De fleste mener institusjoner i Oslo har for mye makt, ifølge en spørreundersøkelse. Men det kan se ut som om det tas for gitt at landet ville fungere like godt som sådan, samme hvor jevnt fordelt makten var geografisk. I debatt ses makten i Oslo iblant i sammenheng med antall statlig ansatte der – sammenliknet med utenfor Oslo, som i beste fall er en grov indikator på makt. Vi har også et omfattende lokalt selvstyre.
I de seneste drøye tre og et halvt årene er det opprettet ca. 4.000 nye statlige arbeidsplasser i Oslo – en betydelig tilvekst. En debatt om utflytting av knapt halvparten så mange statlige arbeidsplasser fra Oslo er i gang. Det er lett å forstå at flytting er populært i et valgår utenfor Oslo, og mye mindre populært i Oslo. Inntektene til de ansatte og deres skattebetaling vil følge med på flyttelasset. Men ofte vil andre personer tiltrer stillingene etter flytting av etater til nye steder.
Siden Oslo er hovedstad, er det naturlig at mange statlig ansatte har sitt virke nettopp der. Knapt 30 prosent av statlig ansatte, eller knapt 50.000, arbeider i Oslo, ifølge en artikkel i DN 20.02.2017. Hvis statlige arbeidsplasser ble smurt jevnt utover landet i forhold til folketall, skulle dette tilsvare kvoten for en by med knapt 1,5 millioner innbyggere. Oslo har 658.000 innbyggere, men utgjør Stor-Oslo sammen ti omkringliggende kommuner i et område med knapt 1,6 millioner innbyggere (2016). Et mål på overhyppighet av statlige ansatte i forhold til landet ellers, kunne derfor være statlige ansatt i Stor-Oslo minus de som har sitt virke i Oslo kommune.
For å avgjøre om det er få eller mange statlige ansatte i Oslo, burde man kanskje sammenlikne med situasjonen i andre liknende land, kanskje særlig nordiske land. Kanskje burde man også se på flere indikatorer. En som kunne vurderes, er antall offentlig ansatte – ikke kun statlig ansatte. Det kunne være nyttig hvis det var flere kommunalt ansatte per innbygger utenfor Oslo, som det kanskje er, og hvis dette var muliggjort ved inntektsoverføring mellom kommuner, som det kanskje også delvis er.
Det gode liv vi er vant til stort sett i hele Norge er avhengig av sterke institusjoner i hovedstaden. Mest opplagt er dette kanskje i forhold til beskyttelse mot fremmede makter. Men det er også viktig å ha god beskyttelse i forhold til hverandre, særlig gjennom forvaltning, lovgivning og håndheving av lover. Noen beslutninger bør tas med noe avstand i forhold til lokale interesser. Det trengs for eksempel nasjonale myndigheter for å ivareta de mest grunnleggende verdiene vi er enige om. Iblant kan beslutninger også være upopulære, og utløse påtrykk. De som tar dem kan da ha godt av å virke i et «byråkratisk miljø» som ikke lett kunne skapes utenfor hovedstaden.
Andre oppgaver, for eksempel utredningsoppgaver, særlig av teknisk art, kan lettere løses andre steder. Selv om det har vist seg at også mange tekniske spørsmål i gitte sammenhenger kan omdannes til nokså politiske spørsmål. Det har vært populært å flytte tilsyn. Tilsynsoppgaver nødvendiggjør ofte ikke stor grad av nærhet til organer i hovedstaden. Men avhengig av hvor de flyttes, kan det ta tid å bygge opp nye fagmiljø.
Det har tidligere vist seg at ansatte i Oslo sjelden flytter med slike etater ut i landet. En viktig grunn til det, utover familie og sosiale bånd, er at landets mest attraktive arbeidsmarked er i Oslo. Dette gjør det lettere enn ellers å skaffe arbeid ved en annen arbeidsplass med likt eller liknende kompetansebehov. Hovedstaden rommer en beholdning av høyt kvalifiserte arbeidstakere som det er attraktivt å være lokalisert sammen med – for både arbeidstakere og private og statlige arbeidsgivere. Den andre siden av denne mynten er at det kan ha en pris å flytte ut statlige etater, vil trolig vil avhenge av hva slags stillinger det er – særlig mht. nødvendig kompetanse – og sted. Evalueringer av tidligere utflytting har konkludert med at prisen ikke er særlig lav.
Vurdert fra Trøndelag er det hyggelig at man aktivt leter etter lokalisering for statlig virksomhet utenfor Oslo. Vi får håpe at man lykkes i å flytte ut de etatene som det samlet sett er mest gunstig å flytte, til de stedene som har de beste forutsetningene for å huse nettopp slike etater.
*************************** Ole Bjørn Røste’s blog, 23 February 2017 *************************
Disclaimer: The information above is presented by the author. Any views expressed are the author’s, and may not be shared by others. All rights reserved.