Vi er inne i en brytningstid vi knapt har sett maken til siden den industrielle revolusjon. Den digitale utviklingen går så fort og er så inngripende at den påvirker livskvaliteten og arbeidshverdagen vår. Henger vi med?

Min mor er 82 år og digital. Hun googler, betaler regninger, bestiller apotekervarer og legetimer. Hun bruker HelsaMi, og som nyoperert er det genialt å ha tilgang til informasjon om både operasjonen og oppfølging. De digitale løsningene gjør livet mye enklere for både henne og oss.

Vi er digitale i Norge og stolte av det. Det gjør oss til et av verdens mest effektive samfunn. 

Digital livskvalitet er når verktøy og løsninger gjør ting enklere for oss og gjør oss tryggere. Da har vi oversikt og kontroll og navigerer naturlig mellom den analoge og digitale verden.  

Generasjon Z – den første heldigitale generasjonen – vokst opp med en telefon i hånda og en datamaskin i fanget. De møtes like ofte i digitale rom som på lekeplassen, idrettsplassen eller ungdomsklubben. De har egne digitale versjoner av seg selv, en avatar, som de bruker i ulike plattformer. De har språk som er bilderikt (emojiene sørger for det), mens adjektivene har forsvunnet på veien.  

Generasjon Z er opptatt av mental helse og har kanskje et noe pessimistisk fremtidssyn. De tror ikke vi kan klare bærekraftsmålene eller løse klimautfordringene. Likevel er de ambisiøse og endringsorienterte. Det gir håp. 

Vi får stadig endret arbeidshverdagen gjennom nye digitale verktøy. ChatGPT vil bli et slikt verktøy som vi ennå ikke helt vet hvordan vi skal håndtere. Ved hjelp av store søkemotorer og kunstig intelligens kan ChatGPT gi oss svar (og gjerne utfyllende svar)  på det vi lurer på. Så pass troverdige svar at elever og studenter har brukt det i besvarelser og fått gode karakterer. Det vil endre skolen, samfunnet og bidra til automatisering av flere arbeidsoppgaver, og med det følger utfordringer og dilemma. Det stiller store krav til oss for at vi skal henge med. 

Kommunalråd Ola Lund Renolen deltok på femårsjubileet til laboratoriet for kunstig intelligens på NTNU i høst. Der sa han følgende: «Menneskehjernen er utvilsomt fantastisk, men vi trenger kunstig intelligens. Noe må løse oppgavene til de 1000 ansatte vi ikke får tak i. Og ja, jeg sa noe og ikke noen.» Bakteppet var den kommende eldrebølgen. Kan vi digitalisere oss ut av den? Bedre diagnostisering, erfaringsoverføring, planlegging av omsorgtjenester og operasjoner. Helsepersonellkommisjonen slår fast at det ligger store gevinster i digitalisering av helse- og omsorgstjenesten. Digital kompetanse er en viktig forutsetning. 

Aldri har det vært så stort behov for IKT-kompetanse og teknologer. 

DigitALL er tema for FNs kvinnedag 8.mars. Det for å understreke hvor viktig det er å ha med kjønnsperspektivet når vi skal tenke teknologiutvikling. 

Det er på tide med større menneskelig perspektiv på de samfunnsendringene vi står midt oppi. 

Gode samfunn er tuftet på involvering, tillit og engasjement.  Det rokker ved hele grunnmuren i et demokrati når halvparten ikke har tillit til at valg har gått riktig for seg. Lar vi nettroll drepe engasjement og vilje til å ta på seg oppgaver på vegne av felleskapet, har vi skaffet oss et demokratisk problem vi neppe overskuer konsekvensene av. De siste årene har stadig flere av våre unge politiske talenter valgt å forlate politikken. Det er det sikkert mange årsaker til, men gjennom å eksponere seg blir de også skyteskive for netthets og digital mobbing. 

Behov for trygghet er noe av det mest grunnleggende for oss mennesker. Det gjelder selvfølgelig også digitalt. Både som samfunn og enkeltpersoner må vi ha verktøy som kan stoppe hackeren, svindleren og nettovergriperen. Noe eller noen må kunne avsløre den falske tolvåringen på 46 som chatter med din høyst ekte tolvårige datter.

Vi trenger trygghet for at også fakta er det de gir seg ut for å være.  Fake news har blitt et begrep vi alle kjenner til, men det blir stadig vanskeligere å skille det som er ekte fra det som ikke er det.

Derfor er det ekstra viktig at jenter studerer teknologi vi må ha mangfold i bakgrunn, ideer og innfallsvinkler for å kunne håndtere morgendagens digitale utfordringer og løsninger. 

Selv er jeg kvinne, dekan og robotprofessor. Jeg fascineres og begeistres av de mulighetene nye teknologiske løsninger kan gi oss. Hva kan vi gjøre raskere, smartere, tryggere og mer bærekraftig? 

Vi må la teknologien løse det den kan, og samtidig ha nok kloke hoder, varme hender og hjerter til å sørge for resten. 

Det er i dette landskapet vi må definere og skape digital livskvalitet uten å gå på bekostning av den analoge.  Jeg heier på et digitalt Norge – vi henger med. 

Kronikken var først publisert i Adressa.no 08.03.23