Kategorier
Uncategorized

Langsgående integrert progresjon i bildediagnostikk

NTNU Link har en langsgående integrert struktur som gjør at alle studentene i kullet har noenlunde like kliniske erfaringer gjennom hele året, og at de stadig vender tilbake til de samme fagområdene. Denne strukturen er forskjellig fra slik medisinstudiet ved NTNU originalt ble planlagt der studentene gruppevis roterer rundt på forskjellige avdelinger ca 2 uker ad gangen (med dertil svært ulike erfaringer mellom gruppene i løpet av året).

NTNU Link sin struktur legger mer til rette for at fellesundervisning som alle studentene i kullet deltar på kan ha økende vanskelighetsgrad utover studieåret, og i fagområdet bildediagnostikk har dette blitt utnyttet i undervisningen.

Undervisningsenhetslederen

Leder for undervisningsenheten i radiologi, Erik Berntsen, har vært med i planleggingen av undervisningen i bildediagnostikk i NTNU Link. Kan du gi en kort beskrivelse av hvordan radiologiundervisningen ved NTNU i 3. studieår er oppbygd fra tidligere?

Undervisningsenhetsleder i bildediagnostikk, Erik Berntsen

– På tredje studieår er undervisningen knyttet til de kliniske temaene som undervises, dvs. nevro- (inkl. ØNH), gastro-, thorax- og karradiologi. Undervisningen består av forelesninger og øvinger. Øvingene foregår i mindre grupper hvor studentene får tilgang til kasuistikker og kan interagere med CT- og MR-bilder selv. Vi har også en sesjon med teambasert læring i nevroradiologi.

Hva er forskjellig fra dette i NTNU Link?

– I NTNU Link er det ingen forelesninger, men mer bruk av teambasert læring med utgangspunkt i kasuistikker og med teori mellom kasuistikkene. Siden studentene i NTNU Link har en langsgående integrert klinisk tjeneste kan de ulike temaene stadig vendes tilbake til med økende vanskelighetsgrad gjennom semesteret i stedet for at man gjør seg ferdig med ett tema og går videre til det neste. Dessuten er det samme underviser hver gang i NTNU Link, mens det på St. Olavs er flere forskjellige undervisere på de ulike fagområdene.

På hvilken måte kan man sikre at studentene lærer det samme når de undervises på forskjellige steder av forskjellige undervisere?

– Undervisningen styres etter læringsmålene i radiologi. Vi har dessuten hatt et godt samarbeid med universitetslektor Andreas Sjøli i NTNU Link, som har sett hva og hvordan vi gjør undervisningen i Trondheim. Vi har en felles forståelse av hva som er viktig for medisinstudenter å kunne når de uteksamineres fra medisinstudiet, og har tro på at dette kan nås på begge studiestedene.

Underviseren

Spesialist i radiologi, Andreas Sjøli, har gjennomført undervisningen i radiologi i NTNU Link, og har da underviset alle tema alene. Hvordan har det vært å undervise hele bredden i fagområdet?

Underviser, Andreas Sjøli

– Jeg synes det har vært mer utfordrende enn tradisjonell undervisning hvor man underviser i ett og ett tema. Både med tanke på vektingen av de ulike temaene innenfor tiden vi har disponibel og hvordan man skal legge opp hver samling. I tillegg har konseptet vært å ikke gå gjennom stoff teoretisk, men heller aktivisere studentene i form av oppgaver som skal løses enten enkeltvis eller i grupper.

– I startfasen kan både pensum og fagfeltene oppfattes som uoversiktlige, dette gjelder både hos studentene og hos meg som underviser. Det er imidlertid tilfredsstillende mot slutten av året da mye av pensumet / oppgavene er kjent stoff og vi kan bygge på det vi allerede har vært i gjennom og det studentene har lært andre steder. Dyktige og aktive studenter har bidratt til god gruppedynamikk. I tillegg vil jeg nevne god kollegastøtte fra radiologene som underviser i Trondheim.

Kan du gi en kort beskrivelse av undervisningen slik den forløp gjennom studieåret?

– Som nevnt har vi ikke hatt tradisjonell tavle- eller powerpointundervisning, men heller tatt utgangspunkt i ulike oppgaver som skal løses av studentene. Etter oppgaveløsningen har vi ofte gått gjennom små mengder teori om emnet. Studentene har deretter blitt oppfordret til å se nærmere på dette på egenhånd. Vi har forsøkt å være innom de ulike fagfeltene på hver samling, og også forsøkt å øke vanskegraden på oppgavene underveis i løpet av året.

Overlege og spesialist i radiologi, Andreas M. Sjøli, i undervisning med Link-studenter.

Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter ett år med NTNU Link? Er det noe du vil gjøre annerledes til neste år? Hvorfor?

– Både jeg og studentene har vært forsøkskaniner dette første året. Veien har blitt litt til mens vi har gått. NTNU Link som såden er også nytt for meg. En del tid har gått med til forberedelser og planlegging av de ulike samlingene. Jeg synes det har vært flott å jevnlig treffe og bli kjent med studentene og tydelig se progresjon både i kunnskap og resonneringsevne..Neste år vil jeg prøve å ha flere oppgaver / kasustikker basert på pasienter som studentene har truffet på de kliniske avdelingene. Dette kan bidra til at studentene enda bedre forstår den sterke integrasjonen mellom kliniske fag og radiologi.

Studentene

Radiologiundervisningen startet allerede første undervisningsdag på 3. studieår, og for studentene var undervisningen i radiologi deres første møte med studentaktiviserende plenumsundervisning i NTNU Link. I sin emneevaluering skriver studentene at undervisningen var motiverende, og de satte stor pris på kontinuiteten med underviseren som ga tydelige beskjeder om hva som skulle være gjort til neste gang. De fikk en systematisk gjennomgang av hvordan røntgenbilder skal tolkes, og likte godt at de ble testet i dette om og om igjen. Det var litt frustrerende å møte hele bredden i fagområdet fra start av, men de skriver også at de merket at det lønnet seg utover i studieåret. Mellom hver gang de hadde undervisning i bildediagnostikk hadde de jo også flere kliniske erfaringer slik at grunnlaget for å forstå bildediagnostikk som en integrert del av en leges kompetanse økte jevnt og trutt. Til Andreas har studentene en klar anbefaling for hva han bør gjøre til neste år: Fortsett i samme stil!