Etter en overveldende introduksjonsuke som Sigrid har skrevet om i et tidligere blogginnlegg, var det endelig på tide å starte opp med vanlig undervisning. Etter to vanlige undervisningsuker er jeg foreløpig strålende fornøyd!
Først må jeg fortelle litt om opplegget og hva jeg faktisk har opplevd. NTNU Link er designet for inntil 16 studenter, men dette første året er vi kun åtte. Vi åtte er inndelt i fire grupper á to studenter som til enhver tid er fordelt på i alt fire forskjellige kliniske temauker. Den kliniske tjenesten foregår på tirsdager, onsdager og torsdager, mens vi har teoriundervisning i fellesskap mandager og fredager.
I min første undervisningsuke hadde jeg «Temauke A: Nevrologi, Øre-Nese-Hals, Øye og Allmennpraksis». Tirsdag i denne uka dro gruppa mi til Namsos. Den dagen møtte jeg pasient på nevrologisk poliklinikk. Onsdag møtte jeg pasienter sammen med ØNH-lege og øyelege. På kvelden på tirsdag var jeg også med på AMK og legevakt. Det var interessant å se arbeidet som gjøres før pasienten faktisk ankommer legevakt og sykehus. Onsdag ettermiddag dro vi tilbake til Levanger, og torsdag møtte vi opp på Røstad legesenter i nydelige lokaler i Innherred helsehus. Der skal vi under veiledning av allmennleger møte pasienter i primærhelsetjenesten. Vi gjennomfører også Problembasert læring (PBL) inne på Røstad legesenter med allmennlege som fasilitator. I undervisningsuke to hadde jeg «Temauke D: Geriatri/slag, Onkologi, Sykehjemsmedisin og Fysikalsk medisin/Rehabilitering». I tillegg til klinisk tjeneste har disse to ukene også inneholdt seminarer på mandager og fredager. Blant annet har vi blitt undervist i radiologi og lungemedisin. I alle seminarene blir vi utfordret med kasuistikker og spørsmål, med gode diskusjoner til følge.
Jeg føler at vi er i en slags særstilling når det gjelder teoriundervisningen, siden vi er en så liten gruppe. Dette gir rom for svært studentaktiv læring, og jeg føler at jeg blir sett. Terskelen for å stille spørsmål er så å si ikke-eksisterende. Men det aller beste disse ukene er etter min mening alle pasientmøtene. Jeg har hatt så mange givende og lærerike pasientmøter, og har fått mange knagger å henge ny kunnskap på. På bare to uker har jeg møtt pasienter sammen med nevrolog, ØNH-lege, øyelege, geriater, onkolog, fysikalskmedisiner m.m. Jeg forbereder meg før disse pasientmøtene, tar opp anamnese og undersøker pasienten, blir veiledet og sitter som regel igjen med mye å lese på.
Det som er nytt og ekstra spennende sammenliknet med de to første studieårene, er at pasientene ofte har patologiske funn! Hittil har jeg blant annet kjent på et hovent bein, lyttet til atrieflimmer, inspisert en skadet hornhinne, bare for å nevne noe. Slike funn fører naturlig tankene over til hva man skal gjøre videre. Dette blir vi som regel utfordret på av veilederne: «Hva vil du gjøre videre?». Er det ikke akkurat dette som er hverdagen til leger flest? Å bekrefte/avkrefte sykdom og bestemme seg for hva man gjør videre?
Jeg har altså opplevd en hel del allerede, og er veldig spent på hva som venter meg neste uke. Da har jeg «Temauke C: Hematologi, Lungemedisin, Kardiologi og Gastromedisin». Og om to uker skal jeg ha den siste temauken: «Temauke B: Anestesi/Intensiv, Karkirurgi, Gastrokirurgi og Ferdighetslab/Simulering». Etter fire slike uker har jeg vært gjennom alle temaukene og møtt nye fagområder hver uke. Da begynner jeg (heldigvis) på en ny fireukers rotasjon gjennom de samme fagområdene igjen, og i løpet av hele studieåret skal jeg gjennomføre hele åtte slike rotasjoner. Men nå er det på tide for meg å bla opp i nytt og spennende lesestoff før neste uke…
Med vennlig hilsen,
Marianne Bjørnland Vadset
Medisinstudent, NTNU Link