Vi er tilbake i felt, #sneglebuss er tilbake i Nord-Norge for å studere nakensnegler. Denne gangen i Saltstraumen. Den opprinnelige planen var å inkludere Tromsø som representative områder for å sammenligne sammensetning av arter i den vestnorske biogeografiske regionen med den nordlige i Finnmark. Nå åpnet det seg en mulighet for å besøke Saltstraumen og da måtte vi bruke den.

Saltstraumen er populært hos dykkere, en dykkecamp har samlet ivrige entusiaster og fotografer mange ganger over flere år. Da det var klart at vi hadde prosjekter som kartlegger marine bunndyr ble vi spurt om vi ville legge feltarbeid dit samtidig med dykkecampen. Dette er dykkere vi allerede har samarbeid med, så vi visste at kunnskapen deres ville bidra til gode prøver for oss.

Dykkerne var allerede etablert og godt i gang med dokumentasjon med foto og film da vi som var basert på land ankom. I likhet med #sneglebuss er to prosjekter fra Universitetsmuseet i Bergen støttet av Artsprosjektet med. Nå kunne vi jobbe sammen med innsats og logistikk for å bygge kunnskap. Både hydroider (prosjekt NorHydro) og marin fauna på grunn hardbunn (prosjekt Hardbunnsfauna) ble derfor godt dekket med nye innsamlinger.

Saltstraumen er en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer og en helt spesiell naturtype. Strømmen gjør at det er mye mat for bunndyra, og fisken som beiter på disse. Det blir store tettheter av arter og mangfoldet er stort. Dykkerne var i vannet to ganger hver dag, og det var så vidt vi rakk å jobbe ferdig alt innsamlet materiale fra en lokalitet før vi fikk inn prøver fra en ny. Et provisorisk feltlaboratorium godt utstyrt med luper, lys og utsyr til å dokumentere og lage belegg av de ulike artene var satt opp.

Nakensnegler var det mye av. Omlag 20 arter ble dokumentert, og store mengder av de artene som ble observert. Men, her vet vi at det kan være flere arter. Tidligere resultater fra DNA strekkoding viser at vi har et skjult mangfold av arter. To ting merket vi oss av de nakensneglene som ble funnet. Et umiddelbart inntrykk av at vi ser de samme artene som lengre sør langs kysten. Vi fant ingen eller veldig få av de småvokste artene, som har vært kjent under navnene Cuthona og Eubranchus. Det siste kan ha noe med årstiden å gjøre.

Nå gjenstår arbeid i laboratoriet med DNA strekkoding og morfologi, og sette sammen de resultater som ble observert. Så får vi se om en stund hvordan vi kan oppsummere dette mer nøyaktig.

For ordens skyld, det var fra dykkecampen sin side innhentet tillatelse fra vernemyndigheten til å gjøre innsamlinger av bunndyr i det aktuelle tidsrommet.