Vi er heldig som har havet! Ved å ta en sterk posisjon i det grønne skiftet kan Norge fortsatt være en ledende maritim nasjon. Vi har alle muligheter til å lykkes, men vi har det travelt. 

Nylig fikk fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran et 100 siders gjennomarbeidet dokument. Dokumentet heter Maritim21 og er en strategi for forskning, utvikling og innovasjon for maritim næring. En bredt sammensatt strategigruppe fra næring, akademia, direktorater og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har sett på hva som må til for å utvikle en grønn og sikker sjøtransport i framtiden. 

Vi har muligheter for å doble verdiskapingen og skape mange nye arbeidsplasser, samtidig som vi kutter utslippene. Vedtatte mål er en halvering av utslippene fram mot 2030 i innenriks sjøfart og fiske. Næringens egne ambisjoner er en nullutslippsflåte i 2050. 

For å kunne lede seilasen, må vi starte med en gang. Mange andre havnasjoner investerer tungt i sjøfart og maritim teknologi ; –  i Europa og ikke minst i Asia.

Norge er en kystnasjon og helt avhengig av sjøfarten. Ingen fiskeri og havbruk uten båter, offshoreaktiviteten er avhengig av fartøy for installasjon og vedlikehold. Med bosetting i fjorder og på øyer langs hele den lange kysten vår, bruker vi båttransport både til fastboende, turister og varer. Med digitalisering og ny teknologi, kan vi jobbe på nye måter og bo hvor som helst. 

Vi har en sterk maritim næring i dag. Og selv om vi er et lite land, har vi verdensledende fagmiljøer innenfor digitale teknologier, havteknologier, maritime energisystemer og lovverk. 

Vi har sterke leverandører som opererer i verdensmarkedet. Vi er avhengig av verft som skipsbyggere og integratorer. Framover kan de legge til rette for mer norsk teknologi om bord på skip bygd her til lands. 

I strategien bruker vi begrepet Maritim 4.0. som peker på alt det vi skal få til ved hjelp av digitalisering. Det betyr blant annet økt bruk av kunstig intelligens. Med kunstig intelligente systemer kan vi få bedre energieffektivisering om bord ved hjelp av data om vær, skip, utslipp og mange andre forhold. Maritim 4.0 peker andre teknologier som for eksempel muligheter med digitale tvillinger. 

Maritim 4.0 handler også om løsninger for å bygge cybersikkerhet inn i maritime systemer. 

En digital satsing er nødvendig for å sikre økt konkurransekraft. De maritime nasjonene som lykkes, er de som evner å satse på elektrifisering og digitalisering. 

Det andre prioriterte satsingsområdet er: Lav- og nullutslippsteknologier og løsninger

Vi må erstatte olje og diesel med andre energiformer for å fjerne utslipp. LNG er et overgangsdrivstoff. Batteridrift er vi i gang med, men teknologien kan tas mye lenger. Både hydrogen og blå og grønn ammoniakk kan drive båtmotorer i framtiden. Det kan også kjernekraft gjøre. 

Langs hele kysten må vi utvikle systemer for å kunne «fylle nytt utslippsfritt drivstoff» og ombord må båtene kunne frakte drivstoffet på en trygg måte.

Omleggingen til en grønnere skipsfart, skjer nå. Fartøy bygges om. Rederier bestiller utslippsfrie skip. Det er viktig med sterke samhandling mellom næringsliv, virkemiddelapparatet og akademia, slik at mer av dette kan gjøres i Norge. En forutsetning for å lykkes er sterke maritime verdikjeder og klyngesamarbeid som for eksempel gjennom Blue Maritime Cluster. 

Erfaringer fra virksomhet på land er ikke nødvendigvis overførbare til virksomhet på sjøen. Det er behov for løsninger og spesifikk forskning på sikker bruk av grønne teknologier.  Dette er avgjørende for å sikre oppslutning om nye grønne løsninger blant sjøfolk, havnemyndigheter, rederier og samfunnet for øvrig. 

Norske myndigheter må gå foran og være en innovasjonspartner. Det handler om offentlige innkjøp og om arenaer for å utvikle og teste nye løsninger. Finansieringen av infrastruktur slik som i Ocean Space Center er derfor viktig. 

VI er helt avhengig av internasjonalt samarbeid. Vi deler havet og må harmonisere regelverk og dele løsninger. Norge bør en aktiv rolle i utformingen av internasjonale maritime miljøregler. Gode, felles regler og forutsigbarhet blir viktig for næringen!

Fra neste år skal CO2-utslipp fra skipsfarten inn i EUs kvotehandelssystem. For norsk skipsfart betyr det innbetalinger på over 2 milliarder kroner. En del av dette skal tilbake til næringen gjennom EUs Innovasjonsfond. Her må næringen være aktiv. 

Det er behov for et samarbeid og en delingskultur mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet som vi aldri har sett før. Vi foreslår å etablere Maritim 2000: – en plattform for å demonstrere og kvalifisere ny teknologi, og systemer i et tett samarbeid mellom verft, leverandørindustri, rederier og forskningsmiljøer. 

Jeg er optimist. Det er fullt mulig å gjennomføre strategien og ta en verdensledende posisjon, til beste for kloden og for sjøfartsnasjonen Norge. Vi har det travelt! 

Selve strategien kan leses her: https://www.maritim21.no/

Denne kronikken ble først publisert i Sunnmørsposten 8.2.2022