Casebasert laboratorieoppgave for bachelorstudentene ved Matvitenskap, teknologi og bærekraft

Studentene jobber med casebaserte laboratorieoppgaver i forbindelse med emnet Matteknologi, melk og vegetabilier (MATV3004) i sitt 3. studieår. I stedet for å jobbe med en lærerstyrt laboratorieøvelse, ønsker vi å introdusere dem for problembasert læring (PBL). Studentene får utdelt en case per gruppe hvor de jobber med å løse en utfordring som er relevant for arbeidslivet. Dette ser ut til å skape engasjement blant studentene.

Problembasert læring

Problembasert læring (PBL) kjennetegnes ved at det tas utgangspunkt i oppgaver som illustrerer utfordringer i praksisfeltet. Vanligvis har ikke disse oppgavene et gitt svar, og studentene utfordres dermed til å sette spørsmålstegn ved egen kunnskap og motiverer dem til å skaffe den kunnskapen de opplever at de mangler. Dette er en studentsentrert form for undervisning, hvor studentens læringsbehov står i sentrum.

Studentene ble presentert for tre hypoteser som skulle testes ut og denne gruppa valgte hypotese 2 som dreide seg om å undersøke om saltemetode kunne påvirke saltkonsentrasjonen i Camembert.

Hypotese 2: Ved utført produktkontroll ble det observert lavere saltkonsentrasjon i osten enn det som er deklarert på produktet. Det kan være en mulighet for at saltlaken har lavere saltkonsentrasjon enn det som står i resepten eller at det er blitt brukt en annen metode for salting uten å føre denne endringen inn i protokollen.

Varig kunnskap for arbeidsliv

Hovedmålet er at studentene skal få tilegnet seg varig kunnskap og at de ferdighetene som blir utviklet kan overføres til stadig nye situasjoner som de vil møte i arbeidslivet. Vi ønsker også at studentene skal oppleve at problembasert læring gir engasjement, arbeidslivsrelevans og mestringsfølelse. Vi ønsker at de opplever at det er relevant å lese pensumlitteraturen samt vitenskapelige artikler for økt forståelse av problemstillingene.

Generiske ferdigheter, livslang læring, er noe vi som undervisere ønsker at studentene sitter igjen med. En ting er sikker når det gjelder arbeidslivet, og det er at man må lære seg nye ting hele tiden. En må være forberedt på at forandring er det eneste sikre. Gjennom utdanningen er et viktig mål at studentene lærer å lære. Det å gruble over faglige problemstillinger og selv finne frem til gode løsninger med gode faglige begrunnelser, er noe som kjennetegner at målene er oppfylt. Deres kompetanse vil dermed være attraktiv på arbeidsmarkedet.

Studentenes opplevelse av denne undervisningsformen (PBL)

Det var veldig lærerikt å få se hvordan ystingen foregår i praksis i tillegg til teoretisk undervisning. Når man gjennomfører oppgaven praktisk, er det lettere å se sammenhengen mellom de ulike trinnene, og bedre forstå hvorfor man gjør som man gjør. I tillegg var det et gøy prosjekt, og det at vi fikk velge problemstilling og utforme mye av forsøket på egenhånd, kommer til god hjelp for prosjektarbeid i fremtiden.

(Malin Eline Vemmestad)

Jeg synes det var gøy å få kunne jobbe med en case i praksis og var overrasket over at vi fikk til å lage en så god Camembert på prosesslaben på skolen.

(Solveig Adde)

Kari Helgetun Langfoss

Kari Helgetun Langfoss er universitetslektor ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap. Hun er emneansvarlig for kurset Matteknologi – melk og vegetabiler (MATV3004).