Metallurgi for fremtiden og det grønne skiftet
Metallindustrien har et stort ansvar for å bidra til mer miljøvennlig produksjon. For å lykkes med dette må det utvikles nye metoder og prosesser i hele verdikjeden.
NTNUs SFI-senter PhysMet har nettopp åpnet sine dører for forskning for fremtiden. Senteret skal bidra til det grønne skiftet innenfor metallurgi. Målsettingen er å støtte industrien med å bruke nye materialer og resirkulering for å få til en mer bærekraftig produksjon.
12. januar var det offisiell kick-off-webinar for det siste senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved Fakultet for naturvitenskap. Dagen ble åpnet av prorektor for innovasjon ved NTNU, Toril Hernes og konserndirektør ved SINTEF, Eli Aamot i samarbeid med Forskningsrådet.
SFI PhysMet har fått 96 millioner kroner i finansiering fra Forskningsrådet. I tillegg kommer finansiering fra forsknings- og industripartnerne, og totalbudsjettet er på om lag 210 millioner kroner fordelt på 8 år. Senteret ledes av Professor Knut Marthinsen ved Institutt for materialteknologi.
Viktig støttespiller for norsk metallindustri og det grønne skiftet
Det overordnete målet med senteret er å hjelpe norsk metallbasert industri til mer bærekraftig produksjon, og til å utvikle og bruke fremtidens materialer. Senteret skal være en viktig støttespiller for norsk metallindustri i det grønne skiftet. Senteret vil bestå av et forskningsmiljø i verdensklasse innenfor området fysikalsk metallurgi og skal utdanne flere doktorgrad- og master studenter.
Senteret skal spesielt jobbe med å utvikle nye materialer, inkl. nye legeringer og prosesser for økt resirkulering og nye sveise- og sammenføyningsmetoder for store konstruksjoner på land og til havs.
NTNU, Fakultet for naturvitenskap, er vertsorganisasjon for senteret. Partnerne i senteret er SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE), Hydro, Elkem, Statens Vegvesen, Equinor, Benteler, Raufoss Technology (Neuman) og Thermo-Calc Software.
Prosjekter og forventede resultater for industrien
I SFI’en er det tett samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og brukerpartnerne. Brukerpartnerne i SFI PhysMet har ulike innfallsvinkler og forventninger til resultater i løpet av senterperioden:
Equinor: Vil samarbeide med senteret om å finne gode bærekraftige løsninger knyttet til dypvannsoperasjoner og utbygging av vindmøller til havs (som bl.a. vil kreve nye sveisemetoder).
Statens Vegvesen forventer å dra nytte av resultater i senteret i prosjektet «Ferjefri E39» – Strekningen mellom Trondheim og Kristiansand skal utbedres og gjøres ferjefri. Statens Vegvesen planlegger i prosjektet bygging av mange og svært store brukonstruksjoner, og har behov for nye og forbedrede sveise- og sammenføyningsmetoder. Forskning i SFI PhysMet vil kunne bidra til nye, grønnere og kostnadsbesparende løsninger.
Metallproduksjon og prosessindustri (Hydro, Elkem): Senteret vil ha aktivitet rettet mot å utvikle:
- Nye materialer og legeringer som er bedre egnet for resirkulering og med potensielt nye og forbedrede egenskaper.
- Nye innovative metoder for resirkulering (uten omsmelting) og bearbeiding av materialer.
- Nye og forbedrede metoder for å lage nye (rå-)materialer (f.eks. ved hurtigstørkning) for bruk i metall 3D-printing (additive manufacturing).
Bilindustrien (Benteler, Raufoss Technology): Vil bruke resultater fra forskning i senteret til bl.a. å oppnå redusert vekt på kjøretøy og redusert CO2-fotavtrykk i bilindustrien (bl.a. gjennom bruk av mer resirkulert aluminium).
Vil du vite mer?
Ta kontakt med:
- Senterleder Professor Knut Marthinsen, knut.marthinsen@ntnu.no, telefon 41513972
- Nestleder Professor Marisa Di Sabatino Lundberg, marisa.di.sabatino.lundberg@ntnu.no
Administrativ koordinator Kari Håland, kari.haland@ntnu.no, telefon 99602675
Nettside: https://www.ntnu.edu/physmet/
Kari Håland
Kari Håland er administrativ koordinator for sentre for forskningsdrevet innovasjon: SFI PhysMet og SFI Metal Production
Tags In
Search
Søk
Categories
- Arctic Research
- Arkitektur
- Bærekraft
- Bioingeniørfag
- Biologi
- Biology
- Biomedical Laboratory Science
- Biotechnology
- Bioteknologi
- Chemical Engineering
- Chemistry
- Climate
- Computer Science
- Datateknologi
- Digital
- Elektronikk
- Energi
- Energi
- Energy
- Engineering
- Engineering
- Environment
- Food Science
- Forskning
- Fysikk
- Fysikk
- Havbruk
- Informasjonsteknologi
- Informasjonsteknologi
- Ingeniørvitenskap
- Kjemi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kreftbehandling
- Kybernetikk
- Marine Technology
- Materialer
- Materials Science
- Materialteknologi
- Matvitenskap
- Meninger
- Miljø
- Min ph.d.
- My PhD
- My PhD
- My postdoc
- Nanotechnology
- Nanoteknologi
- Ocean
- Oil and gas
- Physics
- Research
- Simulering og visualisering
- Spør en forsker
- Studentliv
- Sustainability
- Ukategorisert
- Universitetsliv
- University Life
Kategorier
- Arctic Research
- Arkitektur
- Bærekraft
- Bioingeniørfag
- Biologi
- Biology
- Biomedical Laboratory Science
- Biotechnology
- Bioteknologi
- Chemical Engineering
- Chemistry
- Climate
- Computer Science
- Datateknologi
- Digital
- Elektronikk
- Energi
- Energi
- Energy
- Engineering
- Engineering
- Environment
- Food Science
- Forskning
- Fysikk
- Fysikk
- Havbruk
- Informasjonsteknologi
- Informasjonsteknologi
- Ingeniørvitenskap
- Kjemi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kjemisk prosessteknologi
- Kreftbehandling
- Kybernetikk
- Marine Technology
- Materialer
- Materials Science
- Materialteknologi
- Matvitenskap
- Meninger
- Miljø
- Min ph.d.
- My PhD
- My PhD
- My postdoc
- Nanotechnology
- Nanoteknologi
- Ocean
- Oil and gas
- Physics
- Research
- Simulering og visualisering
- Spør en forsker
- Studentliv
- Sustainability
- Ukategorisert
- Universitetsliv
- University Life