Refleksjoner etter et besøk hos broderfolket.

Jeg har besøkt Kungliga tekniska høgskolan (KTH) i Stockholm og blitt imponert. De ligger høyt oppe på den internasjonale rankingen over universiteter og bidrar til å flytte forskningsbarrierer.

KTH er et ledende tekniske universitet i Sverige og vi hadde mye å snakke sammen om. Vi snakker samme språk, har samme utdanningsmønster og deler mange av de samme utfordringene.

Ulike styrker

Vi på NTNU har kunnskap for en bedre verden som vår ledestjerne og lever og forsker tett på samfunnet. Vi er opptatt av samfunnsverdien og hvordan ny kunnskap og ny teknologi fort skal kunne tas i bruk.

På KTH er fokuset litt annerledes. Her jobbes det mer for å utvikle selve måten vi forsker på, for å forsterke det vitenskapelige grunnlaget. Det skal så igjen bidra til å nye ideer, bedrifter eller måter å løse ting på. Men først blir det delt i vitenskapelige publikasjoner, må vite.

Jeg hadde ledergruppen min med meg på besøket til KTH, og mange av dem har bankende forskerhjerter. Det var nok ikke fritt for at de banket litt ekstra for den svenske modellen.

Kommunisere og tilgjengeliggjøre

På KTHs visualiseringslab gjorde simuleringsteknologien formidlingsjobben på en utmerket måte. Vi møtte stormen Lothar og kunne følge en superkomputer i arbeid. Kart, terreng, vær, klima og sesong. Visualisering fikk oss til å se og forstå hva som hadde skjedd og hvor viktig slike teknikker kan være i framtidig varsling og håndtering av ekstremvær.

Med 3D-briller på fikk vi reise lenger enn til evigheten. Forbi stjerner og planeter, gjennom galakser og tilbake igjen. Ingen av oss kommer til å glemme den turen. Det forteller noe om hvilken kraft som ligger i visualisering og hvilket verktøy det er for forskere å kunne visualiserte data på en slik måte.

130 millioner SEK til kunstig intelligens

Noe av det første vi la merke til på KTH, var hvor vakkert det var rundt oss. Flotte bygg og fasiliteter, laboratorier, fellesarealer og allrom. Noen var gamle, andre var langt nyere. Ord som arealknapphet, trangboddhet eller vedlikeholdsetterslep var ikke en del av det svenske vokabularet.

Digitalisering og kunstig intelligens er selvsagt like aktuelt i Sverige som her på berget og det satses stort. Når vi besøker deres AI-lab, fellesarealer for forskning på kunstig intelligens, får vi vite at den svenske staten bevilger 130 millioner svenske kroner årlig for en slik infrastruktur. Og ja, vi ble imponert.

Er alt så mye bedre der da?

Vi står overfor mange av de samme utfordringene og vi har mye å hente på å snakke sammen. Ikke bare om bedre forskningssamarbeid, men også om morgendagens undervisningsformer. Kanskje kan vi utvikler systemer som gjør det lettere for studentene våre å ta deler av utdanningen sin i nabolandet? Kanskje kan vi trekke større veksler på utvikling av nye undervisningsmetoder?

Om svenskene slår oss på publiseringspoeng, så slår vi dem i måten vi leder og driver universitetshverdagen på. Gamle tunge universitet og høyskoler må også evne å utvikle sin egen organisasjon og profesjonalisere driften av den.

Det handler om folk

Det handler om studentene og de ansatte. Utfordringer med å rekruttere og beholde dyktige ansatte, deler vi. Konkurransen om arbeidskraft er stor og kravspesifikasjonen søkerne skal fylle, kan virke avskrekkende. Vi bør vel lokke mer og skremme mindre. Er vi for lite flinke til å tydeliggjøre hvilke flotte organisasjoner/institusjoner vi representerer? Rett og slett hvor fabelaktig det er å stå på skuldrene til mer enn hundre år med høyere utdanning og skulle bidra til kunnskap og teknologi for en ny tid?

Pandemien har holdt oss hjemme. Gjennom å møtes igjen, kan vi igjen trekke veksler på hverandre. Det er bra det.

PS. Når det kommer til kanelbullar, slår de oss svenskene. Der er de noen racere.