I dag ble det klart at jeg får fortsette som dekan i fire år til. Det er jeg veldig glad og motivert for. Daværende rektor Gunnar Bovim måtte nesten overtale meg til å søke dekanstillingen ved IE-fakultetet for halvannet år siden. I og med at stillingen ble lyst ut midt i perioden, gikk ikke jeg rundt med en dekan i magen.  Det endret seg fort.

Det å være dekan for et fakultet med 8.100 studenter, over tusen ansatte og 38 studieprogram er givende, veldig givende. Jeg får brukt meg selv og blir utfordret både menneskelig og faglig.  

Jeg gikk til oppgaven med en tanke om å bidra til god samhandling mellom menneske, maskin og samfunn. Det betydde å forsterke bevisstheten om samfunnsverdien av det vi gjør. Vi står med begge beina i en digital, grønn omstilling. Vi løser flere og flere oppgaver digitalt, automatisk eller maskinelt. Andre vil kanskje si: Flere og flere oppgaver blir løst for oss. Samtidig skal vi handle bærekraftig, fornybart og på en måte som gagner hele kloden. Og vi er sent ute.

Det gjør godt å vite at fagmiljøene på IE-fakultetet kan bidra til dette.

Studentene er min store motivasjon og drivkraft. Nysgjerrige, utfordrende, løsningsorienterte, modige og utålmodige. Jeg skal være så ærlig å si at jeg savner veilederrollen, men passer på å ha god studentkontakt på andre måter. Det er helt avgjørende for meg at studentene skal ha det bra. Sånn sett har det siste året vært krevende. Vi kan risikere å ha studenter som går glipp av sosiale møteplasser, engasjerte gruppe-diskusjoner, felleskap, latter og utvikling. Alt dette som vi ser og husker, når vi tenker tilbake til studietiden.  Det bekymrer meg veldig.

Etter inspirasjon fra fagmiljøene på Gjøvik, gikk vi i høst i gang med å etablere såkalte kull-koordinatorer. Det er en kontakt mot studentene for å fange opp menneskelige og faglige forhold. Ordningen har ikke satt seg helt, men vi ser et helt klart behov for å gjøre mer for å opprettholde motivasjon og studenttilfredshet, når studiehverdagen nå er så annerledes. 

Til høsten går vi i gang med to nye studieprogram. Elektrifisering og digitalisering og Automatisering og intelligente systemer. Vi har fått flere nye studieplasser, samtidig som vi også får flere og flere forskningsprosjekter. Et av høydepunktene så langt, var da vi i juni fikk tildelt hele fire nye senter for forskningsdrevet innovasjon. Vi vokser. Det betyr at vi trenger mer plass, folk og praktisk tilrettelegging. 

Det er en av grunnene til at jeg nå er i gang med å strømlinjeforme organisasjonen.  Vi er åtte institutter om kan ha mye å hente på å lære av hverandres beste praksis. Jeg har en ambisjon om å få til en bedre samordning i løpet av denne perioden som dekan.

Når jeg nå ser fram mot fire nye år i dekan-stolen, vil jeg gjerne takke for gode og konstruktive råd på vegen hit. Folk begynner gjerne å trekke på smilebåndet, når jeg sier jeg er utålmodig. Ja, jeg er det og det kan kanskje oppleves som krevende. Men den som ikke vil noe, får heller ingen ting gjort.