Norge skal gå foran og gjøre skipsfarten grønnere og mer fremtidsrettet. Det skal gi både store miljøgevinster og nye arbeidsplasser. 

Sara Stenhjem og Peder Daniel Hofstad: Vi er heldige vi som har stolte sjøfolk som dere! Det var inspirerende å lese kronikken i Adressa nettopp.https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/ordetfritt/2022/02/22/Sjøfolk-er-sjøfolk-25182044.ece Det siste året har jeg ledet et regjeringsoppnevnt arbeid med å lage en ny strategi for maritim sektor. Her slås det tydelig fast at Norge kan bli en verdensledende maritim nasjon ved å ta en sterk posisjon i det grønne skiftet. Til det trengs det dedikert folk, både ombord, på verftene våre, kaianleggene, forskningslaboratorier og blant samfunnsplanleggerne.

Strategien fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran fikk nettopp, er et 100 siders gjennomarbeidet dokument. Dokumentet heter Maritim21 og er en strategi for forskning, utvikling og innovasjon for maritim næring. En bredt sammensatt strategigruppe fra næring, akademia, direktorater og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har sett på hva som må til for å utvikle en grønn og sikker sjøtransport i framtiden. 

Maritim næring i Norge består av en unik kombinasjon av sterk innovasjonsevne, dyktige sjøfolk, kompetente ingeniører og risikovillige rederier. Alt dette er helt essensielt når vi står overfor slike store endringer som vi gjør nå. 

Vi har muligheter for å doble verdiskapingen og skape mange nye arbeidsplasser, samtidig som vi kutter utslippene. Vedtatte mål er en halvering av utslippene fram mot 2030 i innenriks sjøfart og fiske. Næringens egne ambisjoner er en nullutslippsflåte i 2050. 

Vi har en sterk maritim næring i dag. Og selv om vi er et lite land, har vi verdensledende fagmiljøer innenfor digitale teknologier, havteknologier, maritime energisystemer og lovverk. Og vi har sjøfolk. 

Omleggingen til en grønnere skipsfart, skjer nå. Fartøy bygges om. Rederier bestiller utslippsfrie skip. Det er viktig med sterke samhandling mellom næringsliv, virkemiddelapparatet og akademia, slik at mer av dette kan gjøres i Norge.

Vi har sterke leverandører som opererer i verdensmarkedet. Vi har verft som er viktige skipsbyggere og integratorer. Framover kan de legge til rette for mer norsk teknologi om bord på skip bygd her til lands. 

For å kunne gjøre betydelige endringer, trenger vi ny kompetanse. I dag har vi et gap mellom fremtidig kompetansebehov og den kompetansen vi har i dag. 

Skal vi få redusert utslipp, må vi erstatte olje og diesel med andre energiformer. LNG er et overgangsdrivstoff. Batteridrift er vi i gang med, men teknologien kan tas mye lenger. Både hydrogen og blå og grønn ammoniakk kan drive båtmotorer i framtiden. Det kan også kjernekraft gjøre. 

Langs hele kysten må vi utvikle systemer for å kunne «fylle nytt utslippsfritt drivstoff» og ombord må båtene kunne frakte drivstoffet på en trygg måte.

Et viktig poeng er å adressere sikkerhetsutfordringene for å sikre oppslutning om nye grønne løsninger blant sjøfolk, havnemyndigheter, rederier og samfunnet for øvrig. 

Erfaringer fra virksomhet på land er ikke nødvendigvis overførbare til virksomhet på sjøen. Det er behov for løsninger og spesifikk forskning på sikker bruk av grønne teknologier.

I strategien bruker vi begrepet Maritim 4.0. som peker på alt det vi skal få til ved hjelp av digitalisering. Det betyr blant annet økt bruk av kunstig intelligens. Med kunstig intelligente systemer kan vi få bedre energieffektivisering om bord ved hjelp av data om vær, skip, utslipp og mange andre forhold. Maritim 4.0 peker andre teknologier som for eksempel muligheter med digitale tvillinger. 

Maritim 4.0 handler også om løsninger for å bygge cybersikkerhet inn i maritime systemer. 

En digital satsing er nødvendig for å sikre økt konkurransekraft. De maritime nasjonene som lykkes, er de som evner å satse på elektrifisering og digitalisering. 

Om skipsleia er den samme, så vil sjøfolkene arbeidsdager bli betydelig endret i tiårene fremover. Livet på brua, i maskinrommet og på dekk, blir endret. 

Nye digitale teknologier vil føre til endret kompetansebehov hos eksisterende og kommende sjøfolk.  60 prosent av de som fremdeles seiler sier de vil ha behov for kurs eller videreutdanning for å beherske digitale verktøy og hjelpemidler. 

Norske myndigheter må gå foran og være en innovasjonspartner. Det handler om offentlige innkjøp og om arenaer for å utvikle og teste nye løsninger. Finansieringen av infrastruktur slik som i Ocean Space Center er derfor viktig. 

Ikke minst handler det om samarbeid og delingskultur mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og samfunn. VI er også helt avhengig av internasjonalt samarbeid. Vi deler havet og må harmonisere regelverk og dele løsninger. Norge bør ta en aktiv rolle i utformingen av internasjonale maritime miljøregler. Gode, felles regler og forutsigbarhet blir viktig for næringen!

Det bør bli mange spennende jobber i norsk maritim næring fremover. Da kan vi ikke sitte å vente på været. Vi må omstille oss nå og vi har det travelt!

Innlegget er publisert i midtnorsk debatt 24.02.22