet unna i Norge. Selv om de har et større potensiale til å bygge ut vannkraftverk i Nepal, har de allikevel knapt kunne utnytte det så langt. Hovedproblemet er sanderosjon som spiser opp turbiner på kort tid, som særlig i monsuntiden betyr at de kan være nødt til å stenge kraftverkene helt ned på grunn av den kraftige økningen i sandinnholdet som regnet skylder med seg.

Etter konferansen fikk vi en omvisning på campus, og inne i Turbine Testing Lab som er under bygging. Laboratoriet bygges opp etter modell av Vannkraftlaboratoriet (VKL) ved NTNU, og i flere år nå har studenter fra VKL jobbet med å konstruere ulike deler av laboratoriet og turbinriggen gjennom sine prosjekt- og masteroppgaver.

På vei til Butwal var vi innom Chitwan nasjonalpark som er ved grensen til India. Her var vi på safari både til fots, i kano og i jeep, og vi fikk se mye eksotisk dyreliv som tiger, neshorn, leopard, aper og krokodiller.

Erosjonsskader i praksis

I Butwal besøkte vi Nepal Hydro & Electric Ltd. som produserer og overhaler turbiner og andre komponenter til vannkraftverk. Der fikk vi se blant annet noen store Francisløpehjul som var kraftig erosjonsskadet og delvis kappet opp slik at de kunne sveise på nye stålplater langs avløpskanten på turbinbladene.

Rett ved lå Butwal Technical Institute som kan sammenlignes med en yrkesskole hvor elevene først får et praktisk grunnkurs innen både elektro, mekanisk montasje og maskinering. Deretter velger de seg en retning og går ut i lære hos en bedrift. Etter ca. 2 år kommer elevene tilbake og fullfører noen spesialiserende kurs, og så er de klare for å arbeide som håndtverkere.

Tester for de dårlige grunnforholdene

Forskningssenteret HydroLab midt i Kathmandu lager fysiske modeller av vassdrag for å bedre forstå hvordan et planlagt vannkraftverk vil endre forholdene i vannveien.

Siden det er mye dårlige grunnforhold i Nepal er det nødt til å være litt forsiktige med hvordan de endrer strømningen i elvene. Derfor lager de skalamodeller og setter opp dammer og inntak som prosjektert, og studerer endringene. Ved å tilføre sand i vannet og regulere vannføringen for å simulere ulike tider på året, vurderer de om de må gjøre endringer på konstruksjonene de har tenkt å sette opp.

Imponerende fjell

Vi startet en fire dager lang fjelltur i Annapurna nasjonalpark med å gå fra den vesle landsbyen Nayapul som ligger på 1070 m.o.h. Første overnatting var på Tikhedhunga (1480m), deretter gikk vi videre opp den tøffeste etappen mot Ghorepani som ligger på 2860m. Etter en relativt kort natt stod vi opp 4 om morgenen, for å få med oss soloppgangen over de imponerende Annapurna- og Dhaulagirifjellene sett fra Poonhill (3200m). Flere av oss var ganske trøtte og slitene da vi kom opp, men alt var glemt da skyene lettet og solen tittet fram over fjellene.

Siste kvelden i Nepal rundet vi av med en autentisk middag i et 150 år gammelt palass som er blitt omgjort til en restaurant. Vi fikk vi pannemerke på vei inn, og det var ulike innslag av tradisjonell musikk og dans underveis i måltidet.

Alt i alt hadde vi en minnerik tur der vi både fikk innblikk i en spennende kultur og i det viktige vannkraftarbeidet som Nepal er i gang med og står ovenfor!

Dette blogginnlegget er også delt på bloggen til FME HydroCen

Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert 09.05.2019 på www.ntnutechzone.no

Johannes Kverno

Johannes Kverno er vitenskapelig assistent ved NTNU Vannkraftlaboratoriet ved institutt for energi- og prosessteknikk