Jeg har vært så heldig å få delta på Klimakvarteret i regi av Klimastiftelsen. Tema var grønn IT. Jeg håper innlegget kan inspirere ungdommen til å velge studier her hos oss.

Her kan du også se spørsmål og svar som kom inn i etterkant av programmet.

Hvor stor er den årlige veksten i forbruk av strøm til ikt-formål i forhold til den årlige veksten i ny strømproduksjon fra sol og vind globalt?

Det jeg kan si er at i 2015 var den totale bruken av energi direkte eller indirekte til IKT-formål cirka 5 prosent av det globale elektrisitetsforbruket. Estimater viser at denne andelen er forventet å stige til totalt 20 prosent av den globale strømmen innen 2030.  Kilde: ideas.repec.org 

Hva vil innføring av selvkjørende biler bety for strømforbruk til ikt-løsninger- nasjonalt og enten på europeisk eller globalt nivå?

Det er nylige studier på hvilken følger dette vil kunne få. På den ene siden kan automatisering av biler gi positive fordeler i form av økt energieffektivitet og spart tid. Samtidig kan det gi billigere transport som igjen kan øke energibruken til transportformål. Automatisering krever også energi til prosessering av data. Nettoeffekten av selvkjørende biler er derfor uklar.

Hvor stor klimagevinst er det å lagre dokumenter i sky fremfor å sende dem som vedlegg på e-post?

Å legge ved dokumenter som vedlegg til e-post er en 40 år gammel teknologi. I snitt vil en e-post med vedlegg innebære utslipp av 50 gram CO2. Det er mindre enn en importert banan (80 gram), men utslippene er ofte unødvendige. Mange av e-postene med filvedlegg forblir også uleste, og er derfor unødvendig. 

Vanlig datalagring er gjort på brukerens lokale datamaskin. I skybaserte tjenester føres filer over til delte datanettverk, hvor de også prosesseres. Denne løsningen er ikke alltid den mest energibesparende. Det er vist at i noen tilfeller kan energien som kreves for å transportere dataene frem og tilbake faktisk overstige energien for selve lagringen. Derimot kan man vinne på skybasert lagring fremfor lagring på en lokal pc dersom dataene brukes sjeldnere. 

Det er stort fokus på energieffektivisering i bygg, industri og transport. Hva gjøres for å effektivisere energibruken på følgende to ikt-områder: 1) mer effektivt utstyr og 2) 

– redusere behov for lagring gjennom f.eks. Facebook, Instagram og andre sosiale medier? 

Innen IKT er det fokus på hvordan man kan lagre data mye mer effektivt. F.eks. så lærer naturen oss hvordan det er mulig å lagre data i cellen. En celle kan lagre 24 000 ganger mer informasjon enn en CD-plate. Klarer vi å få til DNA-basert datalagring i fremtiden? I våre bøker eller kodelinjer brukes hver bokstav kun en gang. Om vi kunne lest boka baklengs også, kunne vi lagret dobbelt så mye data. I våre datamaskiner har vi kun 0 og 1, mens cellen har fire bokstaver. Ved å innføre flere logiske nivåer for datalagringen, men også å lese dataene på mange flere måter, blir datalagringen mer miljøvennlig og mindre ressurskrevende. Dette er grunnen til at biomimikk er et av de mest fremadstormende forskningsområdene i dag. Hovedbudskapet her er: «Look to nature». 

Grunnet denne faktoren på 24 000, vil dette ha mye mer effekt enn noe annet, som f.eks. å redusere behov for lagring på sosiale medier mer generelt. Det var ingen som brydde seg om DNA-basert datalagring for flere titalls år siden, siden folk ennå ikke var klar over hvilket energiforbruk den fremtidige lagringen ville kunne medføre. 

Hvilke strategier finnes for å stoppe den pågående «tsunamibølgen» av e-søppel som velter inn over enkelte afrikanske land. IT blir ofte pekt på som leverandør av smarte løsninger for det grønne skifte, men er IT også en del av problemet?

En bakdel med e-søppel er at det består av sjeldne jordmetaller, hvor energien som kreves for å gjenvinne de er flere ganger den energien som kreves for å fremstille dem. Det samme er det med kostnadene for gjenvinning av mineralene. Det er ikke veldig økonomisk å gjenvinne, sammenlignet med å lage de fra scratch. Dermed presser dette frem en underskog av dårlige løsninger. Om man ikke får fokus på gjenbruk, men skal ha nytt hele tiden, får man dessverre ikke bukt med problemet. Andre løsninger er å utvide levetiden på elektronikk, og bygge opp elektronikk av mindre farlige mineraler. Miljønøytral elektronikk og IT-utstyr må mer på agendaen. 

Jeg får veldig mange spørsmål om klima og e-post. Lønner det seg å slette e-post, om man skal lage «regler» for å redusere antallet av e-poster som sendes osv. Kan man si noe generelt om dette? 

 Før ble det sagt at man skulle bruke mindre papir, for å spare på ressursene. Nå er det e-posten som utnytter ressursene dårlig. Det blir sagt at hvis hver brite sendte én færre e-post om dagen, ville det spare 16 433 tonn karbon per år, tilsvarende titusenvis av flyreiser til Europa. Dette er selvsagt grove overslag og det er viktig å understreke at dette utgjør en marginal del av Storbritannias samlede utslipp. 

Jeg lurer på hva overgangen fra glødepærer/ halogenpærer til LED-pærer har å si i den store sammenhengen?

Glødelamper utnytter mindre enn 5 prosent av energien de forbruker. Halogenlamper er noe bedre, mens LED bruker opp til 10 ganger mindre energi for den samme lysmengden. Slik sett kan overgang til LED bidra til å redusere teknisk strøm i boliger og næringsliv til en tidel. Lys i boliger står for ca. 4 prosent av strømforbruket i USA. Med LED kunne man kommet ned til 4 promille i stedet. 

Er kryptovaluta som bitcoins noe annet enn energisløsing? 

Det man vet er at det fører til vekst i energiforbruk, og hvis bitcoin var et eget land, ville det vært på listen over de 30 landene med høyest energiforbruk i verden. Spørsmålet er om gevinsten man får av dette energiforbruket kan rettferdiggjøre forbruket. Det er et alternativ til tradisjonell bankvirksomhet. Basert på ulike premisser, er det mulig å argumentere begge veier. Banker har også ressursbruk. 

Hva er forskjell på 3G, 4G og 5G – og senere 6G og 7G? 

En hovedforskjell mellom eldre og nyere generasjoner mobilnett er høyere elektromagnetiske frekvens med høyere overføringskapasitet. Dette vil muliggjøre helt nye teknologier for å prosessere data i realtid, slik at man for eksempel kan få muligheten til å se igjennom rom. 

Økt databruk gir utvilsomt økt strømforbruk og økt utslipp.  Men til gjengjeld laster man ned f.eks. aviser, slik at hele avisproduksjonen + distribusjonen + avfallsbehandling kommer til fradrag i energi- og ressursregnskapet. Blir slike forhold belyst i totalregnskapet ?

Dette er en komplisert problemstilling. På den ene siden fører databruk knyttet til elektronisk distribusjon av f.eks. aviser til at energibruk knyttet til vanlig distribusjon går ned. Det vil i fremtiden bli enda viktigere å se på helheten enn tidligere, nettopp på grunn av kompleksiteten i alle verdikjeder. F.eks. kan distribusjon av vanlig post elektrifiseres, som gjør den utslippsfri, selv om den krever energiforbruk. I tillegg er papir laget av treverk og er dermed et fornybart materiale. Det er dog viktig at papiret kommer fra bærekraftig skogbruk og at papiret er egnet for gjenvinning.