Kunstig intelligens og annen ny teknologi skal løse mange oppgaver for oss i framtiden. Da må teknologien fungere like godt for kvinner som for menn. Det er slett ikke selvsagt.

8. mars markeres FNs internasjonale kvinnedag over hele verden. Temaet i år er at alle generasjoner skal med i likestillingskampen. En forutsetning for like muligheter er lik tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT); – uavhengig av kjønn og rase.

Hva ser den kunstige intelligensen?

Kunstig intelligens brukes i systemer for ansiktsgjenkjenning. Mange av oss låser opp telefonen med et blikk. Sikkerhetssystemer på flyplasser, banker og offentlige bygninger tar i bruk denne teknologien.

Tester har vist at teknologien fungerer best dersom du er hvit mann. Da er treffprosenten 100. Er du derimot kvinne og mørkhudet, virker teknologien i mindre enn 70 % av tilfellene.

Uten å ta diskusjonen om hvorvidt vi ønsker at ansiktet vårt skal bli gjenkjent på flyplasser og i offentlige bygninger, så er det nødvendig å ta diskusjonen om denne teknologiske diskrimineringen.

Smarte algoritmer og kunstig intelligens samler inn data. Dette gjør oss i stand til å få løst mange oppgaver på nye måter. Mulighetene er enorme. Utviklingen skjer fort. Beregningskapasiteten i våre datamaskiner øker, større datamengder kan lagres og bearbeides raskere.

Skal vi lykkes med store omstillinger, trenger vi å ta hensyn til brukerperspektivet. Vi trenger både kvinner og menn til dette arbeidet.

Viktig i helsearbeidet

En amerikansk studie har avdekket at en algoritme, brukt til å finne pasienter med behov for ekstra medisinsk behandling, fikk dårligere treff på de sykeste afroamerikanske pasientene. Teknologien bidro dermed til å opprettholde raseforskjeller i helsevesenet.

På et moderne sykehus ligger pasienter omgitt av utallige instrumenter som måler og lagrer data om tilstanden. Kunstig intelligens brukes for å finne mønster i data og i diagnostisering, for eksempel i deteksjon av kreft. Det bør være en selvfølge at teknologien utvikles for å kunne avdekke både brystkreft og prostata-kreft.  Brystkreft utgjør ca 22% av krefttilfeller hos kvinner.

Mangler i datagrunnlaget

IT-selskapet Amazon jakter stadig på flinke folk. De har utviklet en programvare for å gjøre rekrutteringsarbeidet enklere. En algoritme basert på kunstig intelligens går igjennom en haug med CV-er for å identifisere de som er mest egnet for de utlyste stillingene i selskapet. Programvaren ble «matet med» og lærte av CV-er selskapet hadde mottatt i løpet av 10 år. Ved testing oppdaget Amazon at søknader med ordet kvinne eller kvinnelig, automatisk ble forkastet. Årsaken var at nesten samtlige av CV-ene maskinene hadde lært fra, var fra menn. Amazon forkastet hele programvaren fordi de ikke fant noen måte å lære maskinene å vurdere kvaliteten på søkerne uavhengig av kjønn. 

Intensjoner er ikke nok

Regjeringen la i januar fram en strategi for kunstig intelligens. Norge skal satse på kunstig intelligens på områder der vi har særskilte fortrinn, innen helse, hav, offentlig forvaltning, energi og mobilitet. Her stilles følgende viktige spørsmål: Hvordan sørger vi for at tekno­logien ikke videre­fører og forsterker bevisst og ubevisst diskriminering og forutinn­tatthet?

Det finnes dessverre nok av eksempler på det motsatte. Uten kvinner i bil- eller teknologiindustrien, minker sjansen for at kollisjonsputene er designet for å passe til og passe på en gravid kvinne.

Teknologi med blikk for kvinner og kvinner med blikk for teknologi

I dag er jenter skolevinnere. De blir leger, tannleger, advokater og psykologer. Mange kan velge og vrake i studieretninger. Altfor få velger å studere teknologifag, og det til tross for at bedriftsledere kappes om å sikre seg mastergradsstudenten etter endt studieløp. Ja, konkurransen starter lenge før det. Allerede etter første studieår er disse jentene meget attraktive på jobbmarkedet. De er sikret jobb i en sektor med stadig økende behov for arbeidskraft.

Som krigere i cyberspace

Vi har lest historier om det mørke nettet. Om hvordan hackere finner smutthull i nett-sikkerheten og invaderer menneskers privatliv. Det handler om datainnbrudd, om identitetstyveri, om invasjon av noe av vårt mest private. Ekstra sterkt blir det når ofrene ikke selv er klar over det. Ofte er ofrene unge jenter. 

Vi trenger jenter som både overvåker og utvikler nettet. Vi trenger flere som Mia Landsem, som ved hjelp av kunnskap og utrettelig innsats tar kontrollen tilbake.

Spillverden er laget for gutta. Den bidrar til stor interesse for bruk av dataverktøy og har en selvforsterkende effekt ved at mange gutter søker til IKT studiene.

Jeg trenger hjelp til å få flere jenter til å velge teknologi

Jeg innrømmer det med en gang. Jeg vet lite om hvem det er som leser kronikkene i Dagsavisen, men at en del av dere er foreldre til jenter, stemmer nok. Mange av dere er også opptatt av utviklingen til bedrifter og samfunn, og omgir dere med teknologi både på jobb og privat. De fleste av dere mener nok at en arbeidshverdag blir bedre med en god miks av både kvinner og menn.

Men det er ikke for trivselen på arbeidsplassen at jenter skal velge teknologi, det er fordi det er tvingende nødvendig

Det finnes utallige gode grunner for å velge teknologiutdanning dersom du er jente. For den enkelte venter spennende oppgaver, attraktivt arbeidsmarked og store utviklingsmuligheter.

Skal vi utvikle gode samfunn, med gode tjenester for alle, behøver vi flere jenter. Det er nå en gang slik at de som sitter på den teknologiske kunnskapen har makt til å bestemme hva kunnskapen skal brukes til.

Søknadsfristen til høyere utdanning er 15. april.

Ingrid.schjolberg@ntnu.no

Denne kronikken stod først på trykk i Dagsavisen, 5.mars