Kategori: Livet som Link-student

Kategorier
Livet som Link-student

Hospitering på legevakten

”Ja, hva vil du gjøre med dette, da?”. Jeg har akkurat snakket med en ung pasient med intens hodepine mens legevaktslege Tomas har hørt på. Istedenfor å bare rekvirere prøver, tar han seg tid til å høre hva jeg har tenkt. ”CRP? Temp?” svarer jeg litt usikkert, og prøver samtidig febrilsk å komme på noe fra den lange listen med ulike differensialdiagnoser ved hodepine. Er dette bare en tensjonshodepine? Migrene? Kan det være subarachnoidalblødning? Så blir det stille i hodet mitt. Jeg kommer ikke på flere diagnoser fra hodepine-listen. Jeg innser at det ikke er helt bra å bare komme på tre differensialdiagnoser for hodepine, og noterer meg at dette må jeg repetere.


Ny læringsarena

Vi er godt over halvveis i Link-året. Det store fjellet med faglige utfordringer føles ikke lenger uoverkommelig, og jeg kjenner at det er blitt lettere å ta til seg ny kunnskap. Med mer faglig overskudd har jeg derfor begynt å benytte meg av en veldig fin mulighet vi har fått – å hospitere på legevakten.

På legevakten kommer det mennesker med alle mulige slags problemer, og på kort tid må legen avklare; hvem kan dra hjem igjen, hvem trenger medisin, og hvem må sendes over på sykehuset? Her skal det gå fort, og som læringsarena er det en gullgruve. Og det blir enda bedre når vi som studenter får sitte i førersetet!


Tenke sjæl

Tomas lar meg ofte få begynne konsultasjonen, og stiller meg masse spørsmål underveis. ”Hva er det viktig at vi utelukker her?”, ”Hva hørte du på lungene nå?”, ”Hvilken konklusjon kan vi trekke av dette?”. Og så gliser han bredt når han har kommet fram til diagnosen og jeg ikke er i mål enda. Gjennom pasientmøtene blir det på denne måten tydelig for meg hva jeg kan, hva jeg ikke kan, hva jeg kanskje har misforstått, og så hender det at jeg sitter igjen med mestringsfølelse. En annen stor fordel med pasientmøtene på legevakta, er at pasientene ikke kommer inn med en lapp i panna hvor det står ”tema: øvre luftveisinfeksjoner” eller ”tema: akutt abdomen”. Man blir nødt til å tenke helhetlig og bruke kunnskap fra alle de forskjellige fagfeltene for å løse problemet.


Epikrisen

Pasienten med den intense hodepinen hadde ikke høy CRP, men feberen var høy, og det uten at vi fant noe infeksjonsfokus som kunne forklare høy feber. Ingen hoste, øret var ikke rødt, mandlene var fine, ikke vondt i halsen. Det ble derfor en tur på sykehuset. Neste gang jeg møter Tomas, viser han meg epikrisen fra sykehuset. Pasienten hadde hatt en viral meningitt. Det var blitt gjort en CT caput uten funn, og en spinalpunksjon som viste økt celletall. Etterpå satte jeg meg ned og leste på meningitt, og jeg er ikke i tvil om at kunnskapen på denne måten har satt seg mye dypere. Neste gang skal jeg i hvert fall ikke glemme meningitt fra listen med differensialdiagnoser!

Hospitering på legevakta er en spennende og nyttig læringsarena, og jeg er veldig takknemlig for at vi får muligheten. Det er både mer interessant og mye lettere å lese om en diagnose etter å ha sett den, samtidig som jeg får trening i klinisk tankegang, og ikke minst får jeg et kjempefint innblikk i hvordan helsevesenet vårt fungerer.

Med vennlig hilsen,
Cecilie Annette Wagenheim
Medisinstudent, NTNU Link

Kategorier
Livet som Link-student Undervisningsstruktur

Simulering på Campus Røstad

I NTNU Link har vi nå startet med simulering. Her samarbeider vi med Nord Universitet og jobber i tverrfaglige team med sykepleiestudentene. Idéen er at vi skal få testet teoretisk kunnskap og få trene på og utvikle praktiske ferdigheter og samarbeidsevne. I en simuleringssituasjon får vi muligheten til å øve på dette i et trygt miljø der situasjonen og omstendighetene er planlagt og vi har mulighet til videopptak, pauser, evaluering og drøfting.

Organisering

Simuleringen ble kjørt i to paralleller, hvor begge grupper fikk de samme fire kasuistikkene. Hver gruppe besto av 16 sykepleiestudenter og to legestudenter. På hver kasuistikk var det to sykepleiestudenter og én legestudent som simulerte, før man gikk inn til gruppa for å evaluere. Til slutt hadde to nye sykepleiestudenter fellesundervisning for alle. Legestudentene fikk dermed gjennomføre to simuleringer hver, og observere to.

I forkant av simuleringen hadde vi fått beskjed om temaet vi skulle jobbe med, respirasjonssystemet, og vi kunne dermed forberede oss før vi skulle møtes. Vi hadde i tillegg fått beskjed om å forberede oss på akuttundersøkelse (ABCDE) og behandling/tiltak ved ulike respirasjonsproblemer.

Gjennomføring

Da vi møttes på simulatorsenteret på Campus Røstad på torsdagsmorgenen ble de to puljene fordelt på hvert sitt rom der vi fikk hilse på våre fremtidige kollegaer og fikk litt informasjon om hvordan dagen skulle se ut – i grove trekk. Her var både leger og sykepleiere tilstede som koordinatorer for opplegget. Så startet simuleringen – parallelt i de to puljene. Da ble én av de to legestudentene i puljen sendt på gangen mens sykepleierstudentene og den andre legestudenten fikk rapport om en pasient de skulle ha ansvar for på vakta si denne dagen.

Deretter gikk to av sykepleierstudentene inn til «pasienten» (en såkalt SimMan 3G-dukke som er skremmende naturtro) på simulatorrommet der de foretok undersøkelse og målinger før de eventuelt ringte til lege for assistanse. Resten av puljen fulgte med på hva som skjedde på simulatorrommet på storskjerm fra naborommet.

Inga og Marianne venter på å bli tilkalt.

Den første runden var det jeg som skulle spille legen. Det var skummelt og spennende på samme tid. Siden jeg ikke fikk være med på rapporten visste jeg ikke hva som kom til å møte meg da jeg gikk inn i rommet, og jeg var helt avhengig av en god rapport fra sykepleierne som hadde tilkalt meg for å få en oversikt over situasjonen og eventuelle tiltak som hadde blitt gjort. Sykepleierstudentene brukte ISBAR-metoden da de ga rapport om pasienten. Ut i fra rapporten og møtet med pasienten gjorde jeg meg opp en mening om situasjonens alvorlighetsgrad og om hvilke spørsmål, undersøkelser og tiltak som var hensiktsmessige å gjennomføre. Som lege fikk jeg mulighet til å ringe «bakvakta» (fasilitator) dersom det var noe jeg var usikker på (f.eks. dosering av medisiner). Da fikk også jeg testet meg i ISBAR-metoden.

To sykepleierstudenter undersøker pasienten

Etter at simuleringssituasjonen var over gikk vi inn til resten av gruppa der vi skulle evaluere oss selv og få tilbakemeldinger fra resten av gruppa: Hva var bra? Hva var mindre bra? Hva kunne man gjort annerledes? Deretter var det plenumsundervisning før ny runde med simulering for to nye sykepleierstudenter og den andre legestudenten.

Debriefing

Teoretisk påfyll etter simuleringen

Å få trene på å arbeide på denne måten var utrolig kjekt og lærerikt. Det var spennende å se hvordan arbeidsfordelingen fløyt og hvordan vi utfylte hverandre, i hvert fall etterhvert som man kom litt inn i det. Vi lærte at det er utfordrende å gi en god, systematisk rapport – og viktigheten av god kommunikasjon både i rapporten og ellers. I tillegg måtte vi hele tiden ta hensyn til at det lå en pasient der som trengte vår hjelp og som vi også skulle ivareta oppi det hele.

Jeg skal ikke legge skjul på at nervene fikk kjørt seg og at jeg fikk skikkelig adrenalin-kick av hele opplegget, men kasuistikkene gikk bedre og bedre etterhvert som man ble varm i trøya og bedre kjent med hverandre. Takhøyden var stor og ingen spørsmål var dumme. Under evalueringen fikk vi god tid til å reflektere over hva som hadde skjedd og hvorfor vi reagerte som vi gjorde, begrunne avgjørelsene våre og tenke over hvordan man kunne gjort ting annerledes.

Å få være med på simulatorlaben, sammen med våre fremtidige kollegaer, var rett og slett veldig stas og jeg gleder meg allerede til neste gang – da er det sirkulasjon som er tema.

Marianne Aarø Fosseide
Medisinstudent, NTNU Link

Kategorier
Livet som Link-student Undervisningsstruktur

Fire uker og tilbake til start…

Fire uker med vanlig undervisning i NTNU Link er unnagjort og jeg har rotert gjennom alle de kliniske fagområdene jeg skal og tar nå til på runde to. Marianne har allerede beskrevet den kliniske tjenesten i to av de fire ukene med fagområder som Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis (Temauke A) samt Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering (Temauke D). Jeg velger derfor å blogge om de andre to temaukene jeg har hatt i løpet av disse fire ukene.

Temauke B: Anestesi/Intensiv, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering

Man er ganske ydmyk første gang man går inn på ei operasjonsstue. Tidligere har jeg gått kledd i hvitt, denne dagen går jeg inn i grønt. Operasjonsstua er naken – skjelettet av det som skal bli et lite helsemaskineri står klart, men er ikke fylt ennå. Snart myldrer det av aktivitet rundt meg – erfarne sykepleiere som med vante bevegelser finner fram utstyr og forbereder stua, samtidig som de forklarer meg alt det nye og ukjente med en imponerende letthet.
Fra jeg går inn døra og til jeg går ut igjen tar det litt over fire timer. Jeg spør dumme og gode spørsmål, og får like pedagogiske og blide svar på dem alle sammen. Selve operasjonen tar et par timer, og underveis er det anestesipersonellet jeg står sammen med. Vi går gjennom hva de overvåker, hvilke medisiner pasienten får underveis, hvordan de virker. Hver gang det skjer noe, får jeg observere og blir forklart hva som skjer og hvorfor.
Når operasjonen er ferdig, trilles pasienten ut på oppvåkninga. Litt desorientert, men veldig fornøyd. Resten av uka følger jeg med hvordan det går med pasienten. Vi blir godt kjent. Lege Athanasios Xanthoulis veileder meg i riktig retning med lesinga. Hvordan bør den videre behandlingen være? Hvilke komplikasjoner er vi bekymra for? Hva bør du spørre pasienten om? Jeg avslutter uka med en god del flere knagger å henge kunnskapen på, og jeg har ingen problem med å motivere meg for å lese.

I temauke B har jeg også ferdighetstrening i praktiske prosedyrer: Venflon, blodgass, nødcricotyrotomi m.m. Sammen med lege Robert Pedersen og en erfaren sykepleier fikk vi gå gjennom alle prosedyrene, med veiledning hele veien. Forhåpentligvis slipper vi å benytte et par av prosedyrene i det hele tatt, men det var veldig nyttig å få gå gjennom dem! Selv om det måtte litt stikking til før venflon ville seg helt var det fint med kyndig veiledning.

Studenter som trener på innleggelse av perifert venekateter sammen med lege Robert Pedersen.

Neste gang jeg skal ha denne temauka skal jeg ikke være med på operasjon, men delta på poliklinikk i gastroenterologisk kirurgi og poliklinikk i karkirurgi. I løpet av et år vil jeg dermed ha fulgt fire perioperative forløp og gjennomført åtte polikliniske konsultasjoner.

Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin

Dette ble en innholdsrik og ganske travel uke for min del. Fire fagområder jeg skulle innom iløpet av to dager. Allerede mandag går vi innom lege Vidar Stavseth og leser henvisningen til pasienten vi skal ha dagen etter. De to neste dagene går det slag i slag med de ulike temaene – vi forbereder oss, møter pasient, tar opp anamnese, undersøker pasienten og fullfører konsultasjonen sammen med legen. Så må vi forberede oss til neste fagområde, med ny pasient, ny anamnese og ny undersøkelse. Hele veien veksler vi mellom selvstendig arbeid, veiledet klinisk aktivitet og observasjon.

Epilog

Det har vært stor forskjell mellom første og siste uke. Jeg leste mindre siste uke, men følte meg bedre forberedt. Vi har begynt å forstå opplegget, hvilke forventninger det er til oss og hva vi må gjøre for å få noe ut av seminarer og klinikk.  Den største positive overraskelsen disse ukene har vært seminarene. Jeg regnet med at det ville være gøy å komme ut i klinikken, men fantastiske plenumsundervisere med god teoretisk undervisning har gjort at jeg også har gledet meg til de klinikkfrie mandagene og fredagene. Dette er nok også den største forskjellen fra måten vi studerte på tidligere i studiet. Det er et hav av forskjell mellom en forelesning med 130 studenter og en studentaktiv undervisningssesjon med 8 studenter. Den forskjellen tror jeg både underviserne og vi merker.

Plenumsundervisning i lungemedisin med lege Hanne Sorger.

Nå gleder jeg meg til å starte på en ny syklus, og se hvordan den blir forskjellig fra den første!

Med vennlig hilsen
Inga Skogvold Rygg
Medisinstudent, NTNU Link

Kategorier
Livet som Link-student Undervisningsstruktur

To uker undervisning unnagjort

Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.

Etter en overveldende introduksjonsuke som Sigrid har skrevet om i et tidligere blogginnlegg, var det endelig på tide å starte opp med vanlig undervisning. Etter to vanlige undervisningsuker er jeg foreløpig strålende fornøyd!

Først må jeg fortelle litt om opplegget og hva jeg faktisk har opplevd. NTNU Link er designet for inntil 16 studenter, men dette første året er vi kun åtte. Vi åtte er inndelt i fire grupper á to studenter som til enhver tid er fordelt på i alt fire forskjellige kliniske temauker. Den kliniske tjenesten foregår på tirsdager, onsdager og torsdager, mens vi har teoriundervisning i fellesskap mandager og fredager.

I min første undervisningsuke hadde jeg «Temauke A: Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis».  Tirsdag i denne uka dro gruppa mi til Namsos. Den dagen møtte jeg pasient på nevrologisk poliklinikk. Onsdag møtte jeg pasienter sammen med ØNH-lege og øyelege. På kvelden på tirsdag var jeg også med på AMK og legevakt. Det var interessant å se arbeidet som gjøres før pasienten faktisk ankommer legevakt og sykehus. Onsdag ettermiddag dro vi tilbake til Levanger, og torsdag møtte vi opp på Røstad legesenter i nydelige lokaler i Innherred helsehus. Der skal vi under veiledning av allmennleger møte pasienter i primærhelsetjenesten. Vi gjennomfører også Problembasert læring (PBL) inne på Røstad legesenter med allmennlege som fasilitator. I undervisningsuke to hadde jeg «Temauke D: Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering». I tillegg til klinisk tjeneste har disse to ukene også inneholdt seminarer på mandager og fredager. Blant annet har vi blitt undervist i radiologi og lungemedisin. I alle seminarene blir vi utfordret med kasuistikker og spørsmål, med gode diskusjoner til følge.

Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.

 

Jeg føler at vi er i en slags særstilling når det gjelder teoriundervisningen, siden vi er en så liten gruppe. Dette gir rom for svært studentaktiv læring, og jeg føler at jeg blir sett. Terskelen for å stille spørsmål er så å si ikke-eksisterende. Men det aller beste disse ukene er etter min mening alle pasientmøtene. Jeg har hatt så mange givende og lærerike pasientmøter, og har fått mange knagger å henge ny kunnskap på. På bare to uker har jeg møtt pasienter sammen med nevrolog, ØNH-lege, øyelege, geriater, onkolog, fysikalskmedisiner m.m. Jeg forbereder meg før disse pasientmøtene, tar opp anamnese og undersøker pasienten, blir veiledet og sitter som regel igjen med mye å lese på.

Overlege og spesialist i onkologi, Stein Sundstrøm, med Link-studenter på Kreftpolinikken.

Det som er nytt og ekstra spennende sammenliknet med de to første studieårene, er at pasientene ofte har patologiske funn! Hittil har jeg blant annet kjent på et hovent bein, lyttet til atrieflimmer, inspisert en skadet hornhinne, bare for å nevne noe. Slike funn fører naturlig tankene over til hva man skal gjøre videre. Dette blir vi som regel utfordret på av veilederne: «Hva vil du gjøre videre?». Er det ikke akkurat dette som er hverdagen til leger flest? Å bekrefte/avkrefte sykdom og bestemme seg for hva man gjør videre?

Jeg har altså opplevd en hel del allerede, og er veldig spent på hva som venter meg neste uke. Da har jeg «Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin». Og om to uker skal jeg ha den siste temauken: «Temauke B: Anestesi/Intensiv, Karkirurgi, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering». Etter fire slike uker har jeg vært gjennom alle temaukene og møtt nye fagområder hver uke. Da begynner jeg (heldigvis) på en ny fireukers rotasjon gjennom de samme fagområdene igjen, og i løpet av hele studieåret skal jeg gjennomføre hele åtte slike rotasjoner. Men nå er det på tide for meg å bla opp i nytt og spennende lesestoff før neste uke…

Med vennlig hilsen,

Marianne Bjørnland Vadset
Medisinstudent, NTNU Link

Kategorier
Livet som Link-student

Introduksjonsuka

Lesesalen er tatt i bruk

Lesesalen er tatt i bruk

Da er det endelig min tur til å skrive et blogginnlegg. Jeg har fått æren av å blogge om introduksjonsuka vår. Det var en heftig affære. Nå sitter jeg her søndag morgen, og er fortsatt ganske overveldet og trøtt etter ukens happeninger. Aldri før har jeg fått så mange håndhilsninger og positive vibber slengt mot meg!

Mandagen var fylt med skremselspropaganda og gledeshyl. Vi lærte om Helse Nord-Trøndelags forskningssatsing, om hvordan fremme forskningen vår på instagram og om medisinsk bibliotek. Brannvern og uønskede hendelser sto også på timeplanen. Vi ble godt innført i meldeplikten, paragrafbestemmelser og avviksmelding. Dagen var et klassisk eksempel på hvordan sette støkk i studentene.

På tirsdag rundet jeg over 10.000 skritt før kl 15. Denne dagen fløy vi rundt på Levanger sykehus sine korridorer og hilste på alle undervisere og helsepersonell vi skal møte utover høsten. Vi var innom legevakta, ambulansen, Staup helsehus og utallige fagmiljøer på sykehuset. Svært engasjerte og trivelige folk, og mange klamme hender utover dagen. Vi avsluttet dagen med et smell, aka smittevern.

Den store klasseturen tok vi på onsdag, med buss til Namsos. Der var vi innom de fagmiljøene vi skal møte i temauke A, som er nevrologi, ØNH og øye. Fikk omvisning på sykehuset, legevakta, AMK-sentralen og ambulansen. Vi fikk også se vikarhotellet hvor vi skal overnatte fra tirsdag til onsdag. På vei hjem hadde vi en aldri så liten juridisk diskusjon på toget, svært viktig før vi skal ut i klinikken!

Datadag og åpningsfest! Vi kickstartet den offisielle åpningsdagen med et kurs i journalprogrammet vi må lære oss å ta i bruk på sykehuset. Etterpå hadde vi en fin sesjon med Hilde Grimstad hvor vi diskuterte ulike måter å ta imot veiledning og gi tilbakemelding på. Når klokken var slagen 12 var det offisiell åpning av NTNU-Link med all den brask og bram som forventes når 10 studenter frivillig flytter til Levanger! Det var storslagent besøk fra fjernt og nært, mange taler og deilig fingermat. Det var pressefolk og mye fotografering. Det var rett og slett skikkelig stas, og jeg ble stolt over at jeg har tatt dette valget. Vi ble overveldet over alle som har lagt ned utallige timer, bryr seg om oss og har sånn tro på at vi skal bli de beste legene som mulig. En fantastisk dag hvor vi til og med fikk med oss matrestene og brus tilbake til studentarealene, for oss studenter, et kupp av de sjeldne!

Etter glitter og glam dagen før fikk vi endelig roet ned på fredag, med å vandre rundt i de luneste lokalene på Innherred Helsehus. Der fikk vi besøke Røstad legesenter hvor vi skal tilbringe mye tid med problembasert læring (PBL) hver torsdag, og hvor vi har allmennpraksisen vår. Tror alle kunne begynt å jobbe der på dagen pga. av de nydelige lokalene! Etterpå vandret vi opp til Nord Universitet og hadde full dag med forelesninger og litt praktisk øving i tverrfaglig akuttmedisin. Her fikk vi bli bedre kjent med sykepleierne og deres simuleringstrening.

Vipps, så var introduksjonsuka ferdig og det var endelig helg! Jeg tror jeg kan si på vegne av alle oss studenter at vi har storkost oss denne uka, blitt litt skremt, men er absolutt mest spent på tiden fremover. Vi har fått utallige smil og gode hilsninger gjennom hele uka, og jeg mener helt bestemt at dette kommer til å bli en stor suksess! Vi gleder oss til fortsettelsen og å endelig gyve løs på de kommende ukene med klinisk fokus og gruppearbeid. Jeg tror jeg kommer til å lære mer de neste ukene enn jeg har gjort så langt ila. av mitt 25 år gamle liv. Jeg gleder meg til utfordringene, og de står i kø, så nå er det egentlig bare å hute seg til lesesalen og forberede seg på full geriatrisk undersøkelse som jeg skal ha på tirsdag! Heia oss, og heia nye måter å lære på!

Med vennlig hilsen,

Sigrid Aspli

Kulltillitsvalgt (KTV) for NTNU-Link, kull 16

Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU