Dendronotus frondosus er en av våre største nakensnegler, lett å få øye på og lett å kjenne igjen. Inntil nå. Nå har vi beskrevet en ny art for vitenskapen, Dendronotus europaeus. Den har stor variasjon i utseende. I likhet med Dendronotus frondosus. I likhet med Dendronotus lacteus. Alle tre er vanlige på grunt vann i Norge. Vent, dette høres vrient ut.

Dendronotus europaeus er en ny art for vitenskapen. Den er vanlig langs kysten i Norge og Storbritannia, men vanskelig å skille fra de to andre artene i slekta Dendronotus. Foto: Alexander Martynov.

Og det er nok ikke helt enkelt dette. Men det er utrolig spennende resultater som har kommet frem etter mye leting i tareskogen. Og med god hjelp fra DNA strekkoding hvor vi tidlig så at det var tre ulike arter av Dendronotus blant de vi ofte ser i tareskogen, i fjæra og på flytebrygger. Artene er ofte lette å finne da de blir store og kan bli minst 10 cm lange.

Ofte får vi overraskelser når vi bruker DNA strekkoding til hjelp i identifisering av arter. Morfologisk like individer, til å med fullstendig like, splitter seg ut i det som må representere ulike arter rent genetisk. Det gjorde vi altså med Dendronotus da vi fikk de første resultatene fra strekkodingen. Med stor morfologisk variasjon tenkte vi at her skulle vi nøste opp i morfologien med gode kjennetegn slik at vi greit kan identifisere de ulike artene fra hverandre. Men nei, det er ikke helt slik.

Morfologien av indre organer og raspetunge måtte studeres. Håndfaste bevis på at det er tre helt ulike arter langs kysten var veldig tydelig. DNA strekkoding støtter den indre morfologien, og ytterligere to genetiske markører i tillegg til DNA strekkoding, viste det samme. Det eksterne utseende var derimot en utfordring. De tre artene har hver for seg en ekstrem morfologisk variasjon der karakteristikkene glir over i hverandre. Konklusjon: genetikk og indre anatomi = 3 arter, ytre morfologi = ikke veldig tydelig. Det er mulig å se forskjell på de tre artene, men det krever et trent øye og er i praksis svært vanskelig.

Dendronotus «frondosus» som vi kjenner den store frynsete arten er altså delt i tre arter. Den gode gamle D. frondosus som ble beskrevet i 1774, D. lacteus som forsvant fra litteraturen og ble synonym med D. frondosus for hundre år siden og senere tatt i bruk igjen, og vår nye art Dendronotus europaeus.

De tre artene Dendronotus som alle er vanlige langs norskekysten er svært vanskelig å skille fra hverandre på ytre kjennetegn. Den indre anatomien og genetikk viser derimot helt tydelig tre ulike arter. Figur modifisert fra Korshunova et al. 2017.

Vi har beskrevet den nye arten fra materiale vi har jobbet med over flere år ved Gulen Dykkesenter, og fra Trondheimsfjorden. Men den viser seg også å være vanlig lengre sør og er kanskje den vanligste arten av Dendronotus i Storbritannia.

Vi vil takke alle som har deltatt på Nakensneglsafariene ved Gulen Dykkesenter, og spesielt Monica Bakkeli, Ørjan Sandnes, Christian Skauge og Jussi Evertsen for all hjelp under feltarbeid.

Litteratur

Korshunova T, Martynov A, Bakken T, Picton B. 2017. External diversity is restrained by internal conservatism: new giant species of nudibranch from Europe contributes to the cryptic species problem. Zoologica Scripta 46: 683-692. DOI: 10.1111/zsc.12253