Langsgående integrert klinisk tjeneste finnes i urbane og rurale strøk, med base i store og små sykehus og/eller i allmennpraksis. Den langvarige kontakten med pasienten som studenten kan oppnå i Link-studieløp kan være veldig potent. I Australia har de intervjuet pasienter og hørt hvordan de opplever langsgående kontakt med legestudenter. Pasientene rapporterer at de har et viktig bidrag til medisinsk utdanning.
Torsdag 23. august var en historisk dag for medisinutdanningen i Midt-Norge da åpningen NTNU Link ble markert på Levanger. Det var godt oppmøte og feststemning i gymsalen på sykehuset, hvor fakultetet, Helse Nord-Trøndelag, med samarbeidspartnere inviterte til åpningsmarkering og fagseminar.
Studieprogramleder for profesjonsstudiet i medisin, Ivar Skjåk Nordrum ønsket alle velkommen og det ble holdt åpningstaler ved dekan Björn Gustafsson, administrerende direktør Torbjørn Aas, Helse Nord-Trøndelag (HNT) ordfører Robert Svarva, Levanger kommune, administrerende direktør Stig Slørdahl og assisterende fagdirektør Siv Mørkved, Helse Midt-Norge og Link-student og fakultetstillitsvalgt Inga Skogvold Rygg.
NTNU Link- en desentralisert og innovativ utdanning 10 studenter har startet på dette nye desentraliserte studieløpet NTNU Link, som er en del av profesjonsstudiet i medisin. «Link» står for «langsgående integrert klinisk tjeneste» og det er basert på en innovativ og kunnskapsbasert undervisningsstruktur. En styrke ved Link er at studiet muliggjør langvarige relasjoner til pasienten og at studentene samarbeider tett med helsearbeidere.
Administrerende direktør Torbjørn Aas fremhevet i sin tale at Helse Nord-Trøndelag er godt rustet til å ønske de nye studentene velkommen og at NTNU Link blir viktig for å sikre rekruttering og gode helsetjenester i fremtida. Ordfører Svarva sa at det var en viktig strategisk dag for Levanger kommune og han ønsket studentene, de nye innbyggerne i kommunen, hjertelig velkommen til å komme med innspill som kan gjøre Levanger til en god vertskommune. Dekan Björn Gustafsson gratulerte studentene og takket helsetjenestene nord i Trøndelag for et svært godt samarbeid som gjør den nye desentraliserte medisinutdanningen mulig.
– I dag er det en historisk dag for medisinutdanningen i Midt-Norge, sa Gustafsson åpningstalen og fremhevet at det ikke være mulig å få på plass en ny studiemodell uten engasjement og velvilje fra våre samarbeidspartnere.
– Takk for fantastisk samarbeid og entusiasme, Helse Nord-Trøndelag, Levanger kommune og Helse Midt-Norge, prosjektgruppa, studentene og alle som har bidratt til å realisere studiemodellen. Spesielt takk til prosjektleder og LINK-koordinator Børge Lillebo som med et brennende engasjement har vært en drivende kraft i prosjektet.
Gustafsson sa videre at han forventer at den nye utdanningsmodellen vil ha regionalpolitisk betydning, både med hensyn til å rekruttere nyutdannede leger til distriktene og ved å bidra til å gjøre lokalsykehus enda bedre og mer attraktivt som arbeidsplass. Han fremhevet også modellen følges nøye både fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, med tanke på mulig framtidig utvidelse av antall studieplasser i medisin i Norge. Han rundet av med å ønske til lykke:
-Lykke til både til studenter, undervisere og dere som skal bidra på ulikt vis til at dette blir en suksess. Vi er mange som heier på dere og følger spent med på det vi mener er framtidas medisinutdanning.
– Vi valgte LINK på grunn av den menneskelige kompetansen. Fordi man har utarbeidet et studie tuftet på mer moderne, og forhåpentligvis bedre, pedagogiske metoder enn man per i dag har mulighet til i Trondheim. Den gir oss også tilgang på direkte oppfølging fra uhyre kompetente, dedikerte og engasjerte mennesker. Vi tror det vil gjøre oss til bedre leger, sa studentrepresentant og fakultetstillitsvalgt Inga. S. Rygg, som også sa at de allerede har fått bekreftet at valget om å studere i Levanger var godt.
-Vi har hele veien møtt inkluderende, åpne og interesserte undervisere, som er engasjert og gleder seg til vi kommer. Vi har møtt sykehus som åpenbart har lagt store ressurser i å legge til alt rette for at vi skal trives.
Siv Mørkved, assisterende fagdirektør i Helse Midt-Norge sa i sin tale at Helse Midt-Norge har fulgt utviklingen av det nye desentraliserte studieløpet for medisinstudenter med stor interesse. Et overordnet mål i HMNs strategi 2030 er fremragende helsetjeneste i regionen. Mørkved formidlet at Helse Midt-Norge tror modellen som er valgt nå er viktig for å nå dette målet, blant annet ved at NTNU Link bidrar til at studentene setter pasienten i sentrum og skaper pasientens helsetjeneste og at studentene lærer å vurdere kunnskap kritisk og å implementere relevant ny kunnskap og teknologi i tjenesten. Helse Midt-Norge formidlet også at de har tro på at fagmiljøene utvikles gjennom å ha ansvar for utdanning og forskning, at de ønsker at legene utdannes til å bli gode lagspillere og at de håper at en desentralisert utdanning vil bedre rekrutteringen av leger utenfor Trondheim.
Kort om bakgrunnen for NTNU Link Bakgrunnen for etableringen er at NTNU fikk spørsmål fra Kunnskapsdepartementet høsten 2015 om det var mulig å øke antall studieplasser ved medisinstudiet. Fakultetet, ved dekan Björn Gustafsson, meldte tilbake at vi, i samarbeid med helseforetaket, kunne ta imot inntil 15 nye studenter i et desentralisert utdanningsløp. En viktig forutsetning for dette var at NTNU historisk har hatt et svært godt samarbeid med helsetjenestene nord i Trøndelag, både gjennom praksisutplassering, forskningssamarbeid og spesielt gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Bilder: Kim Goksøyr Strande og Johanne Nome. Tekst: Johanne Nome.
(Innlegget ble først publisert på intranettsidene til NTNU).
Jeg er en av studentene som begynner på NTNU Link til høsten. Jeg er spent på hvordan legeutdanningen der kommer til å bli, og har høye forventninger!
Ingrid Aune Bergstrøm (student NTNU Link).
Noe av filosofien ved NTNU Link er at vi jevnlig skal hospitere på sykehuset på avdelinger i forskjellige fagområder. Kunnskapen og erfaringene som vi tar til oss vil derfor ikke komme i separate blokker, med en uke innenfor hjertemedisin, en uke på nevrologisk avdeling osv., men i stedet bli spredt utover hele året. På den måten vil vi med jevne mellomrom vende tilbake til den samme avdelingen, og læringen innenfor et fagfelt vil derfor skje gradvis, over et lengre tidsperspektiv. Det er økende interesse for denne måten å organisere deler av medisinstudiet på; på engelsk kjent som “Longitudinal Integrated Clerkship, LIC” (på norsk «Langsgående integrert klinisk tjeneste: Link«.
Min tilnærming til studiet er at jeg i løpet av seks år (grunnutdanningen) vil bli god på det grunnleggende i medisinen, og trygg på lege-pasient-relasjonen. Med det i bakhodet, tror jeg at Link vil være en god match! Det er ingen tvil om at legeutdanningen ved NTNU har høy kvalitet, og jeg er overbevist om at NTNU Link også vil ha høy kvalitet. Jeg gleder meg til mange pasientmøter og mer personlig oppfølging, som jeg ser på som et stort gode for oss som tar del i NTNU Link. Det vil være ulikheter i organseringen av undervisningen mellom NTNU Link og det etablerte studieløpet i Trondheim. Selve læringsmålene vil være de samme, og vi vil måtte bestå de samme eksamener.
Vi har fått et flott inntrykk av det nye studieløpet og sykehuset i Levanger så langt (det er heller ikke til å stikke under en stol at Levanger sykehus er et populært førstevalg blant mange LIS-leger, tidligere kalt turnusleger). Nå er alt klart for at vi skal flytte til Levanger og begynne som første kull på NTNU Link!
Vi håper å kunne bidra med flere blogginnlegg underveis i det første studieåret vårt, så stay tuned!
Hilsen, Ingrid Aune Bergstrøm, medisinstudent ved NTNU Link.
Involvering av legestudenter i autentiske kliniske situasjoner med pasienter er en sentral undervisningsform i NTNU Link. Men hva vet vi egentlig om denne undervisningsformen? Hva bør man gjøre? Hva bør man unngå? Hva er dokumentert? Slike spørsmål har vært gjenstand for forskning, og selv om mye er uklart, vet vi noe om hva som bør gjøres og hva som bør unngås.
For eksempel er det viktig at studenten observeres direkte, ikke bare basere tilbakemeldingene på hvordan studentene rapporterer. Man bør observere studenten uten å avbryte. Man må være bevisst at mange studenter kan ha motforestillinger mot å bli observert. Dette er det viktig å komme forbi slik at også studenten anerkjenner viktigheten av tilbakemelding på egen kompetanse. Det å følge studenten over tid samt å utvikle studentens selv-refleksjon og læringsstrategier er også viktig.
Flere læringsarenaer inngår i NTNU Link. Mesteparten av den kliniske tjenesten vil foregå i Levanger – på sykehuset, i allmennpraksis, på sykehjem/helsehus, på legevakta og helsestasjon. I tillegg skal studentene ha klinisk tjeneste på sykehuset og legevakta i Namsos, på St. Olavs hospital og i ambulansen. Medisinsk simulering vil foregå i samarbeid med Nord universitet på Røstad. Teoriundervisning og lab-kurs gjennomføres på Levanger og i Trondheim.
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos
Noen andre læringsarenaer (St. Olavs, Staup helsehus, Legevaktene på Innherred og i Midtre Namdal, Ferdighetslab ved Nord universitet)
Langsgående integrert klinisk tjeneste finnes i urbane og rurale strøk, med base i store og små sykehus og/eller i allmennpraksis. Den langvarige kontakten med pasienten som studenten kan oppnå i Link-studieløp kan være veldig potent. I Australia har de intervjuet pasienter og hørt hvordan de opplever langsgående kontakt med legestudenter. Pasientene rapporterer at de har et viktig bidrag til medisinsk utdanning.
Involvering av legestudenter i autentiske kliniske situasjoner med pasienter er en sentral undervisningsform i NTNU Link. Men hva vet vi egentlig om denne undervisningsformen? Hva bør man gjøre? Hva bør man unngå? Hva er dokumentert? Slike spørsmål har vært gjenstand for forskning, og selv om mye er uklart, vet vi noe om hva som bør gjøres og hva som bør unngås.
