Det bør vi fortsette med. Men: Vi må snakke om strøm som noe mer enn utenlandskabler, dyre morgendusjer og urettferdige regninger. Vi må snakke om hvor viktig elektrifisering er for det vi skal leve av i framtida.  

Vi må snakke om hva slags industriutvikling vi skal ha etter petroleum og hvilken rolle elektrisiteten vil spille. Derfor er debatten Adressa reiser på lederplass 8. januar både viktig og riktig:  «Frykten for høye strømregninger bør ikke stå i veien for prosjekter som kan være helt avgjørende når vi skal erstatte arbeidsplasser i olje- og gassektoren.»  

Norge er fisk, vannkraft og petroleum. Vi har bygd landet på de ressursene naturen har gitt oss samt evnen vår til å bruke disse ressursene og skape verdier.  Det siste handler også om dyktighet og om vilje og evne til å satse. Det er utrolig hva vi kan få til når politikere, næringsliv, investorer og forskere jobber mot samme mål. 

Denne høsten og vinteren har vi for alvor begynt å snakke om strøm. Om tomme magasiner, om overføringskabler, kraftmarked, nettleie og el-avgift. Igjen og igjen har eksperter og politikere tegnet og forklart. Etter hvert har det også tvunget seg fram løsninger som demper den verste skrekken for strømregninga i månedene som kommer.  

Det har imidlertid vært mindre søkelys på strøm som utløsende faktor for utvikling av ny industri i Norge. Grønn energi fra vind, sol og vann er nøkkelen til et grønt skifte. Det er også elektrifisering. 

Skal vi få til et grønt skifte gjennom elektrifisering, er det helt avgjørende at vi evner å se lenger enn til dagens høye strømregninger. I Norge har vi muligheter for langsiktig verdiskaping som ikke tar knekken på klima og klode. Vi snakker blant annet om batterifabrikker, datasentre, en energieffektiv aluminiumsindustri og produksjon av hydrogen. Hydrogen skal bidra til den fleksibiliteten vi trenger når hele samfunnet skal dekarboniseres. 

Ikke noe annet land i verden har flere el-biler målt etter folketallet enn Norge, og over halvparten av nybilsalget er nå elektrisk. Elektrifiseringen er for lengst kommet til tog, bil og buss. I 2021 har NTNU ved Ingrid Schjølberg, ledet et arbeid for grønn omstilling i maritim sektor. Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran mottar resultatet av dette arbeid i slutten av januar. 

Innen luftfarten har aktørene det travelt. De kappes om å være først ute. Om fire år planlegger Widereø elektriske fly med ni seter. Det vil kunne dekke de fleste korte ruter på nord- og vestlandet. United Airlines har bestilt 100 elfly med 19 seter. Det skal ha en rekkevidde på 400 kilometer eller strekningen Oslo-Trondheim. Amerikanske Wright Electric satser på å ha et elektrisk fly med 100 seter klar til 2026. Det skal ha 740 kilometer rekkevidde. I Trondheim etableres et forskningssenter for grønn luftfart. Det kan bidra til betydelig verdiskapning og sysselsetting de neste årene. 

Mange har snakket om strøm. Noen høyere enn andre. Vindkraft på land er den billigste fornybare kraftkilden vi kan bygge i Norge med en produksjonskostnad ned mot 20-25 øre per kilowattime. Men denne strømkilden opplever nå politisk motvind og Norge er kanskje som eneste land i verden i ferd med å gi opp vindkraft på land. Flytter vi oss til havs, dobles kostnadene, men irritasjonen avtar (antar vi). Teknologien til havs er ikke ferdig utviklet. Derfor haster det med å gi tydelige signaler og nødvendig støtte både til forskning, utvikling og infrastruktur. Havvind kan både bli viktig for strømforsyningen vår nasjonalt og bli en viktig eksportnæring. Vi har rikelig med vind på kysten vår og solid erfaring fra petroleumsvirksomhet å bygge på.

Vi vet av erfaring at det tar lang tid fra et kraftprosjekt er på tegnebrettet til det leverer strøm i stikkontakten. Dersom havvind skal gi medvind til det grønne skiftet både her hjemme og i Europa, må utbyggingen begynne så fort som mulig. Parallelt med det må vi ruste opp kraftstasjoner og kraftnett og vi må sørge for god utnyttelse av den kraften som blir produsert. 

Kapasiteten på strømnettet vårt er også en begrensende faktor flere steder. Skal vi ta hele landet i bruk og lykkes med grønn næringsutvikling, må vi også ha nettkapasitet til hele landet. Det vet vi også tar tid. Derfor må vi i gang nå, noe Statnetts nye strategi tydelig gir uttrykk for.

Høye strømregninger har ført til en langt større bevissthet om vårt eget strømforbruk. Det er bra. Det har også tydeliggjort hvor viktig det er å tenke energieffektivisering eller egen, lokal energiproduksjon.

Det er viktig å ha en sikker jobb å gå til og vi vet at mange kjenner på usikkerhet i disse dager. Vi føler med bønder, gartnerieier og andre som er særlig rammet av økte energiutgifter. 

Vi skal ikke sette oss i en krok og slå av lyset. Vi skal jobbe på, vi. La strømkrise, strømopprør og høylytte diskusjoner om landvind, havvind, motvind og overføringskabler bli til medvind i vår egen evne til å satse. Elektrifisering og digitalisering er nøkkelen til økt verdiskaping og sysselsetting. Grønn omstilling kan bidra til at folk også i framtida har en sikker jobb å gå til uten at det rasere klimaet.  Frykten for høye strømpriser må ikke stå i vegen for det!

Kronikken ble publisert i Midtnorsk debatt 14. januar

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2022/01/14/Endelig-snakker-alle-om-strøm-25025799.ece