Jeg har en eldre mor i Stamsund i Lofoten. Der får hun ny fastlege hvert halvår. Mangel på fagfolk, stor gjennomtrekk og dårlig legedekning er en utfordring mange distrikt sliter med. 

Ny velferdsteknologi kan hjelpe mange eldre til å bli boende hjemme lenger. Digitale faglige nettverk kan minske avstanden mellom fastlegen i distriktet og eksperten på nærmeste sykehus. Digitalisering kan utjevne forskjeller mellom by og land.

Nylig var jeg og mange av instituttlederne mine ved NTNU IE-fakultetet på regjeringsbesøk. Vi var invitert til kommunal- og moderniseringsdepartementet for å snakke fag og politikk. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland var vert og hun tok imot oss sammen med mange av sine fremste fagfolk.

Det var selvfølgelig en ære. Og alle var nok enige om at det hadde vært en fin tur, som det heter. Det var også en lærerik øvelse for oss akademikere. Politikkutforming er jo ikke akkurat det vi sysler mest med til daglig. Samtidig er vi vant til å tenke på samfunnsverdien av kunnskapen og kompetansen vi sitter på og utvikler. Digitalisering, automatisering, robotisering, kunstig intelligens, elektroniske systemer og framtidens energiproduksjon og overføringer. Dette er teknologi som skal tjene enkeltmennesket og samfunnet.

For at teknologi skal kunne utjevne forskjeller mellom by og land og for at digitalisering skal bli et distriktspolitisk virkemiddel, må teknologien være tilgjengelig. Så enkelt og så vanskelig er det. Vi har verdens nest lengste kystlinje. Vi har en svært desentralisert bosetting. Vi har naturressurser og utviklingsmuligheter langt fra de store bysentraene våre. Men vi har langt fra god nok telefondekning.

Så når distrikts- og digitaliseringsministeren spør: Hva trengs fra politikerne for å realisere nye teknologiske muligheter.  Så blir svaret: God nok dekning.

På NTNU jobber vi nå med å utvikle 5G-applikasjoner og både 6G og 7G ser vi komme. Samtidig går det ikke an å kjøre gjennom hele Åfjord kommune på Trøndelagskysten uten å miste telefonforbindelsen. 

Alle trenger strøm uansett hvor en bor, og dette er et område der det kommer til å skje mye framover, ikke minst i distriktene. Vi snakker om solceller på taket av både hus og landbaserte oppdrettsanlegg. Vi snakker om mikroanlegg og kraftproduksjon hjemme hos folk. Dette igjen vil gi grunnlag for arbeidsplasser både i tilpassing, montering og vedlikehold. 

Vi jobber med et prosjekt kalt den digitale kyst. Autonome skip og mer droneteknologi i frakt av både folk og varer er stikkord her. Da blir det behov for mer standardiserte havner. Det er utfordrende for implementering av ny teknologi at havnene langs kysten i dag både bygges og drives veldig forskjellig. 

Mye av verdiskapingen skjer i distriktene og mer skal det bli. Havvind, havmerder, selvgående skip både til frakt av folk og varer. Dette gir også muligheter for desentraliserte kompetansearbeidsplasser. Vi snakker om store driftssentraler for veg, fisk, vannkraft, vindkraft, overvåking av produksjon. For å få til dette trengs stor overføringskapasitet av data, altså god dekning. 

Det var statsråd, statssekretær og øvrig fagfolk i Distrikts- og digitaliseringsdepartementet helt enige om. 

Men god dekning og digitaliserte løsninger løser langt fra alle utfordringer. En ting er å utvikle alarmteknologien og ved hjelp av kunstig intelligens kunne påkalle hjelp til den gamle alene i Stamsund eller på Dønna. Det må like fullt være varme hender i nærheten som kan rykke ut når behovet er der.