Onchidorididene er en gruppe doridoide nakensnegler som vi har mange av i våre farvann. De har en kappe som dekker hele kroppen, tydelig markante kappetuberkler som dekker hele ryggsiden, og enkle gjellebusker fordi gjellene er unipinnate. De fleste artene i våre farvann er mosdyrspisere og finnes på grunt vann.

De vanligste artene som er nevnt i litteraturen opp gjennom historien er Doris muricata, Doris bilamellata, Doris loveni og Doris pilosa. Faktisk så ble artene D. pilosa, D. muricata og D. bilamellata beskrevet fra skandinaviske farvann av Otto Friedrich Müller og Carl von Linné allerede på slutten av 1700-tallet.

I dag så har vi 10 arter innen familien Onchidorididae fordelt på de fire slektene Acanthodoris, Adalaria, Onchidoris og Atalodoris.

Slekten Acanthodoris har bare en art i våre farvann, nemlig A. pilosa. Den ble beskrevet fra Drøbaksundet allerede i 1776 av OF Müller. I 1939 skrev Nils Odhner følgende om arten: «Being certainly one of the most common nudibranchs on the whole coast, this species lives only in the upper litoral zone, on algae or stones, and appears in a white or a dark violet or brown variety of colour (the latter named var. fusca by LOVÉN) with transitional forms combining the extremes.” Både slekten og arten er lett kjennelig på det store antallet små, myke og koniske kappetuberkler som gir sneglen et raggete utseende.

Slekten Adalaria har to arter i våre farvann, A. loveni og A. proxima. Det var nemlig Alder og Hancock som på 1850- og 1860-tallet beskrev disse to artene. Selv om begge artene har en engelsk opprinnelse, så påpekte Mia Larsen i 1925 at A. loveni var godt kjent i våre farvann lenge før Alder og Hancock oppdaget den: «M. Sars har imidlertid alt i 1829 levert beskrivelse og tegning av den, men han antok den muligens for Doris muricata Müll., og fik saaledes ikke sitt navn knyttet til den.» Slekten ble beskrevet av Rudolf Bergh i 1879 basert på ulikheter i antall rekker av tenner i raspetunga sammenlignet med for eksempel slekten Lamellidoris, i dag bedre kjent som Onchidoris. Utvendig er det nemlig ganske vanskelig å skille mellom artene i slekten Adalaria og slektene Onchidoris og Atalodoris, fordi de alle har avrundede eller kølleformede kappetuberkler.

Slekten Onchidoris har også bare to arter i våre farvann, O. muricata og O. bilamellata. Utvendig kan artene innen slekten Onchidoris være vanskelig å skille fra artene inne slekten Adalaria, spesielt de to artene O. muricata og A. proxima. Slekten skiller seg fra Adalaria på færre antall tannrekker i raspetunga.

Og så kommer vi til det nye slektsnavnet Atalodoris. Slektsnavner er i seg selv ikke så nytt, fordi det ble opprettet i 1923 av Iredale og O’Donoghue. Men slektsnavnet har tydeligvis blitt glemt som et synonym til slekten Onchidoris. I sin fylogenetiske undersøkelse av overfamilien Onchidoridoidea i 2015, som inkluderer en analyse av slektskapet til kjente slekter som Onchidoris, Adalaria, Acanthodoris, Diaphorodoris og Ancula, så fant Hallas og Gosliner ut at det er et veldig nært genetisk slektskap mellom enkelte arter av Adalaria og Onchidoris, slik at de må plasseres i en egen slekt. Denne slekten ble kalt Knoutsodonta, både morfologisk og etymologisk basert på mangelen av tenner i midtrekken på raspetunga. Plutselig ble alle artene av Onchidoris som forekommer som mystiske og sjeldne i våre farvann – O. depressa, O. inconspicoua, O. oblona, O. pusilla og O. sparsa – lagt inn under det nye slektsnavnet Knoutsodonta. I tillegg mente de at slektsnavnet Adalaria måtte bli et yngre synonym med slekten Onchidoris, slik at A. loveni og A. proxima nå plutselig måtte skifte slektsnavn de også. Det taksonomiske maskineriet rakk ikke å gå så langt før Martynov med flere samme året publiserte en ny analyse av slektene Adalaria og Onchidoris, og slo fast at de var unike grupper hver for seg, og at synonymiseringen av Adalaria var forhastet. Og slik har det vært en liten stund nå, helt til hjulet i denne bloggen nå snurrer tilbake til Doris pusilla, beskrevet av Alder og Hancock i 1845, og benyttet som typeart til slekten Atalodoris av Iredale og O’Donoghue i 1923. I 2021 beskrev Ortea den nye arten Atalodoris butanito fra den spanske kysten av Biskayabukta, der han påpekte at Hallas og Gosliner ganske unødvendig hadde opprettet en ny slekt basert på arter innen Adalaria og Onchidoris som mangler en tann i midtrekken på raspetunga. Dette fordi Iredale og O’Donoghue allerede hadde brukt en art som manglet disse spesifikke tennene som typeart for sin nye slekt Atalodoris. Med andre ord, så skal de siste artene av Onchidoris som havnet under Knoutsodonta, egentlig høre til under slektsnavnet Atalodoris.

Forvirringen er med andre ord komplett, men vi kan så langt slå fast at vi har artene Acanthodoris pilosa, Adalaria loveni og Adalaria proxima, Onchidoris muricata og Onchidoris bilamellata, Atalodoris depressa, Atalodoris inconspicua, Atalodoris oblonga, Atalodoris pusilla og Atalodoris sparsa som gyldige artsnavn innen familien Onchidorididae enn så lenge. Det kommer nok flere endringer i fremtiden, fordi det egentlig ikke er stor enighet om slektskapet mellom de ulike artene innen Adalaria, Onchidoris og Atalodoris.

Referanser

Hallas JM & Gosliner TN (2015) Family matters: The first molecular phylogeny of the Onchidorididae Gray, 1827 (Mollusca, Gastropoda, Nudibranchia). Molecular Phylogenetics and Evolution, 88: 16–27.

Larsen M (1925) Nudibranchfaunaen I Drøbaksundet. II: Holo- og cladohepatica. Skrifter utgitt av det Norske Vitenskaps-Akademi i Oslo I Matematisk Naturvitenskapelig Klasse, 1925:1-60.

Martynov, A, Sanamyan, N & Korshunova, T (2015) Review of the opisthobranch mollusc fauna of Russian Far Eastern seas: Pleurobranchomorpha, Doridida and Nudibranchia. Bulletin оf Kamchatka State Technical University. 34: 62-87 (på russisk).

Odhner NH (1939) Opisthobranchiate mollusca from the western and northern coasts of Norway. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, 1939:1-92.

Ortea J (2021) Nueva especie del género Atalodoris Iredale & O’Donoghue, 1923 (Mollusca: Nudibranchia) colectada en la Concha de Artedo, Asturias, dedicada al periodista deportivo José María García. Rev. Acad. Canar. Cienc., 33: 97-106 (på spansk).