En ny geopolitisk situasjon og en voldsom teknologisk utvikling, krever nye tanker og nye verktøy. Dette er viktig og riktig for begge parter, og det er helt avgjørende at det skjer nå.

Derfor inngår Cyberforsvaret og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) et strategisk samarbeid. 

«Cyberforsvaret er spesielt opptatt av å nyttiggjøre seg den teknologiske utviklingen til å styrke norsk forsvarsevne innen IKT i dagens spente internasjonale sikkerhetssituasjon som ventes å vedvare i lang tid.»   (Samarbeidsavtalen side 1)    

Et solid håndtrykk fra Halvor Johansen, sjefen for Cyberforsvaret markerer det strategiske samarbeidet. (Foto: Kai T. Dragland, NTNU)

Forsvaret er i vekst. 

Det er også Cyberforsvaret. Til nå har mye av utviklingsarbeid blitt sett på som et internt anliggende. Forsvarets samarbeid med universitetene har vært begrenset. Med et unntak: Cyberforsvaret har i mange år  hatt et samarbeid med NTNUs cybersikkerhetsmiljø både innen utdanning og forskning. Nå skal dette samarbeidet utvides til å gjelde et stort spekter av fakultetets teknologiområder. De teknologiske endringene er så store og skjer i et sånt tempo, at vi i Cyberforsvaret må tenke bredere, nytt og annerledes. De som mener de har noe å bidra med, de er hjertelig velkomne. 

Sambandet versjon 3.0 

Det er en stund sien kommunikasjon mellom forsvarsenheter var prisgitt grønnkledte kvinner og menn ute i terrenget med ryggsekken full av mobilt sambandsutstyr. Sambandet eksisterer fortsatt og er på mange måter forløperen til Cyberforsvaret. Cyberforsvaret i dag er en egen driftsenhet med ansvar for kommunikasjon og IKT innen forsvaret. Det går på alt fra digitalisering av drift, til å sikre /beskytte forsvarets interne IKT-systemer mot angrep utenfra. Cyberforsvar er også et eget område innenfor NATO.

I sentrum av utviklingsarbeidet

Forsvarlig bruk av kunstig intelligens vil være en nøkkel både i forsvaret og i det sivile. På dette fagområdet har NTNU tatt på seg ledertrøya. Vi kan ikke lykkes med kunnskap for en bedre verden uten at vi har hode, hender, hjerte og teknologi på plass i dette arbeidet.  

Elektrifisering, digitalisering, kvanteteknologi, autonome fartøyer, nanoteknologi, kybernetikk, kryptologi, cybersikkerhet og kommunikasjonsteknologi. Dette er viktige fagområder fra de sju instituttene som IE-fakultetet består av og som alle kan ha en relevans for forsvaret. I første rekke peker avtalen spesielt på kunnskap og kompetansedeling knyttet til kunstig intelligens, cybersikkerhet og digitalisering, men dette kan utvides fordi disse områdene allerede er tett knyttet til hele IEs fagfelt. 

Langsiktig og forpliktende

Vi snakker om en åtteårig forpliktende avtale om samarbeid ut fra et felles ønske om utdanning, utvikling og deling av kunnskap og kompetanse innen områder med felles nytte og interesse. Behov for digital trygghet er grunnleggende i samfunnet. NTNU har behov for økt innsikt i de utfordringene som Cyberforsvaret møter i utviklingen av neste generasjons forsvar. 

Mer folk

Dette er ikke en avtale som handler om ressurser først og fremst. Det handler felles samarbeid om master- og doktorgradsoppgaver og forskningsprosjekter. Det kan for eksempel være å samarbeide om gode søknader til nasjonal og internasjonale forskningsprogrammer.  

Slik den ligger i dag, er avtalen innrettet slik at vi forplikter oss til et samarbeid. Vi ønsker å utvikle prosjekter og de prosjektene vi utvikler skal samordnes under denne avtalen. 

Vi sier ikke nøyaktig på hva dette går på, fordi det er ikke utviklet ennå. 

Verden endres

Nylig deltok prodekan Toril Hernes ved NTNU på et dialogmøte om forskning med blant andre forsvarsminister Bjørn Arild Gram og ministeren for forskning og høyere utdanning Oddmund Hoel. Bakteppet var en historisk satsing på forsvaret og det faktum at Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har anbefalt at sivile forskningsmiljøer bør bli mer brukt innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap. 

  • Så langt vi kan se fremover vil vi møte en annerledes verden enn før, og det skjer med en teknologisk utvikling i land som ikke vil oss vel. Vi kan ikke komme dit at det er kun de som behersker de teknologiske løsninger. Det er en erkjennelse av at forsvarssektoren ikke kan møte den utfordringen alene.  (Sitat Bjørn Arild Gram i Khrono 11.11.2024) https://www.khrono.no/ber-regjeringen-om-600-nye-oremerkede-phd-stillinger/917950

God timing

Sånn sett kunne ikke timingen ha vært bedre. Nå handler det om å få satt alle gode intensjoner om til faktisk handling.  Det handler om forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap. I digitale muligheter, ligger det også trusler. I cyberspace er ofte sivile og militære mål smeltet sammen. Det å ta ut strømnettet, vannforsyninga, mobilnettet  eller en helsetjeneste kan være et ledd i en krig, eller et sivilt hackerangrep. Uansett trenger vi å forberede oss. I så måte er en slik historisk samarbeidsavtale en god start.