Spør en forsker: hvor blir det av energien når sykkelen slutter å trille?
Vi har mottatt dette spørsmålet via bloggen. Send gjerne ditt spørsmål til en forsker, du også!
Spørsmål: hva skjer med energien?
Vi har om fart og energi på 4. trinn på Froland barneskole. Vi ser på en film en film der de gjør et arbeid og skyver en sykkel opp en bakke. På toppen har den stillingsenergi/høydeenergi, og triller ned med «gratis» fartsenergi. Farten avtar til den står stille. Så langt så bra. Men så lærer vi at energi aldri forsvinner, bare går over i andre former. Hvordan skal vi forklare det når sykkelen står stille?
Svar: løsningen finner du i sporene
Når noe beveger seg gjennom luft så vil det alltid være en viss motstand fra luften, det som beveger seg må «presse seg» gjennom luften. Dette kalles luftmotstand, et ord som vi finner igjen i dagligtale.
Noe av bevegelsesenergien (fartsenergien som du kaller det) vil bli overført til bevegelsesenergi i luften, mest i form av virvler inne i luften. Ofte er disse godt synlige, for eksempel bak en bil kjører i snøvær der snøen blir med virvlene rundt. Men i slike virvler er det store hastigheter, og pga friksjon mellom luftmolekyler vil bevegelsesenergien i virvlene blir omgjort til varme. Dette vil fortsette å skje helt til all bevegelsesenergi er gjort om til varme, og virvelen er borte; det er blitt stillestående luft som er litt varmere enn før.
Så etter at sykkelen i eksempelet ditt har stoppet vil den ha etterlatt seg et «spor» i luften som består av luft som er i bevegelse, som til slutt ender opp som luft som er blitt litt oppvarmet. I tillegg er det også friksjon mellom hjulene og bakken også, som etterlater et spor på bakken som også er litt varmere enn det var før sykkelen passerte.
Pål-Tore Selbo Storli
Førsteamanuensis Pål-Tore Selbo Storli jobber ved NTNU - institutt for energi- og prosessteknikk. Han jobber med vannkraftteknologi, primært knyttet til hjertet av et vannkraftverk: turbinen.
Tags In
Pål-Tore Selbo Storli
Search
Søk
Categories
- Arctic Research
- Arkitektur
- Bærekraft
- Bioingeniørfag
- Biologi
- Biology
- Biomedical Laboratory Science
- Biotechnology
- Bioteknologi
- Chemical Engineering
- Chemistry
- Climate
- Computer Science
- Datateknologi
- Digital
- Elektronikk
- Energi
- Energi
- Energy
- Engineering
- Engineering
- Environment
- Food Science
- Forskning
- Fysikk
- Fysikk
- Havbruk
- Informasjonsteknologi
- Informasjonsteknologi
- Ingeniørvitenskap
- Kjemi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kreftbehandling
- Kybernetikk
- Marine Technology
- Materialer
- Materials Science
- Materialteknologi
- Matvitenskap
- Meninger
- Miljø
- Min ph.d.
- My PhD
- My PhD
- My postdoc
- Nanotechnology
- Nanoteknologi
- Ocean
- Oil and gas
- Physics
- Research
- Simulering og visualisering
- Spør en forsker
- Studentliv
- Sustainability
- Ukategorisert
- Universitetsliv
- University Life
Kategorier
- Arctic Research
- Arkitektur
- Bærekraft
- Bioingeniørfag
- Biologi
- Biology
- Biomedical Laboratory Science
- Biotechnology
- Bioteknologi
- Chemical Engineering
- Chemistry
- Climate
- Computer Science
- Datateknologi
- Digital
- Elektronikk
- Energi
- Energi
- Energy
- Engineering
- Engineering
- Environment
- Food Science
- Forskning
- Fysikk
- Fysikk
- Havbruk
- Informasjonsteknologi
- Informasjonsteknologi
- Ingeniørvitenskap
- Kjemi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kreftbehandling
- Kybernetikk
- Marine Technology
- Materialer
- Materials Science
- Materialteknologi
- Matvitenskap
- Meninger
- Miljø
- Min ph.d.
- My PhD
- My PhD
- My postdoc
- Nanotechnology
- Nanoteknologi
- Ocean
- Oil and gas
- Physics
- Research
- Simulering og visualisering
- Spør en forsker
- Studentliv
- Sustainability
- Ukategorisert
- Universitetsliv
- University Life