Statsbudsjett og statsrådsbesøk

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland besøkte oss i dag for å presentere regjeringens digitaliseringspakke i statsbudsjettet. Her er mitt innlegg.

Statsråd, rektor, gjester!

Dette er stas. Digitaliseringspakke i statsbudsjettet. Vi, her på NTNUs fakultetet for informasjonsteknologi og elektroteknikk,  er utrolig glade og stolte for å få være vertskap når statsråden presenterer digitaliseringspakken.

Jeg er ubeskjeden nok til å minne om at i disse gangene utenfor finnes landets fremste fagmiljø innen datavitenskap, kommunikasjonsteknologi og kunstig intelligens. 

Og her hos oss synes vi det var veldig flott da Norge fikk en egen distrikts- og digitaliseringsminister. For distrikt og digitalisering henger tett sammen: digitalisering utjevner forskjeller mellom folk, og mellom by og land. 

Den digitale bølgen slår nå inn over oss, og vi hiver oss på godt hjulpet av pandemien; –  både offentlig sektor, næringsliv, og så her, i universitetssektoren.

Vi er så utrolig glad for at regjeringen har valgt at Norge skal bli med i Digital Europe Program. Det er så riktig. Norge er et lite land og dette gir oss muligheten til å samarbeide med Europa innen digitalisering. 

Selv om det koster å delta, vil vi få store verdier tilbake. Disse pengene vil gå til å levere tjenester og kompetanse til små og mellomstore bedrifter og til offentlig sektor. 

Når Norge er medlem, så kan norske fagmiljøer søke om å drive såkalte digitale innovasjonshuber som skal tilby kompetanse og tjenester innen stordata, cybersikkerhet og kunstig intelligens. Det er avgjørende for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv og offentlig sektor. Denne kompetansen er svært viktig i en digital omstilling.

Disse digitale innovasjonshubene blir knutepunkter, en organisasjon, en arena som gir tilgang til store felles fasiliteter og ressurser i Europa. Digital omstilling er ikke uten finansiell risiko. Det skal investeres mye, og det må investeres smart. 

Derfor vil det være viktig å ha huber hvor man kan stressteste løsninger (test before invest) som for eksempel i «den digitale laben» her hos oss. 

Vi ved NTNU har ambisjon om å lede et slikt knutepunkt og bidra til digital innovasjon og nye arbeidsplasser.

Nå satses det for fullt på 5G, og Trøndelag er en pilot.  Jeg deltok i går på en telekomkonferanse, og 5G var en tydelig prioritering for alle telekomselskapene. Og her på NTNU, rett borti gangen –  jobber vi med utvikling av 6G og 7G. Det er flott å bidra til å flytte forskningsfronten, også med tanke på utbygging av nettet og nye tjenester. 

Bredbånd til alle er viktig  fordi digitalisering utjevner forskjellene mellom by og distrikt og gir tilgang til kompetanse uansett hvor du bor.  

Dagens kommunikasjonsteknologi gir mulighet for andre valg, fordi teknologien gjør det mulig for oss å være på hjemmekontor om vi bor  på Oppdal og jobber i Rørvik. 

Det er ingen som har oversikt over hvordan  kommunikasjonsteknologien vil endre verden de neste årene. 

For eksempel vil bredbånd være svært viktig i fremtidig mobilitet med større grad av autonomi både på vei og sjø.

For at digitalisering skal bli et distriktspolitisk virkemiddel, må teknologien være tilgjengelig. Så enkelt og så vanskelig er det. Vi har verdens nest lengste kystlinje. Vi har en spredt bosetting. Vi har naturressurser og utviklingsmuligheter langt fra de store bysentraene. Men vi har langt fra god nok dekning. Satsingen på bredbånd er viktig.

Digital omstilling er grønn fremtid. 

Samtidig vet vi at utslipp fra IKT bransjen øker. Vet dere at nedlasting av online video utgjør 1% av de globale utslippene? 

Det betyr at vi også må tenke energieffektivisering. Ikke bare bytte lyspærer, men se på hele systemet, fra hvordan vi setter sammen elektroniske komponenter til høynivå på programmering av systemer. 

Det kreves også politisk hjelp for å redusere utslipp fra dingser og IT,  og bærekraftig IT er en viktig satsing her hos oss. 

Digital omstilling er grønn fremtid. I alle fall hvis det gjøres riktig. Sånn sett bør også klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn være begeistret over digitaliseringspakken, fordi den kan bidra til vi når klimamålene. 

Sist vi var så heldige å ha besøk av statsråden, fikk du høre om hvordan TrønderEnergi har et helt team av folk med kompetanse innen kunstig intelligens. KI inflitrerer alle områder. KI er intelligens skapt og utført av datamaskiner. Intelligente datamaskiner analyserer og lærer av data og tar avgjørelser basert på det.  For å utnytte KI-algoritmer må man ha data. Helst store mengder data og av høy kvalitetet. Tenk på hva man kan gjøre innen diagnostisering av sykdommer med helsedata. Det er utrolig viktig for oss på NTNU at regjeringen tar verdien av data på alvor. Det er avgjørende for at vi skal kunne drive grunnleggende forskning på KI.

Det å utdanne  studenter innen IKT er viktig fremover. Vi har gode søkertall men vi får ikke dekket etterspørselen. Senest forrige uke hadde jeg besøk av et stort norsk selskap som sa: kan dere ikke utdanne flere?

Jenter og gutter må fortsette å velge realfag.  Vi skal bidra til god læring og godt studentmiljø selv om mye undervisning er digital.  Psykisk helse er og blir en del av studiehverdagen.  Det er flott at regjeringen også øker fokuset på psykisk helse blant ungdom. 

Det er ungdommen som skal ut og utvikle de nye digitale løsningene og ha med seg riktig kompetanse ut i arbeidslivet. Et av våre siste bidrag er nytt bachelorprogram: digital elektrisk energi. 

Fremtiden er fornybar, elektrisk, smart og digital. 

Tusen takk til statsråden og vi ser frem til videre samarbeid.