Universitetsbiblioteket tilbyr nå en ny læringsplattform for medisin og helse. ClinicalKey Medical Education inneholder over 250 populære lærebøker, 850 videoer, 85 000 bilder og 1500 kliniske oppsummeringer fra forlaget Elseviers portefølje.
Selvstudier er en viktig komponent i NTNU Link og kan finne sted både før og etter kliniske aktiviteter, PBL, simulering og plenumsundervisning. Tilgangen til oppdatert informasjon har aldri vært bedre enn nå, og er også en forutsetning for å praktisere kunnskapsbasert medisin. Mulighetene for påfylling av kunnskap er i dag mange flere enn fysiske bøker og live forelesninger. Med ClinicalKey Medical Education kan man nå søke etter læremidler uavhengig av format (bilde, video, bok, oppsummering…), og det finnes også læringsmoduler for studenter for å interagere med læremidlene (bokmerker, markering, m.m.).
Undervisningen i NTNU Link – eller læringsaktivitetene som vi bør kalle dem – består hovedsakelig av klinisk tjeneste, studentaktiv plenumsundervisning og problembasert læring. Det forutsettes at studentene på egen hånd forbereder seg ved hjelp av anbefalte kilder og læremidler samt fordyper seg ved søk i oppslagsverk og databaser. Ved hjelp av NTNUs læringsstøttesystem «Blackboard» vil det også kunne legges opp til testing, innleveringer og evaluering.
To studenter som auskulterer.
Den kliniske tjenesten er organisert i fire temauker som gjennomføres parallelt i 16 uker på høsten og 16 uker på våren. Studentene er tilsvarende delt inn i fire klinikkgrupper med inntil fire studenter i hver gruppe. Gruppene fordeles slik at det er én gruppe i hver temauke til enhver tid. Gruppene skifter temauke hver uke slik at alle grupper har vært gjennom alle temauker i løpet av fire uker. Innad i hver temauke opptrer studentene inntil to og to sammen. Det betyr at det i hvert fagområde må tilrettelegges for minst to kliniske studentaktiviteter per uke (én aktivitet per studentpar). Det er mulig å tilrettelegge for flere aktiviteter i fagområdet på samme dag, men det må tas hensyn til studentenes øvrige planlagte aktiviteter, og til at studentene har nok tid til forberedelse og fordypning.
Plenumsundervisning gjennomføres samlet på mandager og fredager. Problembasert undervisning gjennomføres i grupper med 8 studenter (torsdager).
Temauke
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Temauke A
Nevrologi
ØNH
Øye
Allmennmedisin
PBL
Temauke B
Anestesi (pre.op)
Karkir. /
Operasjon
Gastrokir /
Visitt (post.op.)
F-lab/Simulator
PBL
Temauke C
Blod
Lunge
Hjerte
Fordøyelse
F-lab/Simulator
PBL
Temauke D
Slag/Geriatri
Onkologi
Sykehjem
Fys.med./Rehab.
PBL
Temauke A: Nevrologi + Øye + ØNH + Allmennpraksis
Nevrologi, ØNH og Øye undervises i Namsos. Tirsdag deltar studentene på nevrologisk poliklinikk eller sengepost. Onsdag deltar studentene på poliklinikk for ØNH-sykdommer på formiddagen og poliklinikk for øyesykdommer på ettermiddagen. Torsdag deltar studentene i allmennpraksis (Levanger).
Temauke B er delt i to. Mandag deltar inntil to av fire studenter på preoperativ anestesiologisk vurdering. De samme to studentene deltar tirsdag på den pasientens operasjon og på onsdag tilser de pasienten på kirurgisk sengepost. De andre to studentene har tirsdag karkirurgisk poliklinikk og onsdag gastrokirurgisk poliklinikk. Neste gang disse studentene skal gjennomføre denne temauka, bytter studentene internt slik at studentene som hadde poliklinikk nå skal følge et perioperativt forløp, og de som fulgte et perioperativt forløp skal ha poliklinikk. Alle fire studentene har F-lab/simulatortrening på torsdag i denne uka.
Temauke C: Blod + Lunge + Hjerte + Fordøyelse
Tirsdag deltar studentene på poliklinikk for blodsykdommer på formiddagen og på poliklinikk for lungesykdommer senere på dagen. Onsdag deltar studentene på poliklinikk for hjertesykdommer på formiddagen og poliklinikk for fordøyelsessykdommer senere på dagen.
Tirsdag deltar studentene enten på geriatrisk poliklinikk eller på sengeposten for hjerneslagpasienter. Onsdag deltar studentene på kreftpoliklinikken på formiddagen og i sykehjem på ettermiddagen. Torsdager deltar studentene enten på fysikalskmedisinsk poliklinikk eller på rehabiliteringsavdelingens sengepost.
Problembasert læring
PBL foregår på Røstad legesenter med allmennlege som fasilitator. Mer om PBL i NTNU Link vil komme i et eget blogginnlegg.
Plenumsundervisning
Plenumsundervisning i NTNU Link bruker studentaktive undervisningsformer som Teambasert læring og Peer Instruction. Mer om dette vil komme i egne blogginnlegg. Noe plenumsundervisning foregår i Trondheim (studentene reiser da dit).
Simulering
Simulering gjennomføres på Nord universitet Campus Røstad i samarbeid med sykepleierutdanningen der. Da simulerer legestudenter og sykepleierstudenter sammen. Dette er beskrevet i et eget blogginnlegg.
I NTNU Link har vi nå startet med simulering. Her samarbeider vi med Nord Universitet og jobber i tverrfaglige team med sykepleiestudentene. Idéen er at vi skal få testet teoretisk kunnskap og få trene på og utvikle praktiske ferdigheter og samarbeidsevne. I en simuleringssituasjon får vi muligheten til å øve på dette i et trygt miljø der situasjonen og omstendighetene er planlagt og vi har mulighet til videopptak, pauser, evaluering og drøfting.
Organisering
Simuleringen ble kjørt i to paralleller, hvor begge grupper fikk de samme fire kasuistikkene. Hver gruppe besto av 16 sykepleiestudenter og to legestudenter. På hver kasuistikk var det to sykepleiestudenter og én legestudent som simulerte, før man gikk inn til gruppa for å evaluere. Til slutt hadde to nye sykepleiestudenter fellesundervisning for alle. Legestudentene fikk dermed gjennomføre to simuleringer hver, og observere to.
I forkant av simuleringen hadde vi fått beskjed om temaet vi skulle jobbe med, respirasjonssystemet, og vi kunne dermed forberede oss før vi skulle møtes. Vi hadde i tillegg fått beskjed om å forberede oss på akuttundersøkelse (ABCDE) og behandling/tiltak ved ulike respirasjonsproblemer.
Gjennomføring
Da vi møttes på simulatorsenteret på Campus Røstad på torsdagsmorgenen ble de to puljene fordelt på hvert sitt rom der vi fikk hilse på våre fremtidige kollegaer og fikk litt informasjon om hvordan dagen skulle se ut – i grove trekk. Her var både leger og sykepleiere tilstede som koordinatorer for opplegget. Så startet simuleringen – parallelt i de to puljene. Da ble én av de to legestudentene i puljen sendt på gangen mens sykepleierstudentene og den andre legestudenten fikk rapport om en pasient de skulle ha ansvar for på vakta si denne dagen.
Deretter gikk to av sykepleierstudentene inn til «pasienten» (en såkalt SimMan 3G-dukke som er skremmende naturtro) på simulatorrommet der de foretok undersøkelse og målinger før de eventuelt ringte til lege for assistanse. Resten av puljen fulgte med på hva som skjedde på simulatorrommet på storskjerm fra naborommet.
Inga og Marianne venter på å bli tilkalt.
Den første runden var det jeg som skulle spille legen. Det var skummelt og spennende på samme tid. Siden jeg ikke fikk være med på rapporten visste jeg ikke hva som kom til å møte meg da jeg gikk inn i rommet, og jeg var helt avhengig av en god rapport fra sykepleierne som hadde tilkalt meg for å få en oversikt over situasjonen og eventuelle tiltak som hadde blitt gjort. Sykepleierstudentene brukte ISBAR-metoden da de ga rapport om pasienten. Ut i fra rapporten og møtet med pasienten gjorde jeg meg opp en mening om situasjonens alvorlighetsgrad og om hvilke spørsmål, undersøkelser og tiltak som var hensiktsmessige å gjennomføre. Som lege fikk jeg mulighet til å ringe «bakvakta» (fasilitator) dersom det var noe jeg var usikker på (f.eks. dosering av medisiner). Da fikk også jeg testet meg i ISBAR-metoden.
To sykepleierstudenter undersøker pasienten
Etter at simuleringssituasjonen var over gikk vi inn til resten av gruppa der vi skulle evaluere oss selv og få tilbakemeldinger fra resten av gruppa: Hva var bra? Hva var mindre bra? Hva kunne man gjort annerledes? Deretter var det plenumsundervisning før ny runde med simulering for to nye sykepleierstudenter og den andre legestudenten.
Debriefing
Teoretisk påfyll etter simuleringen
Å få trene på å arbeide på denne måten var utrolig kjekt og lærerikt. Det var spennende å se hvordan arbeidsfordelingen fløyt og hvordan vi utfylte hverandre, i hvert fall etterhvert som man kom litt inn i det. Vi lærte at det er utfordrende å gi en god, systematisk rapport – og viktigheten av god kommunikasjon både i rapporten og ellers. I tillegg måtte vi hele tiden ta hensyn til at det lå en pasient der som trengte vår hjelp og som vi også skulle ivareta oppi det hele.
Jeg skal ikke legge skjul på at nervene fikk kjørt seg og at jeg fikk skikkelig adrenalin-kick av hele opplegget, men kasuistikkene gikk bedre og bedre etterhvert som man ble varm i trøya og bedre kjent med hverandre. Takhøyden var stor og ingen spørsmål var dumme. Under evalueringen fikk vi god tid til å reflektere over hva som hadde skjedd og hvorfor vi reagerte som vi gjorde, begrunne avgjørelsene våre og tenke over hvordan man kunne gjort ting annerledes.
Å få være med på simulatorlaben, sammen med våre fremtidige kollegaer, var rett og slett veldig stas og jeg gleder meg allerede til neste gang – da er det sirkulasjon som er tema.
Fire uker med vanlig undervisning i NTNU Link er unnagjort og jeg har rotert gjennom alle de kliniske fagområdene jeg skal og tar nå til på runde to. Marianne har allerede beskrevet den kliniske tjenesten i to av de fire ukene med fagområder som Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis (Temauke A) samt Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering (Temauke D). Jeg velger derfor å blogge om de andre to temaukene jeg har hatt i løpet av disse fire ukene.
Temauke B: Anestesi/Intensiv, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering
Man er ganske ydmyk første gang man går inn på ei operasjonsstue. Tidligere har jeg gått kledd i hvitt, denne dagen går jeg inn i grønt. Operasjonsstua er naken – skjelettet av det som skal bli et lite helsemaskineri står klart, men er ikke fylt ennå. Snart myldrer det av aktivitet rundt meg – erfarne sykepleiere som med vante bevegelser finner fram utstyr og forbereder stua, samtidig som de forklarer meg alt det nye og ukjente med en imponerende letthet.
Fra jeg går inn døra og til jeg går ut igjen tar det litt over fire timer. Jeg spør dumme og gode spørsmål, og får like pedagogiske og blide svar på dem alle sammen. Selve operasjonen tar et par timer, og underveis er det anestesipersonellet jeg står sammen med. Vi går gjennom hva de overvåker, hvilke medisiner pasienten får underveis, hvordan de virker. Hver gang det skjer noe, får jeg observere og blir forklart hva som skjer og hvorfor.
Når operasjonen er ferdig, trilles pasienten ut på oppvåkninga. Litt desorientert, men veldig fornøyd. Resten av uka følger jeg med hvordan det går med pasienten. Vi blir godt kjent. Lege Athanasios Xanthoulis veileder meg i riktig retning med lesinga. Hvordan bør den videre behandlingen være? Hvilke komplikasjoner er vi bekymra for? Hva bør du spørre pasienten om? Jeg avslutter uka med en god del flere knagger å henge kunnskapen på, og jeg har ingen problem med å motivere meg for å lese.
I temauke B har jeg også ferdighetstrening i praktiske prosedyrer: Venflon, blodgass, nødcricotyrotomi m.m. Sammen med lege Robert Pedersen og en erfaren sykepleier fikk vi gå gjennom alle prosedyrene, med veiledning hele veien. Forhåpentligvis slipper vi å benytte et par av prosedyrene i det hele tatt, men det var veldig nyttig å få gå gjennom dem! Selv om det måtte litt stikking til før venflon ville seg helt var det fint med kyndig veiledning.
Studenter som trener på innleggelse av perifert venekateter sammen med lege Robert Pedersen.
Neste gang jeg skal ha denne temauka skal jeg ikke være med på operasjon, men delta på poliklinikk i gastroenterologisk kirurgi og poliklinikk i karkirurgi. I løpet av et år vil jeg dermed ha fulgt fire perioperative forløp og gjennomført åtte polikliniske konsultasjoner.
Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin
Dette ble en innholdsrik og ganske travel uke for min del. Fire fagområder jeg skulle innom iløpet av to dager. Allerede mandag går vi innom lege Vidar Stavseth og leser henvisningen til pasienten vi skal ha dagen etter. De to neste dagene går det slag i slag med de ulike temaene – vi forbereder oss, møter pasient, tar opp anamnese, undersøker pasienten og fullfører konsultasjonen sammen med legen. Så må vi forberede oss til neste fagområde, med ny pasient, ny anamnese og ny undersøkelse. Hele veien veksler vi mellom selvstendig arbeid, veiledet klinisk aktivitet og observasjon.
Epilog
Det har vært stor forskjell mellom første og siste uke. Jeg leste mindre siste uke, men følte meg bedre forberedt. Vi har begynt å forstå opplegget, hvilke forventninger det er til oss og hva vi må gjøre for å få noe ut av seminarer og klinikk. Den største positive overraskelsen disse ukene har vært seminarene. Jeg regnet med at det ville være gøy å komme ut i klinikken, men fantastiske plenumsundervisere med god teoretisk undervisning har gjort at jeg også har gledet meg til de klinikkfrie mandagene og fredagene. Dette er nok også den største forskjellen fra måten vi studerte på tidligere i studiet. Det er et hav av forskjell mellom en forelesning med 130 studenter og en studentaktiv undervisningssesjon med 8 studenter. Den forskjellen tror jeg både underviserne og vi merker.
Plenumsundervisning i lungemedisin med lege Hanne Sorger.
Nå gleder jeg meg til å starte på en ny syklus, og se hvordan den blir forskjellig fra den første!
Med vennlig hilsen Inga Skogvold Rygg
Medisinstudent, NTNU Link
Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.
Etter en overveldende introduksjonsuke som Sigrid har skrevet om i et tidligere blogginnlegg, var det endelig på tide å starte opp med vanlig undervisning. Etter to vanlige undervisningsuker er jeg foreløpig strålende fornøyd!
Først må jeg fortelle litt om opplegget og hva jeg faktisk har opplevd. NTNU Link er designet for inntil 16 studenter, men dette første året er vi kun åtte. Vi åtte er inndelt i fire grupper á to studenter som til enhver tid er fordelt på i alt fire forskjellige kliniske temauker. Den kliniske tjenesten foregår på tirsdager, onsdager og torsdager, mens vi har teoriundervisning i fellesskap mandager og fredager.
I min første undervisningsuke hadde jeg «Temauke A: Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis». Tirsdag i denne uka dro gruppa mi til Namsos. Den dagen møtte jeg pasient på nevrologisk poliklinikk. Onsdag møtte jeg pasienter sammen med ØNH-lege og øyelege. På kvelden på tirsdag var jeg også med på AMK og legevakt. Det var interessant å se arbeidet som gjøres før pasienten faktisk ankommer legevakt og sykehus. Onsdag ettermiddag dro vi tilbake til Levanger, og torsdag møtte vi opp på Røstad legesenter i nydelige lokaler i Innherred helsehus. Der skal vi under veiledning av allmennleger møte pasienter i primærhelsetjenesten. Vi gjennomfører også Problembasert læring (PBL) inne på Røstad legesenter med allmennlege som fasilitator. I undervisningsuke to hadde jeg «Temauke D: Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering». I tillegg til klinisk tjeneste har disse to ukene også inneholdt seminarer på mandager og fredager. Blant annet har vi blitt undervist i radiologi og lungemedisin. I alle seminarene blir vi utfordret med kasuistikker og spørsmål, med gode diskusjoner til følge.
Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.
Jeg føler at vi er i en slags særstilling når det gjelder teoriundervisningen, siden vi er en så liten gruppe. Dette gir rom for svært studentaktiv læring, og jeg føler at jeg blir sett. Terskelen for å stille spørsmål er så å si ikke-eksisterende. Men det aller beste disse ukene er etter min mening alle pasientmøtene. Jeg har hatt så mange givende og lærerike pasientmøter, og har fått mange knagger å henge ny kunnskap på. På bare to uker har jeg møtt pasienter sammen med nevrolog, ØNH-lege, øyelege, geriater, onkolog, fysikalskmedisiner m.m. Jeg forbereder meg før disse pasientmøtene, tar opp anamnese og undersøker pasienten, blir veiledet og sitter som regel igjen med mye å lese på.
Overlege og spesialist i onkologi, Stein Sundstrøm, med Link-studenter på Kreftpolinikken.
Det som er nytt og ekstra spennende sammenliknet med de to første studieårene, er at pasientene ofte har patologiske funn! Hittil har jeg blant annet kjent på et hovent bein, lyttet til atrieflimmer, inspisert en skadet hornhinne, bare for å nevne noe. Slike funn fører naturlig tankene over til hva man skal gjøre videre. Dette blir vi som regel utfordret på av veilederne: «Hva vil du gjøre videre?». Er det ikke akkurat dette som er hverdagen til leger flest? Å bekrefte/avkrefte sykdom og bestemme seg for hva man gjør videre?
Jeg har altså opplevd en hel del allerede, og er veldig spent på hva som venter meg neste uke. Da har jeg «Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin». Og om to uker skal jeg ha den siste temauken: «Temauke B: Anestesi/Intensiv, Karkirurgi, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering». Etter fire slike uker har jeg vært gjennom alle temaukene og møtt nye fagområder hver uke. Da begynner jeg (heldigvis) på en ny fireukers rotasjon gjennom de samme fagområdene igjen, og i løpet av hele studieåret skal jeg gjennomføre hele åtte slike rotasjoner. Men nå er det på tide for meg å bla opp i nytt og spennende lesestoff før neste uke…
Med vennlig hilsen,
Marianne Bjørnland Vadset
Medisinstudent, NTNU Link
Langsgående integrert klinisk tjeneste (Link) er en modell/struktur for medisinsk utdanning med 30-40 års historie. I dag eksisterer slike studieløp ved mange universiteter i mange land på mange kontinenter. Mange er registrerte medlemmer i «The Consortium of Longitudinal Integrated Clerkships» (CLIC). Her finner du en oversikt over andre slike studieløp:
Involvering av legestudenter i autentiske kliniske situasjoner med pasienter er en sentral undervisningsform i NTNU Link. Men hva vet vi egentlig om denne undervisningsformen? Hva bør man gjøre? Hva bør man unngå? Hva er dokumentert? Slike spørsmål har vært gjenstand for forskning, og selv om mye er uklart, vet vi noe om hva som bør gjøres og hva som bør unngås.
For eksempel er det viktig at studenten observeres direkte, ikke bare basere tilbakemeldingene på hvordan studentene rapporterer. Man bør observere studenten uten å avbryte. Man må være bevisst at mange studenter kan ha motforestillinger mot å bli observert. Dette er det viktig å komme forbi slik at også studenten anerkjenner viktigheten av tilbakemelding på egen kompetanse. Det å følge studenten over tid samt å utvikle studentens selv-refleksjon og læringsstrategier er også viktig.
Harvard har etablert et studieløp i medisin med langsgående integrert klinisk tjeneste. De har også forsket på effektene et slikt studieløp har på studentenes læring og utvikling. Den 13. oktober 2017 kom David Hirsh fra Boston til Trondheim og Levanger og holdt innlegg både på St. Olavs hospital/Fakultet for medisin og helsevitenskap og på HUNT forskningssenter.
David Hirsh, MD, FACP
Director, Harvard Medical School Academy Medical Education Fellowship
Director and Co-founder, Harvard Cambridge Integrated Clerkship
Associate Professor of Medicine, Harvard Medical School/Cambridge
Langsgående integrert klinisk tjeneste (Link) er en modell/struktur for medisinsk utdanning med 30-40 års historie. I dag eksisterer slike studieløp ved mange universiteter i mange land på mange kontinenter. Mange er registrerte medlemmer i «The Consortium of Longitudinal Integrated Clerkships» (CLIC). Her finner du en oversikt over andre slike studieløp:
Involvering av legestudenter i autentiske kliniske situasjoner med pasienter er en sentral undervisningsform i NTNU Link. Men hva vet vi egentlig om denne undervisningsformen? Hva bør man gjøre? Hva bør man unngå? Hva er dokumentert? Slike spørsmål har vært gjenstand for forskning, og selv om mye er uklart, vet vi noe om hva som bør gjøres og hva som bør unngås.
David Hirsh, MD, FACP