Historieglimt: – Slik kjøper man en elefant

Hvorfor i all verden står det en massiv elefant i oppgangen i Varmetekniske laboratorier på Gløshaugen?

Bygningen Varmetekniske laboratorier som er naboen til Kjelhuset på Gløshaugen, huser spennende historier fra mange tiår med forskning og undervisning og internasjonalt samarbeid. Her er fortellingen om elefanten, som blant annet tematiserer NTNU-SINTEF-samarbeidet og forskning på kjøleteknikk.

Fortalt av professor emeritus Arne Bredesen, mars 2017:

Som sentral og svært anerkjent leder av International Institute of Refrigeration (IIR) gjennom mange år, hadde professor Gustav Lorentzen utviklet et svært godt nettverk til japanske kuldetekniske bedrifter. Han var imponert over den vekten de la på å utvikle effektive og miljøvennlige løsninger.

Dette nettverket ble NTNU-SINTEF Kuldeteknikk introdusert til da Gustav tok med seg Per-Erling Frivik og undertegnede på en skikkelig rundtur i mars 1987. Her ble vi introdusert til og møtte lederne for følgende bedrifter og forskningsmiljøer:  MYCOM, TEPCO, DAIKIN, Toshiba, Mechanical Engineering Laboratory, GIDL, Hokkaido University, Heat Pump Technology Center of Japan, New Energy Development Organization. Denne besøksrunden resulterte i en rekke gjenvisitter og samarbeid med NTNU-SINTEF i årene etterpå. Dette dannet grunnlaget for KIFEE-samarbeidet og utvikling av teknologi for å benytte CO2 som arbeidsmedium +++

Hovedsfagstudentene på Kuldeteknikk bidro også, ved at de begynte å legge den årlige ekskursjonen til Japan, hvor de besøkte våre japanske partnere, godt hjulpet av ambassaden i Tokyo. Unge Svein Grandum var således med på ekskursjonen i 1989, og tok senere sin doktorgrad ved Governmental Industrial Development Laboratory i Japan, så hans skjebne var da beseglet…

Et viktig ærend

Den episoden som skal omtales her skjedde på hjemveien fra Japan i 1987, der Professor Gustav Lorentzen og hans assistenter gjorde en stop-over i Bangkok. Et viktig ærend med denne manøveren var (viste det seg senere) å kjøpe en tre-elefant som var større enn den som fantes på Gudmund Harlems kontor i NTNF. Da man besøkte elefant-butikken i byen, viste det seg imidlertid at man bare hadde små elefanter der. Hvorpå Gustav Lorentzen så vertinnen dypt i øynene og uttrykte med stor fasthet: «We are not at all interested in small elephants». Dette ledet til at den norske delegasjonen ble fraktet ut i jungelen til selve «Elefant-fabrikken» i vertinnenes Mercedez.

Her plukket Gustav ut det største emnet som stod klar for «preparation». Han betalte det som det kostet, og det ble avtalt at den ferdige elefanten skulle bli sendt til Norge og Institutt for kuldeteknikk, NTH før sommerferien. Det ble også avgitt løfter om at Gustav selv ville komme tilbake og «ordne opp» dersom ikke alt gikk etter planen.

“Feilleveransen”

Men elefanten kom den, og alt gikk egentlig etter planen, bortsett fra at folkene i verkstedet, som tok imot den svære elefanten (Norges største?), kostet på seg en spøk som gjorde at Per-Erling nesten fikk hjertefeil. De kjøpte for egen regning en liten tre-elefant, som de plasserte på et bord i kantina. Deretter ga de beskjed til Per-Erling om at det var kommet en tre-elefant fra Thailand. Og han fikk jo sjokk da han sprintet opp i kantina og fant den lille tassen som sto der. Men det ble skikkelig dåp av Norges største tre-elefant med bløtkake og taler. Den fikk navnet «Gustav-Einar», oppkalt etter Gustav Lorentzen og Einar Brendeng som bygde opp kuldeteknikk-miljøet sammen, og den står fremdeles og ønsker våre gjester velkommen når de kommer ut av heisen.

Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert 31.03.2017 på www.ntnutechzone.no

Arne M. Bredesen

Arne M. Bredesen er professor emeritus ved NTNU – institutt for energi- og prosessteknikk