Nytt havbruksstudie gir nye jobbmuligheter

Havbruksnæringa har behov for flere teknologer i takt med utviklingen. NTNU Trondheim svarer med det nye studiet havbruksingeniør fra høsten 2020 som utvider jobbmulighetene innen oppdrett og havbruk.

Det treårige bachelorstudiet er initiert av NTNU, men havbruksnæringa har kommet med sine innspill blant annet gjennom en behovskartlegging gjennomført av Brohode Havbruk 2050. Det nye studietilbudet skal dekke næringas økende kompetansebehov for framtida.

«Havbruksnæringa har hatt en formidabel vekst i de siste 15-20 årene og vi ser klart behovene for mer kompetanse i næringa.

Da er det viktig å ha et tilrettelagt utdanningstilbud som møter det behovene og utfordringene våre medlemmer står overfor nå, og som vil komme i framtida. Et tilbud på bachelornivå har manglet, så dette er en fantastisk utvikling som våre 107 medlemsbedrifter kan nyte godt av.

– Kristian Henriksensier, daglig leder i NCE Aquatech Cluster.

Innspill og samarbeid

NTNU har samarbeidet med havbruksnæringa gjennom en årrekke og lært mye om behovet for kompetanse gjennom dette.

«En av konklusjonene etter behovskartleggingen var at det var et stort behov for, men også vanskelig å få tak i kandidater med teknisk – ingeniørvitenskapelig bakgrunn. I tillegg krever økt fokus på fiskevelferd at disse har en grunnleggende forståelse av teknologiens innvirkning på organismen og fisken.

– Alexandra Neyts, prosjektleder for NTNU Brohode Havbruk og sentral i oppbyggingen av studiet.

Fokus på bærekraft

FN peker på mat fra havet som en av løsningene for å mette en stadig voksende verdensbefolkning. Som sjømatnasjon vil Norge ha et spesielt ansvar. Men for å unngå uønskede miljøpåvirkninger og skape gode vilkår for fisk og andre sjødyr, trenger vi dyktige havbruksingeniører.

Havbruksingeniør er en kobling mellom biologi og teknologi som vi vet er viktig for utfordringene som havbruksnæringen opplever i dag og fremover, spesielt på bærekraftsområder. Her er det behov for mye ny kompetanse.

«Vi ønsker å utdanne ingeniører som har et godt grunnlag og fundament for å forstå næringen på flere plan, fra teknologien til biologien – fiskens velferd er det viktigste om vi skal lykkes med næringen. Vi legger derfor stor vekt på å gi innsikt i laksens biologi der forskningsbasert kunnskap om fiskevelferd, miljø og bærekraft står sentralt.

– Bjørn Egil Asbjørnslett, professor ved Institutt for marin teknikk.

Studiet tar blant annet for seg på hvordan tekniske anlegg driftes og utvikles på land, til havs og kystnært med mål om å at studentene skal lære de tekniske faktorene og prosessene som skaper best mulig vilkår for fisk og miljø.

Varierte jobber

God helse på fisk, og anlegg som hindrer rømming er to faktorer som er viktige for at oppdrettsnæringa skal være bærekraftig over lang tid. De tekniske løsningene skal også sikre et trygt og godt arbeidsmiljø. Denne kombinasjonen av teknologi og biologi bidrar til å gjøre havbruksingeniør til en unik utdanning.

«Med en slik utdanning vil jobbene innen næringen variere, fra driftsleder ved oppdrettsanlegg, til teknologiutvikling, salg og andre støttefunksjoner i leverandørindustrien eller i tilgrensende virksomhet. Det også et behov for denne typen kompetanse innen offentlig sektor. Båe kommuner, fylker, regioner og statlige aktører har behov for folk som skjønner nærings på flere nivå. Som havbruksingeniør vil man være med og skape et mer bærekraftig havbruk.

– Bjørn Egil Asbjørnslett, professor ved Institutt for marin teknikk.

«Vi opplever økt interesse blant våre studenter for sjømat, utnyttelse av restråstoff og bærekraft i sin alminnelighet. Da er det viktig for oss å møte disse med flere utdanningsløp.

– Eva Falch, førsteamanuensis som også er prodekan for innovasjon ved Fakultet for naturvitenskap, NTNU.

Anne-Lise Aakervik

Anne-Lise Aakervik er journalist og kommunikatør. Hun er daglig leder i Mediakompaniet i Ilsvika.