Alger som gror og trives uten næring

Er det de barske forholdene i Polarnatta som skaper denne hardbarka organismen?

Med velkjente metoder, men i nye lysklima, jakter Natalie Summers på unike resultater i makroalgenes helse. Makroalgene som bor i Ny-Ålesund på Svalbard, tilbringer flere måneder uten sol under polarnatta. Summers prøver å finne ut hvilken helsetilstand de er i løpet av denne mørke perioden og hvordan de klarer overgangen mellom mørkere og lysere årstider.

Polarlyset og endringer i algenes egenskaper

Natalie Summers rakk akkurat å få med seg et tokt til Ny-Ålesund på Svalbard før pandemien slo til. Hun fikk med seg 49 eksemplarer fra 8 alge-arter, hovedsakelig brune, røde og grønne alger. Disse ble tatt opp i januar, i mørketiden eller polarnatta som det heter, når det er så mørkt døgnet rundt at lyset ikke gir noe næring. Prøvene er hentet fra havbunnen. I slutten av oktober fikk hun hentet ut nye prøver og kunne nå se hvordan algene hadde det etter den lyseste perioden av året.

Hun tok med seg alge-artene inn i laben brukte et fluorometer som sender pulserende lys for å måle fotosyntese-parameterne hos algene. Lyset kan ha tre funksjoner hos algen: fotosyntese, fluorescens eller spre varme, der mesteparten av lyset går til fotosyntese. Målet er å så hvordan den fotosyntetiske evnen til algeceller endrer seg med det spesielle lysklimaet på Svalbard, og hvor effektivt fotosyntesen foregår.

Fotosyntese er prosessen hvor planter og alger omgjør lys-energi til kjemisk energi. I denne prosessen tar cellene opp CO₂ og vann, og lager glukose(sukker), som plantene trenger for å vokse og overleve. Plantene slipper deretter oksygen som et biprodukt. Videre i prosessen blir en del av lyset sendt ut på nytt som fluorescens fra cellene, og når denne energien blir frigjort kan den måles.

Arven etter Nansen – kunnskap om fortiden og nåtiden, for en bærekraftig fremtid

Natalie Summers jobber som doktorgradsstipendiat ved Institutt for biologi ved NTNU, men hun er også en av Arven etter Nansen-rekruttene, som er 80 stipendiater og post-doktorer fra hele Norge. Arven etter Nansen har blant annet som mål å legge grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet. 50 årsverk jobber med å opparbeide seg kunnskap om fortiden og nåtiden, for å forstå fremtiden. Arven etter Nansen er en reaksjon fra norske forskningsmiljøer på de store miljøendringene som skjer i Barentshavet og store deler av Arktis.

Pandemi og veien videre

Da pandemien var et faktum ble alle forskningstokt avlyst og planene om å hente ut prøver sommeren 2020 ble skrinlagt. Nye tokt med Arven etter Nansen er planlagt i mars og mai 2021 og denne gangen skal Summers se nærmere på mikroalger, nærmere bestemt planteplankton og is-alger. Følg med videre for spennende publikasjoner fra Natalie Summers.

Lenker

– Les tidligere blogginnlegg fra Natalie Summers:
Using technology to map ice algae
– Les mer om Arven etter Nansen

Natalie Summers

Natalie Summers er stipendiat ved Institutt for biologi ved NTNU.