Det som tidligere het Institutt for elkraftteknikk heter nå Institutt for elektrisk energi. Navneskiftet har blitt behørig markert med en egen navnefest for gjester, studenter og ansatte.

Dei taktlause
Dekan Ingrid Schjølberg og styreleder Aslaug Hagestad Nag
Instituttleder Anngjerd Pleym
Trond Toftevaag drar oss igjennom 122års historie
Stinn brakke

Instituttleder Anngjerd Pleym skrev i en kronikk i Adresseavisen samme dag om noe av de mange endringene dette fagfeltet er en viktig del av.

Digitalt, grønt skifte mulig uten elektrisk energi?

Vi må ikke slutte å elektrifisere selv om strømmen er dyr. Elektrifisering er nøkkelen til grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp. 

Verden omkring oss er i endring. Det er krig og energikrise i Europa og her hjemme har vi rekordhøye strømpriser. Samtidig ser vi at noe er i ferd med å skje med klimaet. Klimaendringene får konsekvenser for folk og natur. 

Det trengs løsninger på de akutte problemene Europa og Norge opplever. Som energinasjon må Norge også evne å tenke langsiktig og nytt om produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk energi. Dette er nødvendig for å ta vare på klimaet og naturen omkring oss. På mange områder er elektrifisering en viktig del av løsningen.

Norge er et foregangsland for elektrifisering. Vi har verdens største elbilpark i forhold til antall innbyggere, og har kommet langt i elektrifisering av ferjer, busser og lastebiler. Nordmenn er kanskje ikke mer miljøbevisste enn andre, men vi har hatt politikere med vilje og evne til å lage ordninger som har bragt oss dit vi er. Samtidig har det vært en rivende utvikling på teknologisida fram til dagens moderne elektriske biler. Men vi er langt ifra i mål. For at vi skal komme enda lenger behøves både videre teknologiutvikling og fortsatt politisk vilje. Og ikke minst en infrastruktur som gjør det mulig å lade store og små kjøretøy der det trengs.

Du så kanskje serien «Kortbaneliv» på NRK? Der ble vi kjent med livet på flyplassene på kortbane-nettet i nord og den livsnerven dettet nettet utgjør. Om noen år kan det være elektriske fly som letter og lander på disse flyplassene. Widerøe har ambisjon om ni-seters elektrisk fly innen 2026, Avinor om helelektrisk luftfart innen 2040. På NTNU har vi nå en betydelig satsing på dette området.

Stabil og sikker tilgang til elektrisk energi er vesentlig for all videre samfunnsutvikling. I et av mange intervjuer med ukrainske sivile var mangel på strøm et tema. Journalisten fokuserte på mangel på varme og lys, men ukraineren fortalte at det største problemet var at han ikke fikk ladet mobiltelefonen. Telefonen er hans kilde til kontakt med familien og til nyheter om det som foregår. Et digitalisert samfunn klarer seg ikke uten elektrisk energi. Hva skjer med telesystemet og annen kritisk infrastruktur om strømmen ikke er der? 

Kraftnettet vårt er ryggraden i elektrifiseringen samfunnet trenger og en vesentlig brikke i en stabil og sikker forsyning av elektrisk energi. Store strømprisforskjeller mellom landsdeler har tydeliggjort at det kraftnettet vi har i dag neppe er i stand til å dekke de behovene samfunnet har framover. Skal vi få til elektrifiseringen må vi utnytte det kraftnettet vi allerede har bedre. Vi må også bygge nytt nett på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Da trengs det kunnskap på flere områder – ikke bare de tradisjonelle elektrofagene, men også innenfor styringssystemer, sensorteknologi m.m. Og det trengs folk! Energi- og kraftbransjen er den den sektoren med størst vekst i antall utlyste stillinger akkurat nå. Økningen er på 40% i forhold til på samme tid i fjor. Vi ved NTNU utdanner kloke, unge hoder som skal fylle disse stillingene. 

Skal vi lykkes med elektrifiseringen og med å skape nye arbeids­plasser etter oljen må vi bygge mer fornybar kraftproduksjon i Norge. Dette bidrar til å sikre velferden vår i framtida.

Framtida er elektrisk og digital. Strøm i betydningen grønn elektrisk energi, er et stort gode som skal bidra til at vi kan nå klimamålene våre og samtidig ivareta naturen. Dette godet må forvaltes godt. Vi må bruke strømmen smart! Kunstig intelligens kan bidra til bedre styring av både produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk energi. Digitaliseringen av fagfeltet baner veg for nye forretningsmuligheter. Vi må lade elbilen når strømmen er billigst, uten selv å behøve å følge med på når det er. Varmvannstanken kan styres til billige perioder og det samme gjelder i noen grad romoppvarming. Kunstig intelligens kan også bidra i planlegging av kraftproduksjon slik at vi får mest mulig ut av det vannet vi har i magasinene våre.  

Med de høye strømprisene kan det være lett å tenke at vi må sette elektrifiseringen på pause. Vi må ikke la oss skremme til å sette oss i en krok og slå av lyset. Vi må heller utvikle smarte og bærekraftige løsninger på utfordringene. 

Da Elinor offentliggjorde nyheten om bygging av en gigantisk batterifabrikk i Orkland nylig, ble nærheten til fagmiljøene på NTNU løftet fram. Direktør Terje Andersen sier det sånn: «Derfor er det også en vanvittig riktig plassering, fordi vi har veldig tette bånd til Sintef og NTNU-miljøet som er et av Europas ledende teknologimiljøer». (NRK) “Nærheten til NTNU, Sintef og andre kompetansemiljøer, med teknologihovedstaden Trondheim bare en halvtimes kjøretur unna, gjør at Elinor Batteries vil være svært godt posisjonert sammenlignet med mange andre batteriinitiativer, sier Lånke fra Norsk Industriutvikling.”  (Midt-Norsk næringsliv 11. januar)

Jeg er leder ved det som inntil nylig het Institutt for elkraftteknikk på NTNU. Instituttet har eksistert i 122 år og vært en stor bidragsyter til at vi har den elektrisitetsforsyningen vi har i landet vårt. Nå heter det Institutt for elektrisk energi. Dette er fordi vi anerkjenner at produksjon, transport, handel med og bruk av elektrisk energi er helt vesentlig for å nå klimamål, skape velferd og gode liv. Behovet for arbeidskraft, forskning og kompetanse er stort. Institutt for elektrisk energi ser fram til å bidra.

Alle foto: Kai T. Dragland, NTNU