En stor del av det å være student ved NTNU Link handler om å tilegne seg kunnskap i forbindelse med pasientmøter. Noen ganger er dette gjennom å lese henvisningen til pasienten i forkant av en poliklinikktime, og slå opp i lærebøker for å forberede meg selv til pasientmøtet. Andre ganger handler det om å møte pasientene, høre hvordan de har det og sette symptomene deres i system. Av og til om å følge den videre utviklingen til pasienten i etterkant av konsultasjonen. Det er ofte mye læring å hente ut av hvert pasientmøte!
Skrevet av student Hanne Ringvoll
Pasientsentrert læring i praksis
Hemodialyse har vært en av aktivitetene i semester IID som virkelig fremhevet potensialet som ligger i læringsmodellen Link bygger på. Her fikk hver av studentene enkeltvis være med og erfare de praktiske oppgavene ved dialyse, som oppkobling av dialysemaskin, vurdering av elektrolyttbalanse og beregning av væsketrekk. Likevel var en stor del av dagens læringsutbytte ikke de praktiske oppgavene, men det dagens pasienter og deres medisinske historier hadde å by på.
På dialysen fikk jeg snakke med de ulike pasientene, med sine unike erfaringer og historier. De fortalte om hvordan det oppleves å være i dialyse, og åpnet opp for videre læring gjennom å la meg lese i journalene deres. I journalen kunne jeg bla meg tilbake, og finne svar på spørsmål som: «Hvorfor har denne pasienten fått behov for dialyse?», «Når bestemte man at det var riktig tidspunkt for å starte dialyse?» og «Hvordan har pasientens utvikling vært under dialysebehandling?». Etter en dag på avdelingen satt jeg igjen med veldig mye kunnskap om utallige aspekter omkring dialyse i praksis. Kunnskap jeg ville brukt lang tid på å tilegne meg uten denne muligheten. Jeg hadde også en hel del spørsmål: Hva betydde alle disse diagnosene og biopsisvarene egentlig?
Pasientkontakt som motivasjon for lesing
Å sette seg ned og lese om de utallige diagnosene vi som medisinstudenter må lære oss gjennom et semester er ikke alltid like motiverende. En enda større utfordring er å koble riktige symptomer til forskjellige diagnoser, og skille de ulike symptombildene fra hverandre. Erfaringen til veldig mange av oss på NTNU Link, er likevel at en virkelig pasient som jeg selv har møtt gjør hele denne prosessen både betydelig lettere og mer motiverende.
Etter mitt oppmøte på hemodialysen var det denne effekten jeg følte på. Det er å sette seg ned for å lese om en diagnose for å bedre forstå en pasient man har møtt eller skal møte, oppleves som noe helt annet enn å lese uten kontekst. For alle de dialysepasientene jeg møtte på, sitter jeg igjen med flere spørsmål og flere diagnoser jeg helst vil rett til bøkene for å lese mer om. Erfaringsmessig vil også kunnskapen feste seg bedre med et ansikt som knagg. Med vår spirallæringsmodell møter jeg også kanskje noen av pasientene igjen på nyrepoliklinikken om noen måneder, og da kan jeg i hvert fall være trygg på at diagnosen deres holder seg borte fra glemmeboka i lang tid fremover.
Link som læringsarena
Etter snart to år med hyppige pasientmøter og pasientsentrert læring som en stor del av hverdagen, har jeg lært flere ting om meg selv – og spesielt om meg selv som medisinstudent:
- Jeg blir veldig mye mer motivert av å lese i relasjon til praksis og pasientmøter.
- Jeg synes tilgangen til pasientjournaler er en helt uvurderlig læringsressurs.
- Jeg får en enorm mestringsfølelse av progresjonen jeg kjenner for hver rotasjon av spirallæringen.
Memo til fremtidens Link-ere
Nå går to fine år ved NTNU Link mot slutten for min del. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått drive pasientsentrert spirallæring ved NTNU Link i denne perioden, og tar med meg erfaringene jeg har fått inn i videre praksis. Og til fremtidige studenter som lurer på om NTNU Link kan være noe for deg: Jeg ville i alle fall aldri valgt noe annet om jeg var i deres sko igjen!